Bokelskere.no

Har det noen gang vært noen? Bjørnsons tekster har ikke tålt tidens tann særlig godt.

Hvis jeg får lyst til å vandre bakover i tid, finner jeg frem Lindgren, Dumas, Prøysen, og en haug andre som jeg har glemt nå. (Anne-Cath Vestlys bøker irriterte meg grenseløst da jeg var barn, husker jeg). Jeg likte historier som tok meg ut av hverdagen, så jo mer eksotiske de var, jo bedre var det.

Leste den på engelsk - det hjalp ikke noe særlig, er jeg redd. Alle oversettere møter samme problem: er boken i utgangspunktet dårlig skrevet, blir oversettelsen deretter. Det er en hårfin balanse mellom å oversette og omskrive ...

En forlegger må bli interessert. Er dette en bok du ønsker oversatt, ville jeg sett på hvilke forlag som oversetter bøker i samme sjanger, og tatt kontakt med en redaktør der. De vil også kunne si noe fornuftig om rettigheter etc.

Herlig morsomt. Alle som følger med på film/tv teksting kan oppdage de mest utrolige ting: You have the face of a Botticelli ble til Du har et ansikt som en bolle med gele ... 'nough said.

Helt enig. Unger er forskjellige. Prøv, går det ikke, så prøv om et års tid igjen.

Denne ga jeg opp. Gørrkjedelig.

Som nyttårsforsett hadde jeg bestemt meg for ikke å kjøpe flere bøker - ha! Denne måtte jeg bare ha, så fra nå av gjør jeg unntak for Dean Koontz.

Tom Clancy har jeg sluttet å lese. Jeg ble litt gal av all teknovåpenduppedittbeskrivelsene - rene forelesninger over moderne våpenutvikling. Så mye at historiene forsvant ...

For meg er den perfekte bokhandel et sted med godt utvalg og en betjening som kjenner litteratur, men som lar meg være i fred. Favoritter er Foyle's i London, Ottakar i Cheltenham og gjerne andre byer siden dette er en kjede, Norli og Outland i Oslo.

Absolutt. Coban skriver godt. Jeg har ikke blitt skuffet så langt.

Jeg liker krim og jeg liker spesielt godt historisk krim, men klarte ikke å komme gjennom denne her. Ble kjedelig, rett og slett.

Det er jo ganske stilig når en liten barnebok lager så mye bråk som denne gjorde i sin tid - nazistene likte den ikke!

Jeg har lest The Road i norsk oversettelse - Veien - ved Knut Ofstad, og det er en utrolig godtflytende utgave som ivaretar McCarthys storhet. Nå er jo The Road en enklere romantekst enn f.eks. Blood Meridian, som jeg har lest på engelsk i påvente av den norske utgaven, en ekstremt kompakt og utfordrende roman. Jeg kan anbefale McCarthy på norsk for de som liker det best, rett og slett fordi han er i gode oversetterhender. Men mestrer man engelsk godt, er selvsagt originalspråket alltid å foretrekke.

Anbefaler Mo Hayder - ganske rå, men fantastisk dyktig forteller. Begynn med Fuglemannen (der finnes flere med samme hoveperson), eller den utmerkede Tokyo som en stand-alone. Harlan Coban er glitrende. Elizabeth George hvis du liker laaaange bøker - hun skriver krim på 600 sider; britisk krim, moderne. Minette Walters er bra.

Har akkurat lest den - og tror Dan Brown nå skraper opp bunnfall ... Så mye preik at spenningshistorien forsvant. Jeg tror kanskje han burde holdt et foredrag om researchen sin, og så heller brukt tid på å skrive en brukbar historie. Han er ingen stor forfatter i utgangspunktet og faller dermed i fellen om å gjenta seg selv til han ikke har mer å si - som her. Jeg tror de som er mest fornøyd med den, må være frimuererne ...

Rosinante er et herlig navn på et forlag - og faktisk mitt danske forlag!

Filmene med Matt Damon har ingenting med bøkene å gjøre. Jeg skjønner ikke at de gadd å kalle dem for Jason Bourne i det hele tatt. Hver for seg er det greit, men hvis man leser bøkene først, så ser filmene - eller omvendt - så vil man bli rimelig overrasket og skuffet. Robert Ludlum er en mester i "jaget-mann" plot, og skriver drivende godt - det var helt unødvendig å gjøre så mye hærverk med bøkene hans! Han har dessuten skrevet andre bøker som er like bra som Jason Bourne!

Som forfatter/oversetter har jeg jobbet med mange forlag - noen liker jeg bedre enn andre, men det har mer med personkjemi å gjøre enn noe annet, tror jeg. Jeg føler trang til å sitere Terry Prachett når det gjelder forlag: I would like them to give you the books and me the money. Når det gjeler bøker, tror jeg at forlag er det siste jeg ser på, når jeg tenker meg om.

Det er kanskje sært, men det er greit det. Jeg gjør det fordi jeg ikke har like mye tid til å lese som da jeg var yngre. Det blir litt som en kvalitetskontroll. Kan forfatteren avslutte boken? Jeg leser som regel de to siste sidene - det holder lenge. Hvis jeg så er fornøyd, så leser jeg hele boken. Jeg er den typen leser som gjerne leser en bok flere ganger - det er de bøkene jeg liker best. Og da kjenner jeg jo slutten, uansett!