Bokelskere.no

Gjennom partnerens øyne, skriver Stein sin egen selvbiografi. Det er i Paris det foregår, fra begynnelsen av 1900-tallet til 1932. Stein var venn med mange kunstnere blant annet Picasso, Matisse og Hemingway. Man får innblikk i hvordan de levde, og også Steins egen karriere.
Stein var ikke nådig i sine karakteristikker av kunstere hun ikke likte, og det gikk så langt at de to kvinnene satt venneløse igjen.

Litt mye gjentakelser, men også mye interessant om dette spesielle miljøet. Oversetter Bildøen har gjort boka mer tilgjengelig med å sette inn en del flere komma enn i originalen. Stein var kjent for sin aversjon mot tegnsetting...

Leses som ledd i #sakprosaseptember under LGBTQIA+ tematikk. Boka står også på lista #1001bøker.

Vi blir med forfatteren på handletur i dagligvarebutikken. At vareplassering ikke er tilfeldig, har vi hørt før, men her får vi en god innføring i hvordan og hvorfor.
Norge har også et veldig konsentrert dagligvaremarked; faktisk på topp i Europa. Kun 3 store kjeder «bestemmer» hva vi skal kjøpe/spise.

Ei lita flis av ei bok, men full av interessant innhold. Her har noen hver litt å lære.

Septemberboka i utfordringen til Trondheim leser der det er FNs bærekraftsmål 12 ansvarlig forbruk og produksjon som er tema.

John Earle "Whitey" McClaren, har tidligere vært borgermester i småbyen Hammond i delstaten New York. På vei hjem fra et møte, ser han en mann bli banket opp av to politimenn på veiskulderen. Han blir sint, for det er tydelig at mannen er hjelpeløs, men politimennene slår og sparker ham likevel.
Whitey går ut av bilen, og ber politimennene om å stoppe mishandlingen. I stedet for å høre på ham, får han samme behandling. De bruker til og med elektrosjokk-pistol! Ambulanse blir etterhvert tilkalt, for det er tydelig at den eldre mannen ikke tålte julingen han ble utsatt for. På sykehuset får familien forklart at Whitey fikk slag mens han kjørte. At airbagen er skyld i brannsårene på overkroppen hans. Dagen før han skal overføres til rehabilitering, dør Whitey.
De fem voksne barna og kona, Jessalyn, er i sjokk, og de takler sorgen på hver sin måte. Eldstemann, Thom, blir kontaktet av mannen som også ble banket opp. Han forteller en historie som ryster Thom, og ikke minst Jessalyn. Hvordan skal de takle denne grusomme nyheten? Alt de har visst om Whiteys kjøretur, viser seg å være en løgn.

En "murstein" fra min yndlingsforfatter, og hun svikter ikke denne gangen heller. Jeg ble forbannet allerede i prologen! Man kan ikke unngå å la tankene gå til det grusomme drapet på George Floyd, og det er både rasespørsmål og traumer som er gjennomgående tema i denne boken. Skarp og tatt på kornet.

Forfatteren har reist til Kiribati, Svalbard, Bangladesh, og USA for å intervjue ungdommer om klimakrisen.
Kiribati kan være oversvømt om 50 år.
På Svalbard har temperaturen steget med 7,5 grader de siste 50 årene.
I USA har 21 ungdommer gått til sak mot presidenten og regjeringen fordi de ikke gjør nok for å stoppe klimaendringene.
I Bangladesh demonstrerer ei tenåringsjente mot myndighetene. Hun er klimaflykting, og vil ha en tryggere fremtid.

Det et skremmende lesning, men forfatteren har håp. Ungdommene er smarte og vet mye om verden og klima i forhold til tidligere generasjoner.
Dette er en barne/ungdomsbok, men den er også viktig å lese for voksne.

Boka sparker i gang #sakprosaseptember under klima/miljøbok.

Det er 17. mai, og sakfører Stensgård oppretter "De unges forbund". Forbundet skal være en protest mot samfunnstopper, og han får stor oppslutning. Han holder en tale, der to slike topper, kammerherren og Monsen, er til stede. Stensgård snakker om førstnevnte, men han tror at det er Monsen som er i skuddlinjen. Det er duket for drama og komedie.

Underholdende lesning, og nok en gang - dagsaktuell.
Gleder meg til diskusjon i The Ibsen Book Club i morgen.

Ellen er 22 og jusstudent i Oslo. Hun er overarbeidet og utslitt, og moren forslår at hun drar på besøk til faren og hans nye familie i Praha. Til slutt lar Ellen seg overtale. Hun har uansett en del hun vil spørre faren om.
Faren kom til Norge som flyktning med faren og søsteren sin da han var gutt. Moren døde da han var enda mindre, og han har få minner om henne.
Ellen har opp gjennom kun fått små drypp av den tsjekkiske familiehistorien. Det meste er hysj-hysj og tabu. Farfaren snakker en del, men Ellens far mener at han skjønnmaler alt.
Denne sommeren i Praha vil Ellen ha svar, men det er ikke så enkelt å få faren i tale.

Hemmeligheten om Teresa, Ellens farmor, ligger hele tiden og vaker under overflaten. Nysgjerrigheten pirres.
Det er også herlig å «vende tilbake» til Praha, men i det store og hele blir det for mange bruddstykker, og lite troverdighet for min del.

Andre verdenskrig nærmer seg den lille sørlandsbygda. Det er moren til Andreas som oppdager den store musikaliteten som bor i sønnen. Hun får ham til å spille både på bedehuset og i kirken.
Da krigen er et faktum, står butikkeier, Gerhard Andersen, fram som medlem av NS. Han er en flammende taler, og han har en protokoll hvor han fører opp nye medlemmer. Hele 68 personer klarer han å verve av de få hundre sjelene som bor i bygda. Også Andreas’ far verver seg, men Andreas ser ingen forskjell på faren før og etter. Allikevel blir ingenting som før igjen.
Det er stor splittelse, og enkelte har helt sluttet å snakke sammen. Kan musikken være magien som kan hele bygda når oppgjørets time kommer?

Boka er basert på historiske hendelse, og det er interessant og sår lesning.

Det er 1986, og en 12-åring og lillesøsteren mister faren sin. Nå må de, sammen med moren, finne ut av hvordan de skal klare å være tre i stedet for fire.
Handlingen foregår både i nåtid og fortid, og leseren får et godt innblikk i familiens historie. Faren var alt annet enn A4. Regler var til for å brytes, eventuelt bøyes. Man kan godt forstå at det ble tungt når familens klovn og spilloppmaker ikke var mer.

En annerledes bok om sorg, som er full av løgner og morsomheter, selv om den også er sår på sitt vis. Litt for mye av det gode innimellom, men det er nok også meningen.

Prøv Camilla Grebes bøker.

Historien starter med en unik sjokolademaker i en liten by i Georgia. Ingrediensene er hemmelige, og må for alltid bevares innad i familien. Mannen har 4 døtre, og det blir Stasia, den nest yngste, som overtar oppskriften. Hun tar den med til både Tblisi og St. Petersburg, der hennes ektemann står midt oppi revolusjonen.
Etter oppløsningen av Sovjetunionen, flykter Stasias datter, Kitty, til London, og oldebarnet, Nitsa, havner i Berlin. Til slutt er det Nitsa som forteller niesen, Bilka, om den mangfoldige og fargerike familiehistorien, som favner det meste av 1900-tallet.

En utrolig fortelling med historisk bakteppe. Det er brutalt, interessant, lærerikt, og fascinerende lesning. En koloss av en bok, som kan minne litt om Ken Folletts århundretrilogi.
Kåret til "Årets roman" av Der Spiegel.

Mahmoud er 15 år, og foran ham ligger en lang sommerferie. Den pleier han å tilbringe utenfor blokka med kompisen, Arif.
I år blir det annerledes, for familien får besøk fra Pakistan. Onkel ji, farens bror, som aldri har vært i Norge før. Majmoud blir onkelens guide, for faren må jobbe. Mahmoud tar med onkel ji rundt i Oslo, og det han ser faller i smak. Alt er jo så annerledes der, og han synes at to måneders turistvisum egentlig er for lite.
Mahmouds lillebror på 10, Ali, blir også med av og til, men det er noe som plager ham. Oppførselen hans er rar, og da Mahmoud får vite brorens hemmelighet, føler han seg i en uløselig klemme. Det stilles visse forventninger til pakistanske gutter, og nå går det på æren løs.

Utrolig god ungdomsbok, skrevet på «kebabnorsk». Den er både humoristisk, alvorlig, og ikke minst viktig.

Samlesing med Bokbloggerprisen.

Alfa Ndiaye og Mademba Diop er senegalske soldater, som kjemper under fransk flagg i skyttergravene under første verdenskrig. Kaptein Armand blåser i hornet sitt, noe som betyr at de skal angripe tyskerne. Under angrepet, faller Mademba, og han ber kameraten, Alfa, om å drepe ham. Magen hans er sprettet opp, og tarmene har veltet ut over slagmarken. Alfa klarer ikke å drepe vennen, men han starter på et grufullt hevntokt etter at Mademba dør. Hver natt åler han seg mot fienden, og vender hjem med en avkuttet hånd fra fienden. Dette gjentar han en rekke ganger, og i begynnelsen høster han lovord fra medsoldatene, men etterhvert blir det satt ut rykter. Alfa blir omtalt som trollmann som spiser ofrenes sjeler. Kapteinen må ta et valg for å lette uroen blant soldatene.

En mørk og rystende fortelling fra den umenneskelige krigføringen i skyttergravene.

Det er en del gjentakelser, spesielt i starten av boken, men man blir fascinert av hva krigen gjør med psyken til soldatene, og nysgjerrig på Alfas skjebne.

Boka ble tildelt Man Booker International Prize i 2021.

London 1021:
Robert er 9 år, og eldst i en søskenflokk på åtte. Moren hans dør rett etter den åttende fødselen, og ikke lenge etter tar faren samme veien. Det finnes ingen andre slektninger, og den store barneflokken må fordeles. Robert er ikke så attraktiv. Han er dyr i drift med tanke på mat og klær, og det er dårlige tider. Han blir derfor forbauset, da en bartskjær banker på døra for å ta ham som læregutt. Hos Barber lærer han å sjonglere, produsere eliksirer, og å underholde publikum. De drar over hele England, og Robert er en lærevillig elev.
Ettersom årene går, blir Robert mer og mer målbevisst. Mye av det Barber driver med er humbug. Roberts drøm er å bli en skikkelig lege. En jødisk lege forteller Robert om en legeskole i Persia, men å komme seg dit, er så og si umulig, mener legen. Robert lar seg ikke avskrekke, og begir seg mot øst - til fots, til hest, og på kamelryggen.

En utrolig interessant, historisk roman fra middelalderen. Den er fullspekket av ulike personligheter, og skildrer råskapen og armoden som rådde, i tillegg til smaksrike måltider og håp.

Leses i Trondheim lesers utfordring, der vi i august skal ta for oss FNs bærekraftsmål 4 - god utdanning.

En liten diktsamling om å bli forlatt av en mor som tar livet sitt. Om naturen, som kan være vanskelig å forstå.

Noen dikt berørte, men for det meste, fattet jeg lite. Dette er ikke min favorittsjanger, men i august er det samlesing av denne i En slags bokklubb. Uansett bra å bli utfordret.

Hulda er politietterforsker, og karrieren synger på siste verset. Ved årets utgang står pensjonisttilværelsen for tur. Dette er noe hun har skøvet foran seg, for Hulda elsker jobben sin. Da Huldas overordnede framskynder det hele, og gir henne kun to ukers varsel, faller verden sammen. Som plaster på såret, får hun velge seg en uløst sak å pusle med de siste dagene.
Hulda trenger ingen betenkningstid. Saken med den kvinnelige, russiske asylsøkeren som druknet for et år siden, har plaget henne. Det var ikke Huldas sak, men hun fulgte med fra sidelinjen. Alexander, etterforskeren som hadde ansvaret, var tydeligvis overbevist om at det hele dreide seg om selvmord. Allerede på Huldas første dag av etterforskningen, finner hun mangelfull informasjon, og store hull. Alexander er merkelig irritert på at Hulda nå gjenopptar saken hans, og flere Hulda snakker med virker å ha ting å skjule.
Ganske snart finner Hulda ut at en annen kvinne forsvant samtidig med den russiske asylsøkeren, og Huldas liv henger plutselig i en tynn tråd.

Mørk, islandsk krim. Lettlest og fengende.
Ble kåret til en av de 100 beste krimbøkene utgitt etter 1945 av The Times.

20 år gamle Mikage er alene i verden. Foreldrene døde for flere år siden, og nylig gikk bestemoren hennes bort. Bestemorens blomsterhandler, Yuichi, overtaler henne til å bo hos ham og moren en stund. Moren til Yuichi, Eriko, er en vakker og spesiell dame. Hun jobber kun om natten.
Mikage får sove på en deilig, stor sofa, og har utsikt til favorittrommet - kjøkkenet. Mikage elsker å lage mat, og en god stund camper hun hos Yuichi og Eriko. Da hun, uventet, får en ettertraktet jobb, flytter hun ut.
Da hun hører fra Yuichi igjen, kommer han med en sjokkerende nyhet.

En liten, og søt bok, full av kjærlighet til mat, og menneskelig varme.

Leses i Elidas 1001-lesesirkel, der vi denne måneden skal lese asiatiske forfattere.

Martin Berg og Gustav Becker treffer hverandre på skolen, og de blir nesten som en enhet å regne. Gustav maler, Martin skriver. Ungdoms-og studentlivet deres preges av fester, fortvilelse over pensum og lærere, og en og annen jente.
Martin finner sin Cecilia, og får 2 barn; Rakel og Elis. Uten forvarsel reiser Cecilia fra familien, og ingen hører fra henne igjen. Hun er, og blir et mysterium, og spesielt for Rakel, som nå studerer psykologi.
I Gøteborg skal det være en retrospekt utstilling av Rakels gudfar, Gustav Beckers, kunst fra 80-tallet og mot nåtid. Plakater henges opp over hele byen, og på dem vises Cecilias ansikt. Rakel får ikke fred for den forsvunne morens åsyn, og Martin går inn i en livskrise av dimensjoner.

En koloss av en debutbok, som har fått stående ovasjoner i pressen. Den fikk også Augustprisen i 2020.
Velskrevet og interessant historie med en god del twister underveis.

Det er 20 år siden brødene sist var på torpet, der de tilbrakte somrene i barndommen. Nå er de tilbake for å spre morens aske i innsjøen. De har glidd fra hverandre på disse årene, men nå har de muligheten til å nærme seg igjen.
Det som skjedde den gangen, skal de nå prøve å prosessere, for alt endret seg for alltid under den skjebnesvangre leken. Men selv som voksne, blir de som barn igjen, og gammelt agg kommer til overflaten.

Schulman skriver utrolig godt om relasjoner, og man aner et mørke guttenes fortid.

Elise er fra Uranienborg i Oslo. Både hun og moren er musikalske. Elise er solist i koret. Hun er blond, pen, og spesiell. Hun vil være best. Det vil moren hennes også. Med tiden tar det på å alltid være i toppsjiktet. Elise ser seg selv oftere og oftere utenfra. Hun vil bort, samtidig som hun er likegyldig til hva som skjer med henne. Det hjelper å minske kaloriinntaket. Elise sulter seg, og da hun får smaken på rus, er det gjort. Stoffet får henne til å føle seg nummen; verdens beste følelse.

God og rå historie om et sosialt fall, som virker grunnløst. Samlesing med Bokbloggerprisen.

I en liten by på Norges vestkyst, bor doktor Wangel med døtrene og hustruen, Ellida. Ellida er mye yngre enn sin mann, og er ikke mor til Bolette og Hilde. Døtrene, og da spesielt Hilde, er ikke videre vennlig innstilt til stemoren. Ellidas mor sies å ha vært gal, og det er klart at «fruen fra havet», som de kaller henne, sliter psykisk. Hun er oppvokst med en fyrmester til far, og trives ikke inneklemt av fjellene. I tillegg er fortiden hennes full av hemmeligheter.

Det er nok en gang duket for drama, og diskusjonen i The Ibsen Book Club i kveld, blir nok interessant.