Bokelskere.no

I filmen er jo magien som gjør boka så vanvittig spesiell, fullstendig borte. Det er liksom ikke så greit å forsøke antydningens kunst når uttrykket er visuelt.

Jeg er helt ny her, og egentlig kunne jeg tenke meg å ha lister liggende under min egen profil. Men jeg vet ikke om det er mulig .... ? Så morsomt at jeg klarte å inspirere deg! ;-)

Tror jeg må vurdere å la "Bruddenbrooks" rykke opp i den uendelige køen av bøker jeg har lyst til å lese. ;-)

Jeg har sett over listen din, og jeg vil foreslå at du begynner med bøkene av Paul Auster. "Levitian" er det riktignok mange, mange år siden jeg leste, men jeg husker den som fantastisk. Den fikk meg til å lese alt Auster frem til da hadde skrevet. I de senere år har kvaliteten på bøkene hans dessverre variert veldig, men de første var helt supre (synes jeg).

Jeg leste også denne boka før oppstyret rundt den startet. Mange av problemstillingene som kom opp i forbindelse med alt oppstyret, hadde knapt streifet meg mens jeg leste boka. Sånn sett synes jeg alt som skjedde etterpå var underlig. Forfatterens styrke ligger uansett ikke i de litterære kvalitetene først og fremst, men i historiene hun formidler, synes jeg ...

Selve plottet eller historien i en bok kan være nok, ja. Samtidig synes i alle fall jeg at det er grenser for hva jeg gidder å lese dersom språket er for dårlig eller at beskrivelsene blir for svulstige. Jeg aksepterte nok mer da jeg var yngre, mens jeg har blitt mer kresen med årene. Denne boka balanserte hårfint på grensen noen ganger, men jeg registrerte samtidig at jeg "måtte" lese videre i et forrykende tempo. ;-)

Jeg vil si det så sterkt at man bare kan blåse i å lese boka dersom man har sett filmen først. Da blir jo hele boka ødelagt uansett, for da vet man jo hva som skjer.

Jeg har hørt de fleste av lydbøkene med Hoems bøker - også "Heimlandet. Barndom". ;-)

Gudsjammerlig kjedelig! Ikke noe for meg ...

Gjesp ....

Gutten Pi vokser opp i India, hvor faren hans eier en zoologisk hage. En dag bestemmer faren seg for at familien skal flytte til Vesten, og sammen med de fleste av dyrene går de ombord i et lasteskip.

Skipet forliser imidlertid, og kun Pi og noen få av dyrene overlever. I en livbåt midt i Stillehavet forsøker han å overleve. Til slutt er det bare han og en bengalsk tiger som er igjen. Tigeren er livsfarlig, men gjennom kløkt og stort mot finner Pi utveier for ikke å bli angrepet. Men vil han noen sinne nå land?

Historien er både spesiell og ikke minst nydelig skrevet! Dette er en bok man bare MÅ få med seg i løpet av livet!

Det var med svært store forventninger jeg tok fatt på denne boka, som av mange er beskrevet som den ypperste av alle Hamsuns bøker.

Handlingen foregår for det meste i nordlandsbygda Polden i 1860- og 1870-årene. August, en nokså mystisk skikkelse i den forstand at ingen vet noe særlig om ham, ankommer Polden med brask og bram. Bare det at han har gulltenner i munnen er oppsiktsvekkende. Og med ett skjer det faktisk noe i den stillestående bygda!

August forteller de utroligste historier, og man kan aldri vite hva som er rent oppspinn og hva som er sant. Plutselig kan han selv dementere det han selv har sagt. Han er litt av en sjarlatan; han lyver, snyter og setter i gang de utroligste prosjekter. Selv når ting går galt, har han alltid noen penger i bakhånd. Kanskje det er sant når han forteller om alt det godset han eier og som står i ulike fremmede havner i verden?

Edevart er svært fascinert av August, og sammen reiser de land og strand rundt for å selge diverse rariteter. Av og til må de flykte fra en og annen bygd fordi folkene der har oppdaget at de er lurt, og det er ikke verdt å utsette seg for å bli banket opp og det som verre er. August har ingen god innflytelse på Edevart, som er mer trygghetssøkende enn August, som søker risiko og elsker å drive med spekulasjoner.

Joda, denne boka er både nydelig skrevet og faktisk ganske interessant. Når jeg likevel opplevde å bli nokså skuffet (vel og merke i forhold til de forventningene jeg hadde), så tror jeg dette har noe med oppleseren å gjøre. Arne Thomas Olsen leste så utrolig tregt at jeg holdt på å gi opp flere ganger. Det er faktisk ganske utrolig at det går an å bruke 21 1/2 time på å lese en bok som ikke er tykkere enn om lag 350 sider!!! De neste bøkene i triologien vurderer jeg derfor å lese selv.

Forfatteren og bokas jeg-person treffer på den lille prinsen i Sahara etter at prinsen har nødlandet flyet sitt. Prinsen har reist langt i håp om å treffe en venn. Under reisen sin har han vært innom mange forskjellige planeter, og han har bl.a. truffet en dranker, en svært forfengelig mann, en lyktetenner, en forretningsmann og en geograf. Han forteller om disse menneskene, og dermed fremstår talen hans som en fortelling om hva som er viktig og likegyldig her i livet - i en noe naiv fortellerstil.

Boka var både søt og nydelig den, og Nils Ole Oftebro leste den med en herlig entusiasme. Like fullt må jeg innrømme at jeg ble litt skuffet fordi denne boka har vært fremhevet som en liten skatt.

I en liten landsby på den franske landsbygda, nærmere bestemt i Clochemerle-en Beaujolais, lever sambygdingene stort sett i fredelig sameksistens med hverandre. Hovedgeskjeften er vindyrking, og en manns intelligens måles etter hvor følsom ganen hans er for de edle dråper som frembringes hver høst. Jo visst er det mange bygdeoriginaler der - både av lav og høy rang - men dette er ikke til hinder for at det lille samfunnet fungerer svært godt.

I 1923 bestemmes det at det skal bygges et offentlig pissoar rett utenfor kirken. For mange, spesielt for den gudfryktige, pietistiske gammeljomfruen Justine Putet, er dette som å banne i kirken. Hun får til alt overmål utsikt fra sitt vindu rett ned på pissoaret ... Det bygger opp til strid i bygda, og det med en slik kraft at det savner sidestykke i bygdas historie.

Vi presenteres for et fargerikt persongalleri, og beskrivelsene av menneskene som bor i Clochemerle er så lattervekkende og full av vidd at jeg ga meg ende over. Dette er den morsomste boka jeg har lest på mange, mange år! Og så er den faktisk ikke å få tak i på norsk lenger ... Det bør det gjøres noe med!

Dette er en sann historie om ei ung palestinsk jente som forelsker seg og innleder et forhold med naboens sønn. Han har lovet å gifte seg med henne, men svikter henne etter å ha tatt dyden hennes. Forholdet oppdages fordi hun blir gravid. Hun har dermed vanæret familien og svogeren hennes får i oppdrag å ta livet av henne.

Mirakuløst overlever hun, men hun er vansiret for livet, med brannskader i ansiktet. Hun klare å flykte og lever i dag i skjul - antakelig i Sveits. Hun tør fremdeles ikke å stå frem av frykt for at hennes slektninger skal oppspore henne og ta livet av henne.

Rent litterært er ikke dette et storverk, men historien er interessant og boka er sånn sett svært lesverdig.

Dette er en sterk historie fortalt av en som selv var barnesoldat under borgerkrigen i Sierra Leone på 90-tallet. I tillegg til at forfatteren skriver en spennende - og autentisk - historie, er boka usedvanlig godt skrevet!