Laila er ei jente fra Marokko som ble kidnappet da hun var seks-syv år. Den gamle damen Lalla Asma kjøpte henne, og Laila kan ikke lenger huske hvor hun kommer fra. Selv om det forventes at Laila skal tjenestegjøre hos Lalla, behandler Lalla henne kjærlig. Hun lærer også Laila å lese, skrive og regne, slik at hun sal klare seg godt i livet.
Men så dør Lalla, og Laila er livredd sønnen Abel, som en gang prøvde å voldta henne. Hun flykter og dette blir starten på en rotløs tilværelse som handler om liv og død. Uansett hvor hun kommer, er det de som vil hjelpe henne, men også de som vil utnytte henne. Stadig flykter hun videre, og hun havner til slutt i USA.
Alle opplevelsene under reisene setter sitt preg på Laila og farger hennes personlighet. Men uansett hvor hun kommer, finner hun ingen ro. Ikke før hun kommer tilbake til den landsbyen der hun ble røvet for mange år siden ...
Boka er meget godt skrevet og jeg vil spesielt fremheve den nydelige oversettelsen til nynorsk, som er gjort av Ragnar Hovland.
Handlingen i boka utspiller seg i Chicago, og de persongalleriet er i all hovedsak av egyptisk opprinnelse og knyttet til universitetsmiljøet ved medisinsk institutt. Felles for de fleste personene er at de har forlatt et Egypt de oppfatter som bakstreversk. Alle unntatt en som holder et våkent øye med sine landsmenn, og rapporterer til høyere hold dersom noen viser seg å ha fiendtlige holdninger til Egypts regime.
Vi møter blant annet et ektepar, hvor undertrykkelse og vold er en del av deres hverdag. En svært tradisjonsbundet kvinnelig student håper at romansen hun har innledet, skal ende med ekteskap. En annen student innleder et forhold til en jødinne. Temaer som korrupsjon, rasisme, angiveri, sex, holdninger og tradisjoner driver handlingen frem.
Forfatteren er ikke nådig i beskrivelsene av sine egne landsmenn. Noen ganger tipper det også litt over, slik at personkarakteristikkene nærmest blir karikaturer. Men ser man forbi dette, er boka herlig underholdende og spennende. Boka når ikke helt opp til "Yacoubian-bygningen", men er like fullt svært leseverdig synes jeg. Det var en del løse tråder i boka på slutten, og jeg håper derfor at det kommer en oppfølger.
Jeg-personen i boka, en Saudi-arabisk ung kvinne, skriver ukentlige mailer til et nettsted. I mailene forteller hun om venninnene sine og deres drømmer om kjærlighet. En av personene er jeg-personen selv uten at hun røper hvem dette er.
Gjennom venninnene får vi innblikk i hvilke muligheter en kvinne i et lukket muslimsk mannssamfunn har for å lete etter sitt hjertets utkårede. Med så mange restriksjoner om hva som sømmer seg for en muslimsk kvinne, er dette ikke helt enkelt. På oppløpssiden av de hemmelighetsfulle kjærlighetsforholdene, som det faktisk er en del av, glipper kjærligheten ut av hendene på dem. Mannen må som regel følge sin families pålegg om å ta til ekte den kvinnen de har utpekt for ham.
Jeg leste boka med stor nysgjerrighet og interesse. Sjelden skrives det så åpenhjertig om kvinners liv i et strengt muslimsk samfunn. Noen av kvinneskjebnene er svært tragiske, andre mer lystige og optimistiske. Mens kvinner i den vestlige verden har en rekke valg, gjelder ikke det samme for kvinner fra denne delen av verden.
Jeg synes boka totalt sett var svært lesverdig, selv om den tidvis ble noe banal. Mest av alt var den interessant. Forfatteren har valgt et morsomt grep ved å fortelle historiene i form av mailer, og formidler også reaksjonene fra leserne, som er svært forskjellige. Gjennom dette grepet får hun frem hvor forskjellige menneskene er i Saudi-Arabia, og dette motvirker vår vestlige trang til å generalisere og skjære alle over en kam.
Bokas jeg-person er en tredve år gammel mann som ligger for døden. For at den siste tiden han har igjen skal bli til å holde ut, begynner han å skrive dagbok. Han reflekterer over sitt betydningsløse liv, hvor det eneste som er verdt å minnes er en kjærlighetshistorie det adri kom noe ut av. Han konkluderer derfor med at han har vært et overflødig menneske.
I boka skildres en dyp ensomhet. Hovedpersonen har aldri virkelig stått noen nær, og selv hans "kjærlighetsaffære" kan knapt kalles noe annet enn en ren fantasi. For alt foregår oppe i hans eget hode, og han får ingen korrigeringer fra omverdenen om at han legger for mye i ting andre knapt ville lagt merke til.
Det var en fryd å lese denne novellen, hvor teksten er svært elegant skrevet og historien, tross lite handling, faktisk bygger opp en spenning som gjør det vanskelig å legge den fra seg før siste side er vendt. På tross av det tragiske i historien, er det mye humor mellom linjene.
Dette er den mest komplekse boka jeg så langt har rukket å lese av Edvard Hoem! Ytre sett handler den om Edmund Saknevik som vender tilbake til odelsgården i hjembygda for å drive gårdsdrift. Han vil ikke fortelle hva som har skjedd i livet sitt i årene han har vært borte; heller ikke til Siri som han etter hvert innleder et kjærlighetsforhold til. Et nokså komplisert forhold er det mellom dem, for Siri sliter med arr på sjelen fra fortiden. Hun er fremdeles gift med mannen som forsvant sporløst for flere år siden, og kommer ikke løs fra hjembygda før han erklæres død.
Siri har datteren Ingvild med sin forsvunne mann, og da Ingvild skader seg og lenkes til rullestolen mens hun fremdeles er i tenårene, skjer det noe med Siri. Hun vil bare vekk, selv om det koster henne å bryte med Edmund. Edmund på sin side blir igjen og tar seg av datteren hennes, mens Siri tæres opp av fortvilelse og sjalusi i Oslo.
Romanen beveger seg også på mange indre plan. Ekstra spennende er det at forfatteren noen ganger lar Siri fortelle, andre ganger Edmund. På denne måten kommer man som leser veldig tett inn på personene.
Avslutningsvis vil jeg fremheve at det var nydelig å høre boka lest av forfatteren selv! For meg hører Hoems bøker sammen med stemmen hans!
Arkeologen Bjørn Beltø drar til Island for å besøke en venn. Stedet viser seg å være Snorre Sturlasons opprinnelige tilholdssted,og Bjørns venn har nettopp kommet over et inntil nå ukjent Snorre-manuskript. Han trenger hjelp til å tyde dokumentet, og håper at Bjørn kan bistå ham i arbeidet.
Et par dager senere blir Bjørns venn plutselig drept og dokumentet er som sunket i jordet. Bjørn skjønner at det er flere som er ute etter det sensasjonelle dokumentet. Noen vil endog gjøre alt de kan for å forhindre at dokumentets innhold blir kjent for offentligheten, fordi innholdet vil rokke ved en rekke etablerte bibelske sannheter og true fundamentet for de store verdensreligionene. Hvem var f.eks Moses? Og henger historien om at egypterne oppfostret ham egentlig på greip? Inneholder Bibelen virkelig Guds ord, eller er den bare en samling av gamle myter fra flere ulike kulturer i Midt-Østen? Dette og mye mer stiller forfatteren spørsmål ved i boka, som vitner om imponerende kunnskaper innenfor religionshistorien.
Bjørn Beltø befinner seg i en jakt på liv og død, hvor han ikke kan stole på noen. Blant annet er angivelig en arabisk milliardær etter ham.
Boka var både interessant og spennende. Selv om det er skrevet vel mange bøker om dette temaet, opplevde jeg at denne boka vinklet det hele annerledes. Erik Hivju leste med stor innlevelse!
Etter at Simon har tatt kona på fersken i utroskap, forlater han sitt gamle liv og flytter til Skogli, en liten fiktiv bygd utenfor Kongsvinger. I sitt tidligere liv var han en vellykket journalist, men dette gir han avkall på til fordel for en stilling som postbud. Dermed kommer han tett inn på menneskene i bygda, bl.a. Ginny Bang som han nærer et håp om å vinne hjertet til.
Etter som handlingen skrider frem, avsløres hvem han overrasket kona med. Denne mannen er nemlig ingen hvem som helst. Og dermed skjønner vi som leser kanskje bedre hvorfor Simon er så bitter og vonbråten, og har kuttet alle bånd til sitt tidligere liv.
Jeg har storkost meg med Levi Henriksens tidligere bokutgivelser, men historien i denne boka er syltynn. I tillegg synes jeg historien ble vel banal. Her har forfatteren kokt suppe på en spiker ...
"Rosa" fortsetter der "Benoni" sluttet. Rosas ekteskap med prokurator Arentsen har havarert, og hun er igjen tilbake i bygda - nå som en enslig kvinne uten økonomiske midler. En student på gjennomreise opptrer som jeg-person i boka, og det er hans besettende kjærlighet til Rosa som på mange måter driver handlingen frem.
Benoni får sin Rosa og de gifter seg, men får han henne egentlig? Rosa er fjern og utilnærmelig og lite i stand til å vise og gi kjærlighet. Parallelt følger vi Macks datter Edvarda, baronessen, som er blitt enke. Hennes savn etter noe mer enn hva bygda kan tilby, blir tidvis nokså tragisk fremstilt. I mens går Benoni rundt og brisker seg med sin rikdom, og han fremstår som en nokså patetisk skikkelse.
Men tross uforløst kjærlighet og tragedie, ligger den lune humoren hele tiden på lur. Som da mennene i bygda med Benoni i spissen bestemmer seg for å begrave Macks badekar og badedyne for å få slutt på hans usømmelige livsførsel. Fornøyelig!
Heldigvis finner hovedpersonene, men unntak av fortelleren, en slags ro i tilværelsen til slutt. Dette er en av de beste bøkene jeg har lest av Hamsun! Og heldigvis var Nils Johnson igjen tilbake som oppleser!
Vakre Alexandra blir funnet død i badekaret i sitt eget hjem. Hun har oppkuttede pulsårer, og ved første øyekast ser hun ut til å ha tatt sitt eget liv. Han som finner liket, styrter ut av huset og rett i armene på forfatteren Erica Falck.
Erica og Alexandra var en gang svært gode venninner, men kontakten ble brutt svært plutselig da de fremdeles var i begynnelsen av puberteten. Erica skjønte den gang aldri hvorfor Alexandra bare forsvant.
Det viser seg selvfølgelig at Alexandra ikke har tatt sitt eget liv, men har blitt myrdet. Dessuten var hun gravid. En venn og elsker av henne blir mistenkt for mordet og farskapet. Helt til også han blir funnet død. Spørsmålet er om det er samme morder som står bak begge dødsfallene, eller om vennen faktisk tok sitt eget liv. Hvilken forbindelse er det mellom dødsfallene?
Dette er den første boka jeg har lest av Läckberg, og det blir ikke den siste. Selv om dette ikke er en thriller, opplevde jeg boka spennende. Jeg klarte ikke på noe tidspunkt å gjette meg til løsningen. Historien ble dessuten krydret med en søt romanse mellom Erica og etterforskningslederen Patrik Hedstrøm.
Endelig kom oppfølgeren til "Vindens skygge", og jeg gledet meg stort til å kaste meg over boka. Vi befinner oss i tiden før handlingen i "Vindens skygge", fremdeles i Barcelona, på 1920-tallet. David Martin er 17 år og løpegutt i en avis. Hans store drøm er å skrive en udødelig roman, og da han får muligheten til å skrive en føljetong i avisen og at på til lykkes, er det noe som forløses i ham.
Senere får David i oppdrag å skrive en bestselgerroman, og han inngår i den forbindelse en pakt med den desillusjonerte forfatteren Andreas Coreli. Dette angrer han senere dypt på, for forbindelsen koster ham dyrt og ingenting går etter planen.
Ting begynner virkelig å ta av den dagen Isabella dukker opp i Davids falleferdige tårnbygning, og ønsker å bli hans sekretær. Noen er ute etter David, og spørsmålet er om han skjønner det før det er for sent.
Boka startet storveis, men etter hvert syntes jeg den flatet ut. Mye av det som gjorde et veldig sterkt inntrykk på meg i "Vindens skygge", manglet rett og slett. Etter hvert ble jeg også sittende å irritere meg over språklige lettvintheter og banaliteter. Alt i alt en over middels grei bok og kanskje vel så det, men den lever etter min mening dessverre ikke opp til "Vindens skygge". Ivar Nørve gjorde for øvrig en strålende jobb som oppleser!
Jean-Baptiste Grenouille fødes under morens fiskebod på torget i et stinkende Paris i 1738. Hun tror barnet - i likhet med alle de andre hun har født - et dødfødt, og føyser barnet/fosteret bort sammen med annen fiskeslo. Da det viser seg at barnet lever, dømmes hun for forsøk på barnedrap.
Jean-Baptiste vokser opp uten kjærlighet og blir en einstøing. En meget spesiell einstøing uten egen lukt, men med en nese så følsom at han hele sitt liv orienterer seg etter denne. Etter hvert utvikler han seg til å bli en meget talentfull parfymemaker, og hans dufter etterspørres over alt. Ingen andre enn Jean-Baptiste kjenner hemmeligheten bak de dufter og ekstrakter han lager. Da den ene jomfruen etter den andre forsvinner, snører imidlertid nettet seg rundt ham. Men Jean-Baptiste har sine metoder ...
Jeg skulle ønske jeg ikke hadde sett filmen først (som for øvrig var meget god), fordi denne fratok meg den spenningen jeg ellers ville ha følt mens jeg hørte på lydboka. For boka er meget spennende, og ikke minst var det fascinerende å følge parfymemakeren som bokstavlig talt går over lik i jakten på den perfekte duft. Og handlingen er så absurd at den bokstavlig talt var fengslende. Boka er svært velskrevet. Personlig synes jeg at Toralv Maurstad kan bli noe stiv i oppleserrollen, men han kom stort sett greit ut av dette.
I bokas åpningsscene befinner vi oss i begravelsen til Malie Thalia, Thereses mormor. Therese blir vitne til at ingen synes å sørge over mormorens død, og hun reagerer på moren Rubys respektløse behandling av mormorens etterlatenskaper når boet skal fordeles. Hvorfor er det slik?
Gradvis avdekkes mormorens historie, og det blir etter hvert enklere å forstå hvorfor forholdet mellom Mailie Thalia og Ruby ikke var noe varmt mor-datter-forhold, og ikke minst hvorfor Malie Thalia ble slik hun ble. Hun skjuler nemlig en grusom hemmelighet fra fortiden.
Mormoren forlot barndomshjemmet i ung alder, og sluttet seg til teatermiljøet i København. Karrieren betydde alt for henne. Da hun oppdaget at hun var gravid, var karrieren på mange måter over. Ruby vokste opp med en mor som bebreidet henne for å ha frarøvet henne ungdommen og friheten, og hun søkte trøst hos faren. Men selv dette tålte ikke moren og en dag slynget hun ut til datteren at ektemannen Mogens ikke var faren hennes. Dermed river hun tryggheten bort fra Rubys liv, og dette får store konsekvenser for de valgene hun senere gjør, valg som i neste omgang påvirker Thereses liv.
Denne boka berørte meg, og jeg synes den er glitrende godt skrevet. Kirsti Grundvigs opplesning forsterket den beske, bitre fortellerstemmen i boka.
Howard Stamp, en tilbakestående mann, ble i sin tid dømt for mordet på sin bestemor. På samme tid forsvant ei ung jente kort tid etter at hun hadde vært utsatt for grov gjengvoldtekt. Stamp hevdet hele tiden at han var uskyldig, men ble ikke trodd. Han tok livet av seg mens han satt i fengelet.
30 år senere begynner Jonathan Hughes å grave i disse gamle sakene. Kan det være en sammenheng mellom drapet og forsvinningen? Hughes er overbevist om at Stamp ble uskyldig dømt, og han begynner å stille en del ubehagelige spørsmål blant dem som kjente den forsvunnede jenta. Nokså snart kommer det frem at ingen likte henne. Hva skjuler de?
I tillegg til selve kriminalhistorien, inneholder boka temaer som rasisme og misforstått lojalitet. Hvorfor sto ingen frem med det de visste? Brikke for brikke avdekkes de gamle hemmelighetene, og vi får innblikk i de ulike personenes motiver og valg.
Anne Krigsvoll gjorde en strålende innsats som oppleser.
I romanen er det Døden som er fortelleren, og dette gir en ganske spesiell ramme for fortellingen, som foregår i Nazi-Tyskland.
Liesel, ei lita jente på ni år, har ikke hatt noen lett start på livet. Foreldrene er sendt i konsentrasjonsleir, og broren dør mens de er på vei til fosterforeldrene. Liesel vokser opp hos en brysk fostermor og en kjærlig fosterfar. Fosterfaren hjelper henne gjennom netter med mareritt og det er i slike stunder - om nettene - han lærer henne å lese. Liesel oppdager bøkenes verden, og hun stjeler bøker så snart anledningen byr seg.
Til tross for alt det triste som skjer - jødeforfølgelsen, et land styrt av en despot, bombingen - finner Liesel og vennen hennes Rudy lyspunkter i tilværelsen. Dette gjør historien optimistisk, tross alt. Oppholdene i bomberommet, hvor Liesel leser for naboene, Rudy som mest av alt lengter etter kyss, jøden Max som lever i skjul i kjelleren - alt fortalt med en helt unik innlevelse slik at boka nærmest blir poetisk. En nydelig roman!
Dette er en nydelig historie om Lille Tre, en foreldreløs indianergutt som vokser opp hos Besta og Bestefar. Den gjensidige kjærligheten mellom den lille gutten og besteforeldrene rørte meg dypt. Bestefaren lærer Lille Tre å forstå naturens språk, og han får med seg alt det en indianergutt bør vite.
De eneste truslene i tilværelsen er klapperslanger, kulde og "øvrigheta". Episoden der Bestefar redder Lille Tre fra å bli bitt av en klapperslange er betagende. Han overlever med nød og neppe selv. Lille Tres egne betraktninger og tanker rundt de ulike kristne sektene som prøver å vinne medlemmer, er fornøyelig!
På tross av all den trygghet og kjærlighet Lille Tre er omgitt med - takket være nettopp besteforeldrene - er ikke "øvrigheta" fornøyd. En dag bestemmer de at han må på barnehjem. Hvordan skal det nå gå med Lille Tre?
Historien er enkelt og naivt fortalt, sett fra Lille Tres ståsted. Nils Johnson leser med en følsom innlevelse som gjorde historien enda rikere for meg. Denne skjønne boka anbefales på det sterkeste!
Georgias garnbutikk er møtested for kvinner på jakt etter nye strikkeoppskrifter. Praten går livlig for seg over en kopp kaffe, og etter hvert bestemmer de seg for å starte en fredagsstrikkeklubb.
I begynnelsen møtes kvinnene faktisk for å strikke, men etter hvert som de blir bedre kjent og mer involvert i hverandres liv, går det opp for dem at det er mer enn bare strikkingen som binder dem sammen.
Georgia har datteren Dakota med en mann som sviktet henne under graviditeten. Plutselig dukker han opp i livet hennes etter flere års fravær for å bli bedre kjent med datteren sin. Han nærer dyp respekt for Georgia, men da det ser ut til å kunne oppstå søt musikk mellom dem, oppdager Georgia at hun har fått kreft. Da er kvinnefellesskapet godt å ha! Samtidig oppdager hun kvaliteter hos Dakotas far, som viser at han har modnet betydelig i de senere år.
Kan det bli god litteratur av en bok om strikking? Tja ... Jeg tror dette er en bok som enten går rett hjem eller som man forkaster som banal. Det spørs litt hvor man er i livet selv. Selv om dette ikke er den mest dyptpløyende boka jeg har lest, var den rett og slett koselig.
Jeg trodde at jeg hadde en roman foran meg, og ble i utgangspunktet nokså overrasket over at dette nærmest var en selvbiografi om forfatterens eget forhold til Kreta. Da overraskelsen hadde lagt seg, var jeg klar til å nyte boka.
Jeg er selv Hellas-elsker, og Tove Nilsens beskrivelse av Kreta var besnærende. Jeg kunne bokstavlig talt kjenne lukten av sjø, sol og gresk mat. Det er åpenbart at forfatteren har kommet nærmere inn på lokalbefolkningen enn hva den jevne turist opplever. Dermed klarer hun også å se turistene med grekernes egne øyne. Historiene om restauranteieren Kostas, som til tross for utmerkede råvarer på kjøkkenet opplever et sviktende salg fordi ingen gidder å gå opp bakken til hans restaurant, er nok dessverre en del av virkeligheten. Istedet velger turistene de kjipe restaurantene langs stranda. Hvem sa at gresk mat er kjedelig? Like kjedelig som norsk mat, dersom det norske kjøkken utelukkende skulle vurderes etter kvaliteten på veikro-maten langs vårt langstrakte land.
Ellers var en del av forfatterens tanker rundt grekernes syn på oss turister ikke akkurat noen bombe. Noen ganger syntes jeg at jeg som leser kom vel nært inn på forfatteren, men i det store og hele balanserte hun det hele rimelig greit.
Boka var egnet til å fremkalle egne minner om mange Hellas-ferier, og fikk meg til å lengte tilbake til dette gjestfrie landet, som er omgitt av asurblått hav og brennende sol. Nettopp det vi enkle turister vanligvis lengter etter ...
Danny og svirebrødrene hans lever på siden av det etablerte samfunnet i en liten by i California. Kameratgjengen - Dagdrivergjengen - lyver og stjeler, og alt handler om å skaffe seg mer å drikke.
Så arver Danny en gammel rønne av et hus, og inviterer kameratene til å bo der. Tidvis er konfliktnivået høyt, og som regel utløses konfliktene av misunnelse og sjalusi over at noen av dem har noe de andre ikke har, og som vedkommende ikke er villig til å dele med de andre. Det være seg drikkevarer, kvinner, penger etc. Men dersom en av gutta har noe og er villig til å dele med seg, er samholdet og lojaliteten rørende. Selv om guttene er fattige og ikke eier nåla i veggen, er dette ikke til hinder for at de ofte er svært så lykkelige. Historiene er ofte lattervekkende, særlig når episoder om å skaffe mer å drikke skildres. Oppfinnsomheten er tidvis uten grenser, som da en støvsuger fravristes han som har dame, for å skaffe mer vin til alle. For hva skal vel kompisen med en elektrisk støvsuger når han ikke en gang har innlagt strøm i huset?
Dette er en herlig liten bok, som gikk rett hjem hos meg, selv om guttene ikke er mors beste barn. Christoffer Staib leste boka med varm innlevelse.
I denne samlingen på syv noveller beskriver Ambjørnsen menn som på et eller annet vis ikke får til livene sine. Følelser og stemninger er glitrende beskrevet. Som fortvilelsen til mannen som nettopp har mistet sin kone og kommer hjem til et hus fullstendig rasert av innbruddstyver. Det er som om han mister grepet på seg selv etter dette, og han melder seg ut av sin vante tilværelse.
Samtidig som Ambjørnsen beskriver en viss kynisme hos mennene i novellene, er det også utrolig mye sårhet. En sårhet det av og til kan være vanskelig for kvinner å begripe fordi menn rett og slett uttrykker dette på en annen måte enn kvinner. Like fullt er den der i rikt monn.
På tross av de mange irrasjonelle grep mennene i novellene foretar seg i sine liv, opplevde jeg at historiene trakk meg med slik at jeg faktisk kunne forstå hvorfor de handlet nettopp slik de gjorde. Som tittelen på novellesamlingen antyder, handler disse om menn som (tilsynelatende) bare er delvis til stede i sine egne liv.
Dette er den beste novellesamlingen jeg har lest. Novellene kan med fordel leser om og om igjen.
Denne boka oppdaget jeg ca. 20 år for sent. Tiden har slitt litt på romanens konsept, men den er like fullt lesverdig i 2008. Ambjørnsen er hel umiskjennelig i stilen, og han pakker ikke noe inn når han skildrer menneskene i boka. Humoren ligger alltid på lur.
Sist sett
