Bokelskere.no

Da håper jeg vi møtes under nye leserunder senere, Randi!

Kan det være denne tråden?

Jeg har et vagt minne om hva du mener, men når jeg går tilbake i tid og ser hvilke tråder jeg har startet, så finner jeg den ikke. Kanskje det var noen andre som startet den. Har søkt på forskjellige ord og kombinasjoner, men dessverre.

Veldig bra, Torill.
Jeg vet ikke om du så det, men jeg følger med fra sidelinjen denne gangen. Ble så begeistret for Olav Duun at nå går jeg straks i gang med "Juvikfolke".

Lykke til!

Jeg sender deg de beste ønsker for en rask og god bedring, Kjell. Du har ingenting å beklage, snarere skal du ha stor takk for innsatsen så langt.

Jeg hadde tenkt å stå over denne gangen. Det er ikke så lenge siden jeg leste vinnerboken, "Drep ikke en sangfugl", og forrige runde gjorde meg Duun-frelst. Nå er det "Juvikfolke" som står for tur. Ønsker dere andre masse lykke til med en meget god bok. Jeg vil følge med på diskusjonen.

Det usynlige fjellet har jeg stående ulest hjemme i bokhylla, har satt opp en leseliste for i år og der står den, jeg er spent.

Romanen til Olga Tokarczuk lastet jeg ned på engelsk rett etter at hun fikk Nobelprisen. Jeg tror jeg ga den en femmer på terningen, men ligger nok etter min mening nærmere fire.

For tiden leser jeg tre bøker. Mr Mercedes av Stephen King. Den har jeg nettopp begynt på, så jeg mener ikke så mye ennå. Dernest The Great War for Civilization - The Conquest for the Middle East av den anerkjente britiske journalisten Robert Fisk. Han skriver genuint og godt om Vestens evigvarende makt og streben etter andre lands naturressurser. Boka er på nesten 1400 sider, så den kommer til å være med meg en stund. Apropos naturressurser; Donald Trump uttalte nylig på Cnn at han var klar for å trekke alle tropper ut av Midtøsten og begrunnet det med at de nå var blitt selvforsynt med gass og olje... At han sier akkurat hva han tenker og mener, skal han ha for.

Donald Trump har vært mye i tankene og på netthinnen min de siste månedene, jeg har intensivt fulgt høringer og riksrettssaken på Cnn og lest flere bøker, den jeg leser nå heter The Cult of Trump - A Leading Expert Explains How the President Uses Mind Control av Steven Hassan. Veldig interessant. Jeg har personlig nok erfaring til å påstå at mannen er en fullblods psykopat og kanskje en av de farligste verdensledere vi noengang har hatt. Dessverre har jeg stor tro på at han vil bli gjenvalgt.

I går så jeg et intervju på Cnn av Isabel Allende i forbindelse med den nye romanen hennes og naturlig nok kom de inn på Trump, hvorpå hun sier: "Donald Trump makes me sick". Håpet er at mange nok føler det samme og møter opp for å stemme til høsten.

Ønsker dere alle en fortsatt god helg!

Hvis jeg hadde hatt en "gleder meg til å lese" bokhylle, så hadde Robertson Davies stått der. Du og Annelingua gjorde meg nysgjerrig på han for noen år siden og jeg fant og leste en norsk oversettelse av den første i "The Deptford Trilogy" på nasjonalbibliotekets nettside. Det ga mersmak. Nå har jeg skaffet meg hele trilogien i tillegg til "The Cornish Trilogy". Mange av Robertsons romaner ligger nå på iTunes til under 20,- pr stk.

Jeg leste at han selv var motstander av at bøkene hans skulle gis ut som e-bøker, og lenge fikk han viljen sin, men ikke nå lenger, heldigvis.

Jeg har ikke lest noe av ham, men har sjekket ut litt, og det ser ikke ut til at flere er oversatt enn de du lister opp her.

Rekkefølgen på Logan McRae ser riktig ut, og han har hittil skrevet 12 bøker i den serien. Jeg vil virkelig anbefale deg og prøve ut en engelsk utgave, du behøver ikke skjønne alt for å få godt utbytte av boka. De engelske utgavene kan du bestille på ark.no eller i butikk. Leser du e-bøker finner du de på amazon.com.

Når det gjelder Ash Henderson har han bare skrevet to. "Hilsen fra de døde" er den første.

"Et dødelig mørke" ser ut til å være en enkeltstående roman.

I mål – to måneder etter dere (og det er ikke bokens feil).
Jeg likte etter hvert denne forunderlige, springende og mangfoldige boken godt. Full av skarpe og originale observasjoner og refleksjoner. Reise og alle typer bevegelse er en rød tråd. Noen har pekt på flere tråder (hvaler, havguden Poseidon, mm).

Selv finner jeg at kropper, levende og døde, er et tema som går igjen. Tokarczuk forteller fra flere anatomiske og patologiske museer rundt i verden. Disse er listet opp bakerst i boken i en itinerarium (reisehåndbok fra oldtiden og middelalderen med beskrivelser eller kart). Jeg-personens reisehåndbok? Litt morsomt at jeg har besøkt et av dem, Narrenturm – Patologisch-anatomiches Bundesmuseum i Wien (vil besøke flere om jeg får anledning).

Jeg er lar meg begeistre av forfatterens beskrivelser av de anatomiske kartene og de patologiske preparatene; hvor imponerende detaljert og korrekt (så langt jeg kan bedømme) hun beskriver disse. Fascineres av hennes evne til å se skjønnheten og dybden i kroppsdeler og i misdannelser, som vanligvis oppfattes som groteske. Tilfeldigvis leser jeg i parallell Medisinens historie av Nils Uddenberg. I den er en av Vesalius’ anatomiske plansjer gjengitt, et kunstverk! (omtalt på s. 180) Detaljert, informativt og vakkert.

Tokarczuk tegner inngående bilder av kroppen til flere av sine personer, for eksempel den gamle professorens i kapitlet «Kairos» (s. 358). Her vil jeg spesielt trekke frem beskrivelsen av professorens død, av blødningen i hjernen, hvordan blodet, som et hav, skyller over og drukner alle den døendes minner (s. 384). Originalt og utrolig fascinerende.

Jeg har spurt meg selv underveis om sammenhengen mellom bokens hovedtema, bevegelse og alle disse kroppslige fenomenene. Er det så opplagt som at i en levende kropp er alt i bevegelse, i en død stillstand? Hører gjerne om noen av dere har synspunkter på dette.

Et par sitater i sakens anledning:
«Jeg tror også at verden får plass inne i oss, i en fure i hjernen, i konglekjertelen (epifysen, viktig blant annet i reguleringen av døgnrytmen), at den sitter i halsen, denne globusen. Egentlig kunne man bare hoste og spytte den ut.» (s. 56)

«Alle vet jo at det virkelige liv utfolder seg i bevegelsen.» (s. 57)

Så spesiell at jeg ikke drister meg til terningkast.

Det er noen år siden jeg leste denne nå - men det er så absolutt en roman man ikke glemmer. Det var en berikelse å lese den - den viser oss betydningen av åpenhet, og den hjelper oss å fokusere på dette med menneskeverd.....mer om denne i Reading Randi

Vi leste «Løperne» i Kjells lesesirkel i november 2019. Denne lenken fører til alle debattinnleggene.

Vi leste «Løperne» i Kjells lesesirkel her på bokelskere.no i november 2019. Dvs. jeg falt av lasset (av årsaker som ikke har med boken å gjøre). Nå nærmer jeg meg slutten på denne forunderlige og fascinerende romanen(?), som jeg fortsatt har et litt ambivalent forhold til. Om du er interessert, finner du alle debattinnleggene i vår lesesirkel her.

Jeg synes du gir en god beskrivelse av boken. Selv ble jeg særlig oppslukt av beskrivelsene av de patologiske preparatene og anatomiske tegningene; forfatterens evne til å se skjønnheten og dybden i disse. Tilfeldigvis leser jeg i parallell Medisinens historie av Nils Uddenberg. I den er en av Vesalius’ anatomiske plansjer gjengitt, et imponerende detaljert og vakkert kunstverk (omtalt på s. 180 «Løperne»). Olga Tokarczuk er åpenbart en kunnskapsrik og belest kvinne.

Saktegående krim med idyllisk bakgrunn.

Sverige er kjent for god krim, både når det gjelder bøker og Tv. De skaper gode intriger og ofte realistiske plot, som gjør de fleste hekta fra første stund. En av mine favorittserier fra Sverige er Beck, de første sesongene. Veldig spennende, men samtidig så enkelt.

Skuffende krim fra Sverige
Sverige består også av mange gode krimforfattere som har utmerket seg oppgjennom årene, men dessverre synes jeg ikke at Viveca Sten er en av dem, selv om bøkene hennes; Mordene i Sandhamn er blitt til Tv.serie.

Farlig farvann ble opprinnelig utgitt i 2008 og er første bok i Mordene i Sandhamn, og ble oversatt til norsk i 2014. Jeg har ikke sett Tv-serien eller lest noen av hennes bøker tidligere. Men svensk krim, er svensk krim, og det er oftest bra, eller? Som oftest, men ikke bestandig. Denne gang sviktet det litt fra nabolandet, dessverre.

En urolig tid for mange
I Farlig farvann møter vi Thomas Andreasson som er kriminalinspektør og tidligere marinepoliti. I det siste har han druknet seg i jobb med vilje for å slippe og tenke, og unngå alt med fortid å gjøre. Grunnen er at ekteskapet røyk på grunn av mye sorg etter at de mistet deres nyfødte barn, og man har forskjellige måter å sørge på. Hans måte å sørge på er å holde seg opptatt med noe. Gradvis går det bedre med ham, og hverdagen begynner så smått å bli normal igjen.

Barndomsvenninnen hans, Nora er advokat og gift med Henrik, som er lege. Sammen med sine to gutter har de det bra sammen, men når hun nevner et jobbintervju med mulig jobbtilbud og flytting, blir det rabalder. Er de sterke nok til å ta riktige avgjørelser sammen? Nora orker ikke tanken på å fortsette i sin nåværende jobb, og mener sjefen hennes er en drittsekk.

Hjemstedet deres blir ikke mer idyllisk da et lik dukker opp, fanget i et fiskegarn. Var det en ulykke, selvmord eller et mord? Politiet får det travelt når flere lik dukker opp. Thomas Andreasson blir tilkalt siden han har hatt erfaring som marinepoliti, og sommerferien ser mørkt ut for politiet ellers. Har ofrene noe til felles, og vil finne den skyldige?

Høres ut som et enkelt og spennende konsept, som krim oftest er, men syntes det var få spenningsøyeblik, og lite driv, til tross for at kapitlene er korte, og man blir godt kjent med både Thomas og Nora. De fleste andre karakterene blekner dessverre litt i bakgrunnen. Man blir litt likegyldig til dem av den grunn. Selve mordsakene er dessverre ikke særlig spennende heller, med tanke på at man har lest noe lignende mange ganger før. Kunne ha tenkt meg er intensitet og uhygge. Det er den type krim jeg liker best. Denne gang ble det for hverdagslig, og for mye barnefamilieperspektiv.

Fra min blogg: I Bokhylla

For meg er noe av det viktigste med lesesirkelen at vi kan diskutere boken underveis. Mens vi leser kan vi stille hverandre spørsmål, oppklare uklarheter, utveksle synspunkter o.l. – både om boken og forfatteren. Det synes jeg er berikende.

Siden vi leser i utakt, er det (som du, Kjell påpeker), viktig at alle innleder sitt innlegg med å skrive hvor langt man har lest, ev. legger inn en «spoiler», slik at vi unngår å ødelegge opplevelsen for hverandre.

Loe har skrevet mye rart oppgjennom årene, og dette må være den rareste boka han noen gang har gitt ut?

En luke til Helvete
I "Helvete" møter man nyskilte Rakel som flytter inn i et grønt rekkehus, og hun har delt omsorg for barna med eksmannen. Hun føler seg noe ensom og forlatt, men prøver å leve som før. En dag oppdager hun en luke i hagen, som ingen har fortalt henne noe om. I luka er det en trapp som fører til et helt spesielt sted, nemlig Helvete. Der møter hun noen som gjør at hun føler seg levende igjen, men hvem er han, og kan hun stole på ham?

Det høres kanskje ut som en kjærighetshistorie fra Helvete, og det er det på en måte også. Underveis er det med illustrasjoner av Kim Hiorthøy, som er enkle, på kanten til barnslige, og det er muligens meningen også siden historien også er en smule barnslig?

Mulig provoserende for noen
Dette er kanskje ikke en bok for alle da noe som kan minne om blasfemi blir brukt gjennom humor. Noen blir kanskje fornærmet av det, andre ikke. Jeg ble ikke det for humoren er noe av det beste med boka. Det kommer noen uttalelser fra denne mannen som Rakel møter, som er nesten hysterisk morsomt, og det er sjeldent at jeg synes at noe er morsomt. Jeg lo ikke av denne boka heller, men boka kom med mange humoristiske synspunkt og vittigheter.

Til tross for god og vågal humor, var historien i seg selv noe tungtrødd og lite engasjerende. Det ble noe typisk over det hele. Illustrasjonene hjalp heller ikke på å bli mer engasjert.

Fra min blogg: I Bokhylla