Forstår ikke at alle syntest dette var så vanvittig bra. Innrømmet at jeg ikke er en stor krimfan i utgangspunktet, men etter all ståheien hadde jeg trodd at den skulle vekke en viss interesse, men nei, ikke noe særlig. Fristende å hive seg på Guillous uttalese om at Larsson fikk EXTRA mye oppmerksomhet fordi han døde. Ikke noe hyggelig sagt, men kanskje ikke så usant...
Laaaaaaangt og kjedelig, og det skal ikke en krimbok være, forventer mer spenning enn de siste 40 sidene av en så jævlig feit bok
Gadd aldri å lese Frøken Smilla, men her har iallefall Høeg fått til noe. Liker bedre den danske tittelen, De måske egnede
Liker ikke dikt lenger, men denne kan jeg ta frem av og til
Er vanligvis veldig glad i McEwan, men denne fenget dessverre ikke helt
Dette har hendt mange ganger nå. Jeg har gått omkring med en forestilling om en forfatter som kjedelig, datert, ubetydelig, dårlig. Det kan ha vært så mange årsaker til disse forestillingene. Men de har rammet hardt. Falkberget har vært en av dem. Siden jeg i økende grad de siste ti årene har blitt mistenksom overfor mine egne skeptiske forestillinger, har jeg begynt å gå løs på dem. Jeg driver for tiden og angriper bøkene i hylla som jeg går med forestillinger om, og hva skjer? Det viser seg ofte at forestillingene mine er feil. Det viser seg – selvsagt – ofte at det var en grunn til at en forfatter hadde et navn i sin samtid, et navn som falmet og nesten ble glemt.
Jeg digger Den fjerde nattevakt. Falkberget er en glimrende forteller, han mestrer det han prøver på, han glir nådeløst fra scene til scene, fra karakter til karakter, han er sikker, han er retorisk, han er poetisk og dramatisk; boka om Benjamin Sigismunds ulovlige kjærlighet er en hard, hard roman skrevet i en stor tid for gode romaner (boka kom i 1923).
Jeg innser at jeg skal få problemer med å gjøre Johan Falkberget hipp igjen, men jeg skal gjøre et ærlig forsøk. Tror du meg når jeg sier at dette er en av de fem, kanskje ti, beste norske romanene noen sinne?
Et must!
Ja ikke sant Hilde, den var god
Kom bare halveis i denne, var nok for ung, men skal ta den igjen en gang, når jeg blir gammel kanskje
En skinnende perle
Tre ganger har jeg lest denne romanen. Tre forskremte ganger. Ørstaviks beste, en av nittiårenes fremste norske romaner. Perfekt i sitt lille, grusomme selv.
Herlig enkel og god spenning for barn og voksne
Så fryktelig jeg syntes denne boken var den gang jeg leste den på første halvdel av nittitallet. Så forferdelig! Som en fornærmelse mot litteraturen! Og mot livet! Tok jeg feil? Hadde jeg rett? Samme kan det være. Jeg grøsser av kjedsomhet og sinne bare jeg tenker på den. Vik fra meg og la meg i fred.
Tore Renberg om Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? av Johan Harstad:
20:17, 26. juli 2009 Kommentarer: 6
Sekshundreogtrettiettellerannet sider, det var minst hundreogfemti for mye, men: Johan Harstad har det som skal til, stil, retorikk, empati, sin egen forhutlede energi, han er en indie-prins. Salute, Harstad.
Takk til Renberg som brakte Larsson til Norge
Stian B. Hope om En flyktning krysser sitt spor av Aksel Sandemose:
20:14, 26. juli 2009 Kommentarer: 6
Må innrømme jeg ikke helt skjønte denne
Den beste boken Borgen noen gang har skrevet
En god nummer 2 til Forbrytelse og straff
Oh. Oh. Oh. "Et menneskesinn er i stand til alt - fordi det inneholder alt - hele fortiden og hele fremtiden."
En makeløs bok. Totalt overrumplende. Verden ønsker ikke å stå opp fra natten. Antagelig en av våre fremste romaner.
Sist sett
