Bokelskere.no

Hjort er en av de mest undervurderte forfatteren i Norge. Har begynt å lese henne igjen etter at jeg blei lei av sexbøkene hennes for tjue år siden. Oppdaga at hun tydeligvis gikk like lei. dette er ei bok om det eskistensielt vanskeligste spørsmålet for den vestlige middelklassen. Hvordan være menneske i vår tid, hvordan være menneske i en verden der privilegiene dine følger deg inn i kjærligheten og inn i senga. Kan man velge det bort? Kan man luke øynene? Kan man se seg sjøl utenfra og la det stå til? Og så er det ei bok om skam. Skam og heminger, å velge ikke kommunikasjon framfor de beskjedene man frykter. Hjorts kvinner skulle vært gift med solstads menn. De kunne ikke blitt ensommere enn de er aleine i alle fall.

Løp og kjøp, løp og lån, løp og les. I alle fall, bare få den lest. verdt å vente på. Den er skrevet i 65 tror jeg, men likner på det han skriver 40 år seinere. Han er rett og slett veldig konsistent.

Leste boka på ny nå. Dette må være en av Solstads aller beste bøker. I alle fall om det å bli berørt, rysta, få vondt inni seg er et kjennetegn på hva som skjer med deg når du leser gode bøker. Singer er nesten som meg, som mange jeg kjenner, han har en sterk skamfølelse, han lider under det å se seg selv utenfra, og ikke leve opp til sin egen forventning. Men så tar Solstad det bare litt lenger enn det vi andre opplever det som, og vi får en mann som målbevist skaper sin egen ensomhet, som ikke evner å være den han vil være, og dermed velger å ville være ingen, og til slutt klarer det. Han er i slekt med alle Solstads nittitallskarakterer, ELias Rukla, Bjørn Hansen, professor Andersen. Kanskje aller mest med Bjørn Hansen. I nabobyene Notodenne og Kongsberg bor det to menn som har det til felles at de ikke evner å snakke, ikke å kommunisere med sin omverden. Den ene er skuffet, eller oppgitt over verden, den andre over seg selv. Men sette ord på det, kommunisere det med andre kan de ikke. Istedet lar de seg lure av sin indre dialog til et punkt hvor de tror at verden ser dem slik de ser seg sjøl.

Singer opplever til slutt glede over at han kan bli sukka over av sin stedatter, gjennom å være årsak til dette sukket hun gjør framfor sine jevnaldrende venninere føler han at han har en funksjon for henne, og det gir ham et øyeblikks glede. Tristere blir det ikke, men heller ikke mye bedre.

Rett og slett en perle! Rørende, humoristisk og vakker. Anbefales på det varmeste.

Les. Den. Les hele serien. NUH!

Endelig har jeg fått lest denne boka, den har stått på "burde-lista" lenge. Har gitt den terningkast 5, for det er en god bok, men tittelen "tidenes beste norske bok" er jeg ikke like sikker på. Boka forteller en god historie, som jeg på mange måter skulle ønske var sann, men den er også preget av naivitet og ensidighet. Oppsummert er det en spennende bok som jeg vil anbefale videre, men ikke tidenes beste norske i min bok ;)

Har faktisk lest tolv av dem! Hadde ikke trodd det skulle være så mange. Syns det var ei fin og variert liste :)

Leste boken ferdig på 7 timer. Hvis du ikke liker dine egne følelser, ikke les denne med mindre du takler å gråte når boken er nesten ferdig.

Hadde aldri lest denne boka om jeg visste hvordan den sluttet. Grrr. Starten var kjedelig og klisjéartet, midten var pageturner, spennende og feelgood… og så snudde det på en helt idiotisk måte rett før slutten! Vil anbefale alle å lese de første 380 sidene - og så stoppe! Boka burde sluttet der.

Den er vel også den eneste av dem der jeg ble opptatt av hvordan det skulle slutte, og gjettet (rett) om det etter noen få sider.

Takk for tipsene, alle dere som har bidratt! Sirenenes sang og Retterstedet er notert.

I likhet med Tore Renberg vil jeg anbefale oversettelsen fra 2002 (om man da ikke er språkmektig nok til å lese den på tysk) - oversettelsen fra 35 er forkortet med omtrent 200 sider og mangler til og med enkelte sentrale karakterer.

Jeg syns dette var interessant lesning, men siden det er en biografi så beror sikkert noe av leseropplevelsen på hvor godt man kjenner til/er fascinert av/eller nysgjerrig på den som portretteres. Siden dette er den første egentlige boka jeg har lest på tysk likte jeg at den var ganske lettleselig - den er delt opp i "vanlig" biografifortelling, direkte intervjuer og tekster fra mennesker i Kaufmanns omgangskrets. Det bidrar også til et mer fasettert bilde av personen; ikke kun komplimenter og ros opp i skyene, men ærlige meninger. Jeg føler meg ikke stø nok i tysk (enda) til å kunne kommentere på selve skrivestilen, men det var i det minste ikke for komplisert å lese, uten å virke som sladderjournalistikk.

Nå har jeg gjort det med. Men jeg må si jeg likte Kronprinsessen og Kongemordet best. Jeg vet ikke hva det er med Dronningofferet, men den ga ikke den samme gjenklangen i meg.

Første møte med McDermid for mitt vedkommende, og det var helt grei tidtrøyte, men fristet ikke til et nærmere bekjentskap.

En strukturert og enkel (sammenlignet med mye annen faglitteratur) bok som forklarer begreper og teorier og kommer med tips til studieressurser og skriving. Får helt sikkert bruk for denne som oppslagsverk/referanse framover.