Bokelskere.no

Novellesamling. Tilbake til alvoret etter Drøbak-sommeren i forrige bok. Den tredje novellesamlingen fra Roy Jacobsen er bedre enn Fangeliv (1982), men litt svakere enn Det kan komme noen (1989). Her må fødselsleger ta liv og død-avgjørelser på hjemmebesøk (Nord-Norge!) og armer hogges av når rytterbander kommer til landsbyer i en av samlingens mest originale tekster. Høydepunktet er novellen som en far som tar hevn etter at sønnen blir drept i bilulykke.

Noen mener dette er en ungdomsbok, men jeg forstår ikke helt det. Til det er handlingen for komplisert. Det handler om etterdønningene etter den kalde krigen, og et vanskelig forhold mellom far og datter, og det er litt vanskelig å henge med. Ikke helt vellykket.

Novellesamling som er skrevet med et stort overskudd. Noe av det beste med Roy Jacobsens noveller er hvordan han ofte blåser i sjangerens iboende forsiktighet, antydningens kunst og alt det der.

Han setter personene sine i ubehagelige valg og lar dem ta det ekstreme alternativet og ikke det sikre. Som brødrene som får hetta da de finner en død mann i fjøset, eller gamlingen som blir rasende i møtet med det offentlige. Aller best er novellen om filologen som blir aksjespekulant.

Andre verdenskrig, denne gangen i Luxembourg, Ardennene og Stalingrad. Første halvdel foregår i Luxembourg, og er den mest tilgjengelige. Siste del krever sin leser. Den går tett på den tyske overkommandoen under beleiringen (og etter hvert nederlaget) ved Stalingrad. De innviklede kamphandlingene får sitt motstykke i teksten, hvor det blir vanskelig å holde rede på offiserene og posisjonene og planene og ikke minst underteksten. Men det hele rundes nydelig av tilbake i Luxembourg.

Jacobsens beste bok til da i forfatterskapet. Om Gest, en ung islending som må flykte til Norge etter at han dreper farens drapsmann på Island rundt år 1000. Handlingen foregår i årene etter Olav Tryggvasons fall og Olav Haraldssons (senere den hellige) regjeringstid. Romanen prøver ikke å etterligne sagaenes fortellerstil, men beholder mye av deres innhold. Her er det plenty med renkespill, innfløkte relasjoner og intrikat planlegging, mangelfull informasjonsflyt og tvetydige replikkvekslinger. Og selvsagt brutale drap, iskald natur og villige kvinner.

Les gjerne Tore Skeies bok om Olav Haraldsson og Øystein Mortens bok om Olav Tryggvason før du går løs på denne.

Hadde gledd meg til å lesa denne, men så langt er eg oppgitt over språket i den norske omsettinga, puh! Krøkkete, rare samansettingar, når biblioteket åpnar att, skal eg låne den svenske og sjå om det blir betre..

Ei nydeleg, sterk, trist, men likevel livsbejaande bok. Byrjinga har ein parallell til gresk mytologi, Athene som blir fødd av faren Zevs, deretter blir vi med på historia om Anna som skal bo i en vanleg svensk fosterfamilie. Kontrastar mellom det store og det vesle livet, kvardagsrealisme kontra draum og fantasi, det er så bra gjort. Eg har lest boka på norsk, men etter å ha hørt Linda Boström Knausgård sjølv lesa i eit opptak frå Louisiana, vil eg lesa resten av forfattarskapen på svensk. For eit språk!

Hei, har du prøvd antivariat.net? https://www.antikvariat.net/nb/search/rudolf%2Bsteiner?bookseller=all&letter=all&product_group=all&period=all&currency=NOK

Fantastisk! Knallsterkt om tvangsbehandling i psykiatrien, men så mykje meir enn det. Om livet sjølv eigentleg. Må lesast! Eg har lest den norske utgåva, omsett av Monica Aasprong, god.

Hei, veldig einig med deg i omtalen din. Knallsterkt og ei bok eg aldri vil gløyme. Stor kunst!

Den første av Lunde eg har lest,og ja, absolutt lesverdig sjølv om eg ikkje eigentleg er glad i bøker der kvar person har sitt kapittel og det vekslar mellom dei. Så eg leste kvar historie for seg, Det er framtidshistoria som fengar meg mest, skulle gjerne ha lest ei heil bok berre om personane i den. Ein fordel å vera interessert i hestar når det gjeld dei to andre kanskje... Lunde har ein litt distansert skrivestil tenker eg.. kjem ikkje heilt under huda på personane. Sikkert ei interessant bok å ha i lesesirkel.

Veldig, veldig god! Første gong eg har lest noko av Faldbakken. Denne er ei blanding avnorske bygderoman og Frankensteiin!! Unik, spanande, komisk, merkeleg, underfundig, burlesk. Mange nyord i norsk! Må lesast..

Denne har fått gode kritikkar, men eg klarte aldri å leva meg inn i boka, dessverre

Gøy! En lett fleipende, underholdende historie om en forfatter som drar til sommerhus i Drøbak med familien for å skrive bok, med fristelser og forstyrrelser på alle kanter. Det er delte meninger om denne, som er en helt annen type bok enn Seierherrene. Det er et mord i denne også, uten at det er en rendyrket krimbok. Kunne vært manus til en Woody Allen-film.

Masete, morsom, slitsom.

Når kunstnere blir store nok, begynner forlaget/plateselskapet osv. å lete i fortiden deres etter gammelt stoff som få la merke til da det kom ut første gang. Eller i musikkbransjen; demoer og lignende.

Dag Solstad er Norges fremste nålevende forfatter, og begynte sitt skriveliv i avisa Tiden i Arendal i 1962. Han var 21 år gammel. Denne boka er en samling av petitene han skreiv i denne perioden. De ble utgitt i bokform i 1983

Hvis du ser for deg Arendal anno 1962 som en søvnig norsk by i et stivnet etterkrigs-Norge, så er det akkurat det bildet Solstad tegner i disse petitene. De er tidsbilder fra en verden før 60-tallets kulturomveltninger. Jeg tok meg mange ganger i å tenke at mange av tekstene kunne vært skrevet hundre år tidligere, med tanke på hvordan bylivet skisseres. Det er noen biler her og der, men Arendal virker som en egen planet ut fra Solstads tekster.

Disse tekstene hadde aldri blitt utgitt dersom ikke Solstad etter 1962 hadde blitt den han ble. Tekstene er ikke dårlige, de er helt midt på treet som petiter. Som alle tekster er også disse et portrett av skribenten. Solstad gjemmer seg bak et "vi", som han skriver i ett sett, og er selvopptatt litt mer enn hva tjener tekstene. 21 år gamle Solstad virker sjenert og litt folkesky, for i disse tekstene er det knapt noen menneskelig interaksjon. (Jeg håper han var mer utadvendt i reportasjene han skrev.)

Jeg har selv vært 21 år gammel journalist i avis, og kan kjenne igjen den lett nervøse tonen, ønsket om å virke mer verdensvant og smart enn man er som 21-åring. Men det er nå engang sånn at 21 år gamle menn har en begrenset palett og ikke så mye levd liv bak seg, selv han som senere skulle bli en bejublet forfatter. Og å fylle en spalte med kvikkheter hver dag i byen Arendal i året 1962, tror jeg selv Johan Borgen eller andre petit-mestere skulle slitt med.

Ironisk, lattervekkande, gjenkjenneleg og med alvor i botnen, ein lesefest!

Denne er ikkje klassifisert som krim på biblioteket, men er absolutt ein spaningsroman. Godt språk, driv i handlinga, lesverdig!

Eg prøver å få lest alle dei nominerte til P2-lyttaranes romankonkurranse som blir sendt i P2 13-16 februar. Fleire som har lest nokre eller alle seks? Dei nominerte er: Mathias Faldbakken; Vi er fem, Maja Lunde: Prczewalskis hest, Roy Jacobsen/ Anneliese Pitz:: Mannen som elsket Sibir, Merethe Lindstrøm: Fuglenes anatomi, Jon Fosse: Det andre namnet og Jens M Johansson: Lavterskeltilbud.
Eg har lese Lund, Faldbakken og litt avJacobsen: Av dei tre er Faldbakken favoritt. Underfundig, rar på ein god måte, overraskande og burlesk!

Eg måtte også legge denne frå meg, eg meiner at det ikkje er ein roman, men fagbok.. og ein sakl vera usedvanleg interessert i sommarfuglar for å koma gjennom! Nominert til P2-lyttaranes romanpris forresten..