Bokelskere.no

Helt enig med deg. Pleier ikke å se så mange filmer, heller lese bøker, men denne filmen har jeg sett 2 ganger. Og kommer sikkert til å se igjen.

Hadde fått med meg for lite lesestoff denne våte ferien så dermed var det bare å finne en bokhandel og få seg noe nytt. Fant "Reisen hjem" av Lori Lansens og siden jeg alt hadde planer om å lese denne ble den med meg hjem den dagen. Det er en fin bok som jeg absolutt kan anbefale.

Denne boka av Anna Gavalda hadde jeg glemt, men ser at jeg snart må ut og kjøpe denne også etter å ha lest om den her. Har lest alle de andre og hatt stor glede av hver eneste side. Dette er bøker jeg kommer til å ta frem igjen senere og kose meg med. Så det blir det nok med denne også.

Leste denne romanen i fjor sommer etter å ha funnet den i en billigkasse i en Nordli bokhandel. Har en tendens til å lete etter tykke bøker, og her fant jeg en perle av en bok som jeg frydet meg over på hver eneste side. Virkelig en bok jeg kan anbefale.

Ja, innfallsmetoden funker bra den. Har også funnet mange bøker i hyllene, som jeg har lurt på hvorfor ble kjøpt, men etter at jeg ble med her har jeg funnet ut at en del av disse bøkene er perler og andre igjen styrer jeg unna og gir bort.

Ja, ikke sant. Har en tendens til å kjøpe nye bøker og lese disse, og la de gamle bli stående i hyllene. Disse er det alltid mulig å fa frem. Velger ofte å lese bøker etter innfallsmetoden og ikke etter liste.

Jeghar også disse bøkene i hyllene, og der har de stått ulest siden -70-tallet. Har store planer om å få lest dem snart,og det har jeg hatt lenge, men håper det ikke blir så lenge til jeg gjennomfører det.

Da har du en stor leseopplevelse foran deg :) Det er mange som også har sammenlignet Robertis med Allende og Marquez!

Høres helt forferdlig ut...

På en bruktbutikk på Øyer. Husker ikke hva den heter. Jeg vet ikke om du vet hvor det er. Men det ligger litt utenfor Lillehammer. Hunderfossen Familiepark og Lilleputhammer ligger på samme plass. På Hafjell som er i Øyer gikk det slålom under Ol i Lillehammer i 1994.De hadde ikke kjempemange bøker. Men en halvstor bokhylle og noen bøker på gulvet. Mange synest jeg virket uinteressant. Men noen bra innimellom. Jeg angrer også på at jeg ikke kjøpte den engelsk pasienten også.

Boken handler om syklubben sekskanten og de har holdt sammen siden vidergående. Noen er ikke lenger med og andre er kommet med. Men den har alltid eksistert. I boken får vi innnblikk i livet til medlemmene og deres familier. spes. familien Berg og Lillemor som var hovedperson og hovedfamilie i Bare et lite sammenbrudd. Innblikket i klubbmedlemmene og deres familier sitt liv skjer en dag i august 2006 hvor det er på kvelden klubbaften. Men det handler ikke bare om hva som skjer den dagen. Men hva som også har skjedd før.

Jeg må innrømme jeg fikk litt sjokka når jeg begynte på boken etter å lest Bare Et lite sammenbrudd. Jada, forfatteren har før satt ting på spissen, brukt ironi og humor. Men i denne boken var det på en helt annen måte. Det falt ikke i smak. Språket var mye tyngre også. Men denne romanen er også en politisk roman og tar opp aktuelle tema i dagens samfunn. Men boken er ikke så utpreget feministisk. Jeg har lest lite Noveller. Men jeg vet såpass om Noveller at det er korte historier. Noen ganger henger historiene sammen og andre ganger ikke. Når jeg leste denne boken så minnet den meg om Noveller. Boken var delt opp de i ulike karakterene. Jeg synest boken var nærmest som en berg og dalbane. Noen deler av boken elsket jeg bare og gjorde at jeg leste ivrig videre. Så kom man til de delene var dørgende kjedlige. Da vurderte jeg faktisk å avbryte den eller å ta en lengre pause fra den. Desverre var det mye mer av de dårlige partiene enn de gode partiene.

Boken er delt opp i fire deler. De fire delene handler om Tarjei ( dør i Afghanistan), Jon Olav ( Nabo til Tarjei og Far til vennen hans Sigurd), Karen ( Mor til Tarjei) og Trygve ( venn med Tarjei,Dør sammen med Tarjei og kompisen deres Kristian i Afghanistan). Jeg hadde egentlig skrevet noe annet om handlingen. Men så tok jeg det vekk for jeg føler det avslører for mye handlingen i boken. Så da vil jeg heller oppgi hvem boken handler og litt generelle opplysninger. Selv om jeg blir nok komme med et kanskje avslørende eksempel. Jeg trodde boken skulle handle om debatten å sende og ikke sende soldater i Afghanistan. Men det handlet overraskende lite om det. Selv om det er med i en mindre grad. Jeg vil heller si at den handler om valg og løsrivelse. Alle valg gir konsekvenser. Noen valg kan føre noe godt med seg selv om man ikke gjør det man forventer. Noen valg kan føre til sorg og glede selv om det i utgangspunkt er positivt. Boken viser også hva som skjer i verste fall når vi velger bort valget eller igonere å velge. Jeg har også sagt at boken handler om løsrivelse. Da mener jeg fra forventinger og andre mennesker. Man ser hva som skjer i prosessen fra det trygge til det som blir det utrygge for en periode.

Det slår meg flere ganger mens jeg leser boken tenkt at forfatteren kan ha et så enkelt og lettlest språk alikevel få det så bra og velskrevet. Forfatteren gjør noe som jeg sjelden ser i bøker. Hun ser en ting fra to (og tre noen ganger) sider med en psykologisk innsikt i de karakterene hun skriver om. Her kommer et avslørende eksempel på det. Sigurd ( Sønnen til Jon Olav) sørger mer enn normalt over Tarjei, Trygve og Kristian. Det er nesten som livet er slutt for han også. Jeg blei ganske irritert, fortvila og oppgitt over det likhet med hans far. Men når man kommer til delen om Tryve så skjønner jeg hvorfor han sørger mer enn normalt. Jeg får veldig empati og synest fryktelig synd på Sigurd. Når handlingen er lagt opp sånn så svinger empatien også og det liker jeg også.

Hvis jeg skulle si noe negativt om denne boken så må det være at jeg synest karakterene var kanskje litt for like. De var litt for lik i væremåte og en del hadde samme utfordringer. Men ikke i så stor grad at det biker over til at det ødelegger boken.

Jeg trodde jeg skulle få mer innsikt i Afghansitan problematikken og kanskje ta mer klarere standpunkt for eller mot soldater i Afghanistan lærte noe helt annet av boken. Jeg lærte hvor viktig det er å leve livet og ikke minst VELGE... For valg gir konsekvenser av både den positive og negative sorten...

Jeg glømmer stygt fort etter at jeg leser en bok. Egentlig burde jeg skrevet denne omtalen like etter jeg var ferdig med boken . Men følelsen jeg satt med når jeg leste denne boken var at denne er av de bedre i år og at det er en bokskatt.

Mange ( inkludert meg selv) bruker ofte legge vekk en bok hvis den ikke fenger etter x antall sider. Man tenker at dette er ei drittbok. Men man tenker kanskje ikke over det kan være en elendig start og at det snur etterhvert. Denne boken er et eksempel på at det er kanskje ikke så lurt å gi opp en bok og at det kan kan bli fantastisk etterhvert.

Det går to parelle historier i boken og vi følger flere generasjoner. Historien fra fortiden er fra begynnelsen av 1900 tallet hvor vi følger Caroline. Jeg vil ikke si så mye mer enn det for å røpe noe mer av handlingen. Den andre historien er fra dagens Samfunn. Der møter vi Beth og Erica som er oldebarn til Caroline. De har arvet huset til deres bestemor Meredith og skal tømme det. De brukte å være der hver sommer på ferie sammen med søskenbarnet Henry som forsvant når han var 11 år.

Mange av karakterene var negativ framstilt. De ble sett på som kalde og følelseløse med bare følelser for meg. Mens andre igjen var stygg og ufordragelig. Det var flere som følte seg ikke elsket og noen hadde et enormt temperament. Ellers var det andre som slet med psykiske problem uten grunn. Jeg vet at det høres provoserende ut. Men les boken og du vil skjønne hva jeg mener. Heldigvis var det noen positive karakterer. Men allikevel fikk man følelse av det var noe muffins med dem. Men etter å ha lest boken vet at jeg de hadde et hjerte av gull ( nesten helt). Det har ikke skjedd før. Men jeg ble faktisk redd for noen av karakterene fra Nåtiden. Da er det ikke helt smart å sitte i en leilighet alene hvor det er mørkt ute. Men jeg hadde egentlig ingenting å frykte for de hadde ikke gjort noe veldig galt som morde et annet menneske. No røper jeg litt for masse. Men det får gå.

Boken handlet mye om å løse gamle mysterier. Men jeg fikk ikke inntrykk at forfatteren vil at man skal vite ALT om gamle hemmeligheter. Men allikevel er det viktig å ordne opp i det til en viss grad. Man kan få skyldefølelse og dårlig samvittighet for noe man ikke har skyld i. Jeg personlig elsker å løse opp i gamle mysterier og hemmeligheter så jeg vet om jeg ikke helt på linje med forfatteren. Jeg sier om Erica sier i boken jeg vil heller holde på en hemmelighet enn å bli holdt utenfor ( fritt etter side 482 ). Bokens tittel er arven. Den fikk meg til å tenke på arv. Da mener jeg ikke arv i form av gener. Men en slags sosial arv hvor mønster går fra generasjon til Generasjon. Det var nesten interessant å se hvordan et hat mot en annen familie var i flere generasjoner og ikke minst finne årsaken til det. Alle mennesker blir formet fra vi er født og det vi har med i bagasjen er med å forme oss den vi er og påvirker hvordan andre mennesker ser på oss. Det kan være grunner som gjør at person er slik det er. Det kan faktisk være interessant og bra å finne de grunnene slik at man skjønner hverandre bedre. Selv om det kan være vanskelig for du har sett på en annen person på en bestemt måte i store deler av livet.

Det er sjelden jeg har et så ambivalent forhold til en bok som jeg har hatt med denne. Den var irriterende fram til midten. Jeg holdte nesten på bli litt smågal av at ting ble trekt ut i det uendelig og mye var så detaljert. Det finnes måter på hvor interessant interiør eller en togreise kan være. Noen ganger vurderte jeg å legge den ifra meg. Men fra midten snudde boka. Da gikk den over til de tingene som gjorde at jeg vil lese boken. Å løse opp i familie hemmeligheter og mystiske forsvinninger klinger både spennende og bra i mine øyne. Jeg slukte den delen av boka på en kveld og en tidlig morgen.Jeg er blodfan av del 1 av Harry Potter og Dødstalismene og synest den er tidens film<3. Jeg hadde gledet meg ubeskrivelig til å se del to. Jeg leste arven når jeg skulle se del to. Jeg var faktisk irritert når jeg måtte gå å se den fordi boken var sååå spennende. Jeg vil aller helst bytte kino billeten til en annen dag. Men etter å ha sett del to av Harry Potter og dødstalismene så var det rett tilbake til boken. Men ble tvunget til å legge den ifra meg når jeg nesten ikke klarte å holde øynene opp. Jeg angrer IKKE på at jeg forsatt med denne boken fordi boken ble etterhvert unik<3.

Men hvis jeg skal se på helhets inntrykket så vil den nok lande på sånn midt i mellom siden første del var elendig og andre del helt unik. Men uansett den anbefales!

Kom på en sommer for en del år siden hvor jeg satt inne på hytta og leste en stabel med Wilbur Smiths romaner fra Sør Afrika. Dette var en regnfull og kald ferie som ble varm med fyr på peisen, masse te og spennende bøker. Ble nok litt vaksinert for WSs bøker, for jeg har ikke lest noe av hans litteratur etter dette.

Nei, men jeg reagerte mer på at du skrev at den passer bedre til de som bare leser ukeblader og lignende.

Ble ferdig med denne boken i går, og er helt enig med deg i at det er en fin roman. Den tar opp uretferdighet begått mot hovedpersonene, og klarer også å få med en del historie om de svartes kår i USA og Canada på 1900-tallet. Det er også en varm historie om forhold mellom ung, gammel,venn og fiende/uvenn. Likte veldig godt hvordan Lansen klarte å balansere historien mellom Addys nåtid og fortid. ANBEFALES.

Ja, den er tung, men syns likevel det var ei god bok, og som jeg kan anbefale andre også å lese.

Tenkte aldri jeg skulle si det, men i dag har jeg savnet en lydbok noe intenst. Satt mange timer i buss på vei hjem fra ferie. (Klarer ikke å lese i buss eller bil) Da jeg i påsken for første gang hadde med meg en lydbok syns jeg det var ok. Men at jeg etter det skulle ende opp med å savne en "bok på øret" på reiser kom som en overraskelse. Egentlig er jeg en person som liker best å ha boken i hånden.

Koste meg med denne boka hele veien til slutten; men der ble det bråstopp. Skikkelig antiklimaks! Jeg hadde underveis tenkt ut mange alternative måter boken kunne twiste, men nei.. Jeg ønsket meg vel noe mer i retning av Setterfields "Den sjette fortellingen" og McEwans "Om forlatelse". Boka er lettlest og fengende. Personene er nokså karikerte, og etter å ha sett Downton Abbey-tvserien på nytt ser jeg at mange av personene i denne serien er nærmest direkte kopiert inn i Mortons bok. Men Morton oppgir da også selv Downton Abbey som inspirasjonsskilde.

"Blunder", kanskje?