Vet ikke om det er dette du vil høre, men noe skurrer for meg her.
Hva er målet? Samle ungdom eller få dem til å lese? Hvis de ikke dukker opp ti lesesirkel er det kanskje bedre å prøve andre innfallsvinkler. Hva med å starte med film eller dataspill for å samle dem, og la bøker være noe som kommer når de har fått til et miljø.
Det er ikke sikkert at det alltid er det vi selv liker best som er det beste for andre.....
Har akkurat fullført C.J. Sansom: Vinter i Madrid. Anbefales.
Enig. Filmatisering av Ringenes herre. Definitivt.
En umulig oppgave :) men skulle jeg trekke fram EN velger jeg Torbjørn Færøviks reiseskildring fra India: India, stevnemøte med skjebnen
Det beste som er å si om denne boken er at den har rosa omslag.
Fornøyelig!
Som barn pløyet jeg gjennom Tom Sawyer av Mark Twain, noen ganger. Som voksen er det sjelden jeg leser bøker om igjen. Etter å ha lest tråden nedover her er det likevel noen bøker som inviterer til ny gjennomlesing :)
Historien om Gottlob av Torolf Elster var en for meg helt ukjent bok. Men der dukket den plutselig opp i en feriekoffert, i slitt originalutgave fra 1939. En forunderlig bok med en eiendommelig historie. Har fremdeles ikke helt bestemt meg for om jeg likte den eller ikke.
Gandalv i Ringenes herre er heller ikke helt borte :)
Enig. Tolkien satte standard. Takk for tips :)
Har aldri hørt om den, men å vurderer jeg å lese den. Hvorfor sammenlikner du den med Ringenes herre?
Trodde ikke jeg orket flere bøker fra 2. Verdenskrig da jeg snublet over Den glemte soldat av Guy Sajer. Den gjorde inntrykk, kanskje fordi perspektivet var nytt?
Den glemte soldat er en bok om østfrontens redsler, opplevd og skrevet av franske Guy Sajer, som deltok på tysk side.
Enig. Hun kunne fått nobelprisen :)
Astrid Lindgren hadde en fabelaktig evne til å se ting fra barnas synspunk, noe alle bøkene hennes bærer preg av. Pippi Langstrømpe var en fantastisk bok langt forut for sin tid. Mens Brødrene Løvehjerte favner alt: Ensomhet, savn og jakten på selve eventyret.
Kjenner meg igjen i det. Husker ennå da jeg kjempet meg gjennom det tristeste kapitlet i Brødrene Løvehjerte og poden spør: Gråter du mamma??
Men det er alltid en gledesdreper til stede. Uten å spørre om lov begynte frilansservitør Seppo Sorjonen å mimre om Finland. Og det som verre var, minnene om hjemlandet var utelukkende positive.
Jeg fikk en gang det tipset å velge en figur som har så typiske kjennetegn at det ikke skal så mye til for at andre skal ta hintet. Forslag Poiret, Pippi, eller Cruella de Ville?
Har ikke lest noen av dem, men nå tror jeg det er på tide. Takk for anbefaling!
helt enig med deg, Bente. Boken la opp til en helt annen historie enn den du tror rulles ut foran deg. Dette aner du ingenting om, til tross for at tittelen egentlig avslører alt. Men likevel ingenting. Kvalitetskrim!
Helt enig.