Bokelskere.no

Du skal da ikke beklage noe som helst, Randi! Det er jeg som helt uten grunn har spredd ryktet om utilgjengelighet, så skyld på meg!

Jeg tok feil da jeg utbasunerte at boka ikke var i salg. Ble gjort oppmerksom på at Ark nettbokhandel hadde den i innbundet utgave og har bestilt den nå. Der har du altså en mulighet, men til full (høy!) pris. Den finnes også på Nasjonalbiblioteket, men med begrenset tilgang, som jeg ikke helt skjønte betydningen av.

Mange takk, Lillevi! Mine søk var nok ikke grundige nok - Ark overså jeg helt. Nå er boka bestilt (hårreisende pris!), så nå er det bare å vente.

Takk for tips, men nå har jeg altså bestilt den fra Ark, etter tips fra Lillevi. Alt blir klart og betydelig har jeg i hylla.

Denne gangen må jeg visst melde pass, hvis det ikke er noen som kan bistå med gode råd. Boka finnes ikke i handelen, ikke i de antikvariatene jeg har på lista mi, ei heller på biblioteket mitt. I utgangspunktet var ikke dette ei bok jeg ville ha prioritert, så å sette himmel og jord i bevegelse for å få tak i den, er ikke aktuelt, og lesing på brett/skjerm er ikke mi greie. (Ergerlig likevel å gå glipp av en for meg aldeles ukjent forfatter med en så omfattende bibliografi!)

Når det gjelder mitt eget forslag, Alt blir klart..., er visst situasjonen den samme, har jeg skjønt. Kanskje vi skulle enes om en ny regel i lesesirkelen: Alle som foreslår bøker, sjekker om den aktuelle boka er å få tak i?

Jeg har gitt opp denne forfatteren. Friskt pust i norsk bokverden med Salme ved reisens slutt og Falketårnet. Og Beretninger om beskyttelse 1 ble jeg trollbundet av for mange år siden! Jeg så spent fram til oppfølgeren, som Fosnes Hansen hadde lagt opp til. Etter noen år og flere bøker begynte det å ane meg at Beretninger om beskyttelse 2 aldri ville se dagens lys. Omtalen din her minnet meg på det: Fascinerende opptakter fører ikke alltid til vellykka (om i det hele tatt noen!) fortsettelser hos denne forfatteren.

Rett inn på ønskelista. Det samme, i litt andre innpakninger, har jo skjedd med minoriteter her i fedrelandet også. "Dannelsesopphold" - javisst!

Dette er dårlig, skuffende - kunne vært bra, men språk, struktur og samt platte og lettvinte vendinger blir dette svært lite interessant, rett og slett en dårlig spenningsroman.

Kjøpe en halv gris har jeg aldri gjort, men i mange år gikk jeg og engstet meg for å vinne en halv gris! Det var vanlig at diverse organisasjoner hadde stort høstlotteri, der førstegevinsten ofte var nettopp en halv gris. Det lokale kulturlivet vil man jo gjerne støtte, så lodd kjøpte jeg sjølsagt. Heldigvis har jeg aldri hatt vinnerlykke. Slike "grisegevinster" ble det vel slutt på før århundreskiftet, men så skrekkelig lenge siden er det jo ikke!

Jeg mener å huske at det var du som foreslo Ishiguro sist også - hva er da mer naturlig enn en oppfølging av suksessen?

Jeg har vært i tenkeboksen ei stund og har ikke greid å bestemme meg før nå. På den ene sida vil jeg gjerne lese mer av det jeg har i "ulest-hylla", men så har jeg altså en del bøker jeg har lest tidligere (og likt godt) som jeg gjerne vil gjenlese fordi både innhold og persongalleri er kommet litt på avstand i løpet av en del år.

Nå har jeg tenkt ferdig og landa på det siste alternativet. Mitt forslag er Jonathan Safran Foers Alt blir klart og betydelig. Det jeg i særdeleshet husker fra denne boka er språket, som fikk meg til å le høyt flere ganger. Men selve problematikken som tas opp, er ikke spesielt morsom. Ei god bok som jeg tror kan føre til gode diskusjoner.

Jeg har tenkt de samme tankene som deg, men går likevel for en ny omgang. Så får vi se hvordan det utvikler seg uten deg og Kjell.

Her må det være noe muffens. Boka heter da vitterlig Nektar i et såld, noe som også går fram av tittelen på forsidebildet. Men når man søker på den rette tittelen her på Bokelskere, får man ingen treff. Mystisk!

Litt forut for din tid nå, kanskje?

Jeg har en følelse av at Eliot kanskje ikke nærmet seg så mange av disse kattene. (Løse rykter om heltemodig og/eller aggressiv atferd plukkes vel opp - og brukes - av en oppmerksom åndsstørrelse?) At han sannsynligvis heller ikke kjente til så mange hunnkatter, kan man jo også ha en mistanke om. I hine hårde dager sto de vel på kjøkkenet og fødte levende unger, i likhet med annet hunkjønn.

Jeg skulle nok hatt Eliots original ved sida av Paal Brekkes gjendikting, ikke minst for å sammenlikne kattenavn! Men det hadde jeg ikke, så jeg lot meg glatt begeistre over Brekkes sprelske og kreative rim. Det er altså ikke gjendikterens feil at denne sagnomsuste klassikeren bare får terningkast 4 fra meg. Det er Eliots skyld - for her er det bare hannkatter det dreier seg om. Shame on you, Eliot!

Jeg husker at jeg i ungdommen leste noen bøker av Hans Martin, lånt på biblioteket og brakt tilbake dit etter kort tid. Svært lettleste og ikke særlig minneverdige, etter hva jeg husker. Å google navnet hans gir magert resultat, så jeg antar at han ikke har satt dype litterære spor etter seg. Men les den, du, og fortell gjerne hva du synes!