Bokelskere.no

En historisk roman om livet på Ulefoss i Telemark, et av Norges eldste industrisamfunn. Forfatteren bygger på solid lokalhistorisk kunnskap og forteller en interessant historie om jernverksarbeidere, bønder og kondisjonerte i det klassedelte 1700-talls-samfunnet.

Jeg nølte litt med å gi meg i kast med boka, den krevde jo en del tid så jeg. Så tenkte jeg at jeg kunne jo skumme litt, omtalen fristet, og jeg var svak for Buzz Aldrin. Så ble jeg bare regelrett oppslukt, det ble langt mellom skumlesingene, jeg koste meg med språket og de filosofiske betraktningene om så mangt. En stor bok om livets små og store spørsmål, og ikke minst en sjarmerende vandring i musikkens og billedkunstens nyere historie. Avslutningen følger skremmende godt opp bokas gjennomgående fascinasjon for Apokalypse nå og gir deg mye å grunne på i lang tid.

Hvis du googler "kristne romaner" kan du få fram bøker som hos bokelskere er plassert i bokylle med denne tittelen. Der finner du de mest solgte romanene fra kristne forlag av Francine Rivers, Janette Oke o.a.
Går du noen år tilbake var Ben Hur og Quo Vadis kanskje de mest leste spesifikt kristne bøkene.
Ellers er det jo en rekke klassikere som kan nevnes, Undset, Falkberget, Tolstoi, Dostojevski. I tillegg vil jeg trekke fram Vera Henriksen, Gabriel Scott, Alfred Hauge.
Graham Greene bør med, kanskje spesielt Makten og æren, Den dypeste grunn og Slutten på leken.
Don Camillo- bøkene fortjener å bli lest fortsatt.
Av nåværende norske forfattere bør Edvard Hoem og Hanne Ørstavik nevnes.

Då eg las boka til Vigdis Hjorth: Arv og Miljø, las eg ho som ein roman. Så begynte rykta å svirre: var det ikkje ein roman, var det derimot ein biografi, skjult bak romansjangeren?

Kor går grensene for kva ein kan kalle ein roman, kor går grensene for å dele absolutt alt med alle, - utan at ein skal stillast til ansvar for det ein skriv.

I boka til Vigdis Hjorth blir systrene sine mailar referert i detalj, men då det er ein roman tillegg forfattaren romanfigurane sine (systrene) tankar som ho ikkje har noko belegg for å vite noko om: altså ho diktar, slik ein romanforfattar gjer.

Så kjem Helga Hjorth med eit motsvar i boka Fri vilje der ho imøtegår systera sin roman, med ein ny roman. I sum blir det ein offentleg skittentøyvask, - ei familiefeide, i romanens form.

Er dette greitt? Sjølv har eg nok ikkje tenkt alvorleg over tema før nå, - nå skjer det nettopp fordi Helga Hjorth nektar å sitte roleg å sjå på at Vigdis Hjorth blottlegg familien på denne måten. Offentleggjer alt som har skjedd mellom sysken og foreldre, utan at dei involverte har hatt noko dei skulle sagt.

Me har hatt diskusjonen om Knausgård sine bøker Min Kamp, som og høyrer heime i denne "blandingssjangeren", og eg meiner å sjå at det er blitt meir og meir av slike "biografi-romanar". Er det ei styrke eller svakheit? Er det ei teikn på at desse forfattarane har "for lite" å skrive om, og derfor må bruke eige liv meir detaljert enn det er gjort før, eller er dei derimot geniar som i kunstens namn bør vere unntatt vanlege reglar om å ikkje skrive injurierande om andre...

Alle forfattarar bruker litt av seg sjølve og eige liv, - men igjen: kor går grensene mellom romanen og biografien...

Eg les boka for andre gong, las ho sist då ho nett hadde kome ut. Ei nydeleg bok, må vere eit funn for dei som i tillegg til å vere bokelskarar, og speler eit instrument. Og sidan eg ikkje hugsar slutten følgjer spenninga meg heile vegen.

I dag har bokelskere.no flyttet til et nytt datasenter, til nye og kraftigere servere.

Dette betyr at alle nå er logget ut, men utover dette burde den eneste forskjellen nå være at mange sider nå laster raskere enn før.

De nye serverene befinner seg hos AWS i Dublin for de som måtte være teknisk eller geografisk interesserte. Vi har skiftet databasemotor fra MySQL til AuroraDB, noe som ved testing har vist seg å ha store fordeler.

Webserveren har fått dobbelt så mye minne, ny linuxversjon og en saftig prosessoroppgradering. Den bruker nå en nyere versjon av nGinx og uWSGI til å servere nettsider.

IT-avdelingen er henrykte over oppgraderingene, og håper ingen uforutsette problemer oppstår.

Har nettopp avslutta boka og ho fall ikkje i smak. Kommafeil og feil i setningsoppbygging irriterte og øydela litt av opplevinga, det hadde eg kanskje ikkje lagt så godt merkje til om boka elles hadde fenga. Lindell sine skildringar av makabre og groteske torturmetodar blei i overkant, det same blei skildringane av Marian Dahle si psyke. Lite truverdig.

Bokelskere.no ble oppdatert grytidlig i dag morges.

Jeg har oppdatert rammeverket som driver nettstedet (django) samt en rekke programvarebibliotek som vi bruker.

En hel del kode har også blitt oppdatert og tilpasset disse nye versjonene.

Oppdateringen har gått forholdsvis smertefritt, og jeg krysser fingrene for at alt virker som planlagt.

Har nettopp avslutta boka, og ser nå at etterfølgjaren er komen: Blod i dans. Den skal lesast!

Eg har ikkje lese boka enda, men stussar over at du skriv bokmelding etter å ha skumlese skjønnlitteratur. Er det rettferdig overfor forfattar og boka? Vil ein klare å formidle stemninga til boka ved å skumlese på den måten, - kva med det som står mellom linjene, kva med underfundige setningar og ord, osv.

Det er ingen direkte kritikk, men eg undrar meg litt. Du skriv sjølv at du har lese raskt gjennom boka, så mi undring går ikkje på tankane dine, meir på at du har gitt boka terningkast på eit slikt grunnlag.

Heisan
Du får dem inne på Bladkompaniet.no. både e-bok og pocketbok. https://bladkompaniet.no/sok/?q=bente%20pedersen

Ok, det var bra bøkene ikke hadde forsvunnet.

Søkefunksjonen kobler utgave sammen til verk:

f.eks har verket Ringenes Herre flere utgaver:

The lord of the Rings (9780261102309)

Ringenes Herre (9788210048654)

Hvis du søker etter lord rings er det første treffet verket med id 2626 i databasen vår.

Når vi skal presentere dette verket i søketrefflista velger vi den utgaven av verket som har flest følgere og viser den. Den mest populære utgivelsen av dette verket er norsk, så du får se denne norske utgivelsen på tross av at du søkte på engelsk.

Når du søker etter en bok du har i boksamlingen din, er det en viss sjanse for at du har valgt en mindre populær utgave av verket, og du får da opp en +Boksamling-knapp ved siden av denne utgivelsen i søkelista selv om du har en av de andre utgivelsene i boksamlingen din fra før.

Dermed kan du det virke som at en bok i samlingen din ikke er lagt til fra før - fordi utgivelsen i søketrefflista er en utgivelse du ikke har lagt til.

Tenker dette var både oppklarende og forvirrende på samme tid, kanskje mest det siste.

Har du flere detaljer rundt dette? Husker du hvilke utgivelser der er snakk om?

Ser du har fått mange gode tips, eg heng meg på med forslag om Chris Tvedt. Her kan du velje mellom bøkene om advokaten Mikael Brenne og bøkene om kriposetterforskar Edvard Matre. Nokre av bøkene har han skrive saman med kona Elisabeth Gulbrandsen.

En bok som ikke ligner noe jeg har lest før. Akkurat det er jo fascinerende. Mye annet er også fascinerende med denne boka; vakre bilder, spennende fakta, fine setninger, overraskende tanker og betraktninger. Men det blir liksom for mye, den mister grepet på meg og jeg finner at jeg ønsker den var slutt snart. Og når den var slutt, så var det egentlig litt trist at den var slutt. Egentlig en bok man kan komme tilbake til og nyte på nytt i små porsjoner. En bok som øker summen av undring i verden.

Eg tenkjer du bør ta ein prat med læraren din og få hjelp der. Lukka til :-)

I år har eg få nyttårsforsett utover å lese faglitteratur. Og så gir eg meg lov til å slappe av med krim innimellom for å kvile topplokket litt. Men neste år derimot.... Då skal eg lese ungdomslitteratur for å kunne vere litt meir i dialog med elevane mine (sjølvsagt får dei tips frå meg om anna litteratur og).

To biografiar peikar seg ut: Mitt liv var draum - Olav H. Hauge (Knut Olav Åmås) og Menneskenes hjerter - Sigrid Undset. (Tordis Ørjasæter). Dette er bøker eg aldri gløymer og som har satt spor hos meg. Eg vil tru at du må ha eit forhold til forfattarane om bøkene skal gje deg noko, men heilt sikker er eg ikkje, så det er berre å prøve.

Då eg første gong las noko av Linn Ullmann må eg innrømme eg var full av fordommar.... Dotterkjendis og greier, men "gu" for ein forfattar ho er! Har lese alle bøkene hennar og likte dei alle som ei.