Bokelskere.no

Reykjaviknetter er anderledes enn de tidligere bøkene til Indridason. I denne boken tar han oss med tilbake til begynnelsen av Erlendurs karriere. Da han var en vanlig, patruljerende politimann i Reykjavik. Men samtidig er den en historie om hvem Erlendur er og hvorfor og hvordan han har blitt den sympatiske etterforskeren som ikke gir opp. Det er tydelig at han hadde alle karaktertrekkene til en som kan bli en dyktig politimann fra begynnelsen av.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Historiene om de tolv spørsmålene og svarene må du virkelig lese. De er utrolig vakre.

Denne boken er helt grei. Ikke forvent deg de store høydene hverken i etterforskning, språk eller dramatiske effekter. Boken var fin å lese, men kanskje mest fordi jeg ikke forventet meg noe mer enn det jeg fikk. Jeg leser mye krim, og noen ganger vil jeg gjerne ha hardbarket amerikansk krim, andre ganger sofistikert engelsk krim, og noen ganger bare en bok jeg kan slappe av med. Og det fant jeg her. Hovedpersonen er “likandes”, du vil gjerne overta både huset og hagen, og bi-karakterene er akkurat sympatiske og levende nok til at de tilfører noe til boken.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er spennende krim. Jeg ikke slutte etter bok en. Jeg var nødt til å finne ut hva som kom til å skje med Lacey.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er spennende krim. Jeg ikke slutte etter bok en. Jeg var nødt til å finne ut hva som kom til å skje med Lacey.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

En virkelig spennende bok. Den kan minne litt om Da Vinci-koden og lignende bøker i det at det er en hemmelighet som må finnes ved hjelp av kodeløsning. Samtidig handler den veldig mye om hva som er mulig å få til med gode datakunnskaper, den forteller endel om hvordan det er å jobbe hos Google, og den handler selvfølgelig om bøker. Som nok er grunnen til at jeg plukket den opp.
En fin bok. Helt ukjent for meg til jeg så den, rart nok, men likevel. Ikke noen stor litteratur eller spesielt fantastisk skrevet, men med en såpass anderledes historie at den tilførte noe nytt til min fantasyverden.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Sønnen er en godt skrevet, spennende og gjennomført kriminalroman. Men den handler om alt for mye. Jeg kunne se at noen av de tingene jeg syntes var unødvendige fikk en betydning mot slutten men det kunne vært gjort uten så veldig mye mer ble skrevet inn i historien.
Men selvfølgelig, det er en Nesbø roman, den må jo leses.

Ohlsson skriver veldig spennende bøker hvor forholdet til og mellom etterforskerne spiller en stor rolle. I tillegg til Fredrika og Alex handler denne boken også om Eden Lundell som er terrorsjef i Säpo. Det er ting i fortiden hennes som kommer opp igjen og der er en mann i Stockholm som virker mistenkelig i forhold til drapene som hun hadde et forhold til for noen år siden. Det meste av boken foregår kronologisk men vi får også frempek til noe som kommer til å skje. Men vi vet ikke med hvem.

På en måte likte jeg Mørke hjerter. Delen om de unge kvinnene og jakten på overgriperen var spennende og føltes veldig reell. Som om noe av det faktisk hadde skjedd i virkeligheten. Delen innad i politiet var kanskje ikke like spennende, men samtidig heiet en på Wilma og koste seg når hun klarte å vinne frem med sitt eget syn. Så du får en velvilje for Wilma gjennom hele boken, også i forhold til hvor vanskelig det kan være å kombinere jobb og familieliv. Det gjør boken til en sånn midt på treet krim for meg. Men underholdende nok.

Manualen er noe av det mest fornøyelige jeg har lest på lenge. Shane Kuhn er både forfatter, regissør og produsent. Og har jobbet mange år i reklamebransjen. Dette er hans første bok og den er har et mesterlig plot. Den er rett og slett meget bra og jeg tror den vil underholde de fleste som ikke har noe imot litt ekstra dreping i bøkene.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

I blogginnlegget Rya av Ole H Bremnes – «en heil roman på gulvet» - bøker og radioprogram om utvandring skriver jeg om hvordan jeg kom på å kjøpe boken til Linda Stewart: Amerikabrev. Boken ble utgitt i 2017 på Museumsforlaget. Nå har jeg lest Amerikabrev som ble den positive leseopplevelsen jeg forventet det skulle bli.

Jeg har ingen slektninger som utvandret til Amerika. Men jeg har «utvandret» fra nord til sør i Norge, og jeg kan forstå hvilken utfordring det må ha vært å utvandre fra Norge til USA i 1889. Jeg har lest bøker om utvandring til USA før. Men det er noe eget når historien fortelles slik Linda Stewart gjør i Amerikabrev.

Amerikabrev forteller en historie som gjorde dypt inntrykk på meg. Linda Stewart har valgt ut et menneske som hovedperson: den skriveføre Randi Pedersdatter Holtseteren (f. 1860 d. 1953)

«Randi ble født på husmannsplassen Holtseteren som ligger høyt oppe i lia over prestegården i Østre Gausdal.»

Det var på seteren på Skei, Randis fristed om sommeren, at hun knyttet bånd til Mathias Andersen Kankrud (f. 1858 d, 1949). Jeg har vært flere ganger på Skeikampen i vinterferien. Skulle det bli slik at jeg kommer dit igjen, kommer jeg til å tenke på at under Skeikampen er det frodige fjellbeiter som dannet grunnlaget for seterdrift. Og at der var Randi om somrene før hun emigrerte til USA.

Moren til Randi likte ikke at hun hadde kontakt med Mathias:

«Randi hadde først vært dypt fortvilet da Mathias hadde fortalt henne om brevet han hadde fått av onkel Nils i Wisconsin... I brevet lå en amerikansk billett til Mathias. Han skulle reise allerede om et par måneder, i begynnelsen av april. Randi hadde en mistanke om at moren hennes kanskje hadde vært i kontakt med sin søster for å få Mathias langt fra henne. Moren syntes fortsatt at Mathias var en upassende bråkmaker.»

Mathias emigrerte til USA. Men kom tilbake får å gifte seg med Randi:

«Faren hennes hadde vært genuint interessert da Mathias fortalte om gården sin i Wisconsin. Foreldrene hennes kunne ikke lenger avfeie ham som en uansvarlig bråkmaker, slik de hadde gjort tidligere. Han var blitt voksen, hadde bygget seg en gård, og hadde holdt sitt løfte om å komme tilbake til Randi.»

For moren var det annerledes. Randi var den yngste jenta i familien. Det var forventet at hun skulle forbli ugift og stelle for foreldrene inntil de gikk bort. Hvem skulle ta seg av dem dersom Randi reiste med Mathias.

Randi giftet seg med Mathias i 1889 og en kald marsmorgen uken etter reiste hun med Mathias til Amerika. En må ikke lese boken til Lisa Stewart for å forstå at dette må ha vært vanskelig.

Det første brevet fra Randi til familien i Gausdal er 29. mars 1889 fra Kristiania. Gjennom brevene fra Randi til familien og brevene hun mottar fra familien i Gausdal er det vanskelig ikke å la seg berøre. Å forstå at bølgen med utvandringen hadde en kostnad. Når broren i Gausdal i sitt brev til Randi avslutter sitt brev til Randi med Lev vel. Bliv lykkelig blir jeg rørt. Hvordan moren, og til og med kyrne på seteren, savner Randi, da er det man forstår at utvandringen hadde en kostnad som aldri kan måles i kroner og øre.

Mer fra denne boken skal ikke jeg røpe. Det kjennes meningsfullt å lese Amerikabrev og bli kjent med livet til Randi – gjennom ord og bilder

Omtale fra dette blogginnlegget - link

Dette er bøker fra det mørke Glasgow, fra det stedet hvor mennesker ikke har råd til å bo og leve. Hvor kvinner havner på krisesenter. Hvor du finner de mørkeste pubene med de skumleste fyrene. Hvor de sykeste på det psykiatriske sykehuset blir mishandlet og hvor det skorter på mennesker som bryr seg. På den måten er Maureen en solstråle i alt det mørke. Hun ser det bare ikke fordi hun har sunket så dypt ned i selv-ødeleggelse som mulig.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er bøker fra det mørke Glasgow, fra det stedet hvor mennesker ikke har råd til å bo og leve. Hvor kvinner havner på krisesenter. Hvor du finner de mørkeste pubene med de skumleste fyrene. Hvor de sykeste på det psykiatriske sykehuset blir mishandlet og hvor det skorter på mennesker som bryr seg. På den måten er Maureen en solstråle i alt det mørke. Hun ser det bare ikke fordi hun har sunket så dypt ned i selv-ødeleggelse som mulig.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Hovedpersonene Karen og Constanse befinner seg både i farefulle og spennende situasjoner, men historien holder seg likevel på siden av en grense. Det skjer grusomme ting med dem, men de klarer seg. Og selv om de er vågale og modige så blir de ikke overfalt bak hvert hjørne, vel … ikke bak hvert … . De må ikke gjennomgå mer enn det situasjonen tilsier at blir konsekvensen av hva de gjør og de beholdes som sterke og dyktige kvinner.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Enten du kjenner noen med autisme eller ikke. En dag får du kanskje bruk for å vite hvordan du skal kommunisere, ta deg tid og få kontakt med et barn med spesielle behov.

Mange har skrevet lange og flotte anmeldelser om denne boken, og istedenfor å prøve å etterligne dem får du en liste over gode anmeldelser på bloggen min: Betraktninger

Selv om dette er en tilrettelagt bok synes jeg du skulle spør på nærmeste bibliotek om de har den og ta en titt i den.

I denne boken dør en kvinne under en seanse. I landsbyen Three Pines. De andre som var med på seansen blir naturligvis meget redde og tror at noe overnaturlig må ha skjedd. Men Gamache tror ikke på den løsningen. Stille og rolig snakker han med folk, får dem til å åpne seg og forstår hva motivet er, og derfor også hvem som er den skyldige. I bakgrunnen sliter han med en av politibetjentene sine og har problemer med hovedkontoret. Disse to siste tingene gjør at jeg anbefaler deg å lese bøkene i rekkefølge. Da vil du også kunne følge den bakenforliggende historien. Som når et viktig punkt i denne boken.

Jeg elsker bøkene til Louise Penny. De er litt Agatha Christie, på Mrs. Marple måten, men også noe helt for seg selv.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Boken har ikke den slutten jeg hadde ventet meg og det dro litt ned for meg, men den skapte en kontrast til hvordan historien var fortalt så langt som var uventet og som tilførte boken en «edge». Hele boken er spennende og dypdykket ned i Jos psyke er skremmende og interessant. Men som sagt, den traff meg ikke helt.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Bøkene til Hanssen er spennende og utfordrende. De handler ofte om en form for samfunnskritikk samtidig som de er en krim. I denne er den åpenbare faunakriminaliteten og utnyttingen av au-pairer tydelige innlegg i samfunnskritikken. Samtidig er de spennende krimbøker. Denne følte jeg begynte veldig rolig og plotet er stort og uoversiktlig. Men det gjorde ingen ting. Det er spennende å følge Elli gjennom tunnelene og så tar slutten av boken igjen for all fart begynnelsen ikke hadde.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er bøker fra det mørke Glasgow, fra det stedet hvor mennesker ikke har råd til å bo og leve. Hvor kvinner havner på krisesenter. Hvor du finner de mørkeste pubene med de skumleste fyrene. Hvor de sykeste på det psykiatriske sykehuset blir mishandlet og hvor det skorter på mennesker som bryr seg. På den måten er Maureen en solstråle i alt det mørke. Hun ser det bare ikke fordi hun har sunket så dypt ned i selv-ødeleggelse som mulig.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger