Bokelskere.no

Jeg liker også godt Camilla Läckbergs romaner, jeg "putter de inn" mellom annen mer seriøs litteratur. Jeg synes hun skriver godt og lett, og får frem en fin miljøskildring av livet i Fjellbacka og personene der. Samtidig med at en spennende historie fra nåtid og fortid rulles opp...fint at det ikke er så mye direkte vold og styggedom som brettes ut, i stedet får vi en mer menneskelig skildring av livet til de som jobber ved politistasjonen, ekteskapet til Erica og Patrick, og trivielle, dagligdagse gjøremål man kan kjenne seg igjen i. (Akkurat nå holder jeg på med Fyrvokteren)

Denne hørtes grusomt sterk ut ja, Rose-Marie..utrolig hvor godt du kan sette ord på det. Syntes jeg lærte en del av din bokomtale her jeg, og jeg tror nesten det holder med det....denne tror jeg blir for vond å lese....

Dette var en roman jeg leste da jeg bare var 12-13 år gammel og sikkert i en romantisk periode; men du verden...den huskes og gjorde et uutslettelig inntrykk på meg. Rart...jeg har aldri glemt denne, og det har gått mange, mange år siden da.

Rett tittel skal vel være: Die Leiden des jungen Werthers

PS. Jeg burde vel lest den en gang nå som godt moden, men jeg er nesten redd for å gjøre det...ødelegge den fine leseopplevelsen og stemningen jeg hadde den-gang-da.

Har en pause jeg nå etter 4, ble mye "vått" der ja...på både den ene og den andre måten, men jeg regner med å komme i mål med både 5 og 6, slik at jeg fullfører løpet. Nå har jeg oppholdt meg i Japan noen dager, vel det ble en liten avstikker til en liten idyllisk gresk øy...kunne kjenne varmen og føle det herlige klare vannet i et friskt morgenbad...vel, det var personene i boken som opplevde dette da; en nydelig roman som avsluttes i morgen tenker jeg: Elskede Sputnik av Haruki Murakami.

Jeg synes ikke denne Skumringstimen holdt helt mål, tror jeg ga den terningkast 3 jeg, Nattefokk var et lite hakk bedre...men stemningen, og miljøet i denne "serien" synes jeg er fin.

Høres interessant ut...heldigvis satt meg opp på lydboken/biblioteket for lenge siden; men den er visst populær; sjekket nå og ser jeg står som nr.22 med ventetid 4 måneder. Det var lenge.(Mulig jeg kan prøve å snike i køen...hmmmm)

PS. Ja, jeg fikk lagt inn lydboken på min iPhone i dag, så jeg er spent på denne. (Må gjøre ferdig et par jeg holder på med før jeg lytter denne)

Jeg hadde den også som lydbok, med det samme den kom ut.....litt annerledes enn en vanlig roman dette. Interessant å lese slikt til en avveksling...det rare var at det føltes ikke som noe "dyneløfting" heller.

Fint intervju i bloggen din, Natalie..ganske aktuelt det nå.

Dette var grundig og interessant, Rose-Marie. Holder på med denne nå, ble gledelig overrasket...likte "Kafka" også, men denne liker jeg så absolutt bedre. Murakami har da sannelig funnet sin egen nisje med en særegen stil, glimrende språklig er den også..lettere å følge tråden i denne, enn i Kafka synes jeg, den er mer fortettet og persongalleriet er mer oversiktlig; spennende med fortellerstemmen som binder det hele sammen.

Fant den i bloggen din her.

Feelgood-serie det ja...

Kjempefint, dette...jeg printet ut noen kopier for å gi til et par venner som ikke har kommet med enda...

Ja, den er utrolig fint komponert, og den kan jo også leses ganske symbolsk..det blir nesten en slags fabel med en sterk moral på slutten; i tillegg syntes jeg den minner om klassisismens klare regler på handlingens, tidens og stedets enhet. Et lite kunstverk...

Jeg lyttet denne for noen år siden og syntes den var meget bra..det er jo alltid dystre, alvorlige temaer Ørstavik tar for seg, og både struktur og språk passer til hennes temaer..hun har funnet sin hylle. Jeg har lest de fleste av henne, og har plassert denne og Presten som hennes beste. Kallet er vel den jeg synes hun har lyktes minst med, her tar det noe overhånd med dysterhet og tungsinn...

Da har jeg nettopp fått tid til å lese denne...og jeg omtalte den slik et annet sted: Leste (lyttet) den nå nettopp og det var en utrolig sterk historie skrevet på en gripende, men enkel måte. Her var ingen overdrivelser og floskler, forfatteren fikk sagt så mye med få ord, og han hadde evnen til å skape bilder i fantasien hos leseren. Like mye en roman for voksne som for barn dette. Kanskje nesten for sterk historie for barn, skjønt de fleste grusomheter er jo fordekt på en kunstnerisk fin måte...jeg gikk i hvert fall og kjøpte denne etter lesingen til en 10-årig gutt som har fødselsdag snart.

Leste (lyttet) den nå nettopp og det var en utrolig sterk historie skrevet på en gripende, men enkel måte. Her var ingen overdrivelser og floskler, forfatteren fikk sagt så mye med få ord, og han hadde evnen til å skape bilder i fantasien hos leseren. Like mye en roman for voksne som for barn dette. Kanskje nesten for sterk historie for barn, skjønt de fleste grusomheter er jo fordekt på en kunstnerisk fin måte...jeg gikk i hvert fall og kjøpte denne etter lesingen til en 10-årig gutt som har fødselsdag snart.

Synes denne var bra jeg...en fin kombinasjon av et aktuelt tema, barnehjemsbarn, og en spennende historie flettet inn...kjedelig var den ikke, og språklig fin flyt; litt hverdagslige "problemer" med småbarn, forelder som har Alzheimer, knirking i ekteskapet m.m. fikk også en naturlig plass i romanen....

Jeg så nettopp filmatiseringen, meget vakker og poetisk. Gode skuespillere og flott fotografering.

Høres bra ut...begynte nettopp med denne nå, (en Knausgård-pause mellog bok 4 og 5). Har ikke lest noe av henne før, og foreløpig så er jeg positivt overrasket.

Jeg syntes Møte ved milepelen var meget god, da jeg leste den for veldig mange år siden (fant ikke min utgave her..det er en Gyldendal fra 1947 som jeg har arvet)...gjorde en sammenligning mellom den og Ronald Fangen: En lysets engel. Veldig interessant å sammenligne de to romanene, (og forfatterne)

Her ble det litt vel mye tenårings-sex og kåthet, men det var vel kanskje litt av ideen bak dette bindet. De delene av boken som omhandlet forholdet til faren og moren var de beste partiene. Sex-scenene og fylle"opprøret" ble heller slitsomt til tider. Skriver godt det gjør han, men ikke alt i dette bindet var like interessant. Skolejobben, hvordan han taklet den, - elevene, kolleger og foreldre var OK skildret. Har jeg kommet igjennom fire bind, så vil jeg nok ta med de to neste også. (Anders Ribu leser serien meget godt, forresten)