Ellen E. Martol som svar til Harald K :
12:50, 13. januar 2022* Diskusjon: Beste bok de siste 125 år
Men hvordan kunne jeg glemme Nattens brød, - den ligger tett opptil førsteplassen!
Harald K siterer Nær livets ville hjerte av Clarice Lispector (side 100)
20:14, 12. januar 2022 Ingen har det som favoritt.
Og det merkeligste er at når jeg prøver å si noe, ikke bare uttrykker jeg ikke det jeg føler, men det jeg føler forandrer seg etter hvert til det jeg sier. Eller om du vil, det som styrer det jeg gjør, er ikke det jeg føler, men det jeg sier.
Du har jo iallfall én klar favoritt blant de norske!
Geir Sundet siterer Sjokkdoktrinen av Naomi Klein (side 398)
13:39, 12. januar 2022 Ingen har det som favoritt.
De private selskapenes kraftig utvidede rolle ble aldri utsatt for noen åpen politisk debatt ...
Tallene forteller den dramatiske historien om den korporative snikmanøveren. Under den første Golfkrigen i 1991 fantes det én privat kontraktør per hundre soldater. I starten av Irak-invasjonen i 2003 var forholdet blitt til én kontraktør for hver tiende soldat. Etter tre år med amerikansk okkupasjon var forholdet én per tre. Under ett år senere, da okkupasjonen hadde vart i nesten fire år, var det én kontraktør for hver 1,4 amerikansk soldat. Men det tallet omfatter bare kontraktører som jobbet direkte for amerikanske myndigheter, ikke for koalisjonspartnerne, og heller ikke kontraktører som hadde base i Kuwait eller Jordan, og som satte ut oppdragene sine til underleverandører.
Geir Sundet siterer Sjokkdoktrinen av Naomi Klein (side 382)
13:01, 12. januar 2022 Ingen har det som favoritt.
Hvis Bush-administrasjonen hadde holdt sitt løfte om å overlate makten raskt til en folkevalgt irakisk regjering, er det stor sannsynlighet for at motstanden ville vært liten og kontrollerbar i stedet for et landsdekkende opprør. Men å holde løftet ville betydd å ofre den økonomiske agendaen bak krigen, og det var aldri aktuelt - og det er derfor de voldelige konsekvensene av at USA nektet å innføre demokrati i Irak, også må regnes som en form for ideologisk tilbakeslag.
Geir Sundet siterer Sjokkdoktrinen av Naomi Klein (side 395)
12:52, 12. januar 2022 Ingen har det som favoritt.
Ettersom Rumsfelt planla krigen som en «just-in-time» invasjon etter moderne produksjonsteorier i den forstand at soldatene bare skulle sørge for de rene kampfunksjonene, i tillegg til at han i løpet av det første året med styrker i Irak fjernet 50 000 jobber i Forsvarsdepartementet og krigsveteranadministrasjonen, ble det opp til den private sektor å fylle hullene på alle nivåer.
...
Side 396:
I begynnelsen av okkupasjonen var det omtrent 10 000 private soldater i Irak, langt flere enn under den første Golfkrigen. Tre år senere viste en rapport fra U.S. Government Accountability Office at 48 000 private soldater fra hele verden opererte i Irak. Leiesoldatene utgjorde den største gruppen uniformerte, stridende styrker etter det amerikanske militæret - flere enn alle de andre medlemmene av «koalisjonen av villige» til sammen.
Marit Håverstad som svar til Tine Sundal :
22:33, 11. januar 2022 Diskusjon: Tine Sundal om Mitt menneske roman av Herbjørg Wassmo av Herbjørg Wassmo
Boka står på vent i "skal lese-hylla". Da den kom i hus, bestemte jeg meg for å lese Det sjuende møte i reprise først, og dermed ble oppfølgeren litt borte for meg. Den skal hentes fram igjen snarest - takk for påminnelsen!
Enig, her er det egne favorittbøker som gjelder! Etter å ha lest mye britisk og amerikansk gjennom årene, har det vært spennende å ta for seg kontinental-europeisk litteratur. Blant mine kandidater til «verdens beste bok siste 125 år» er favorittbøkene:
- W.G. Sebald: Austerlitz (Tyskland)
- Witold Gombrowicz: Ferdydurke (Polen)
- Marguerite Duras: Elskeren (Frankrike)
«Stream of consciousness» i brasiliansk tapning
Denne introspektive, lyriske romanen domineres av følelsenes bevisshetstrømmer og kroppens fornemmelser. Disse svinger gjerne raskt i løpet av noen få øyeblikk. Under ligger en fortelling hvor vi følger Joana fra barndommen til ekteskapet med Otávio, som riktignok venter barn med gammelkjæresten Lídia.
Forlaget vil ha oss til å tro at denne bemerkelsesverdige, modernistiske romanen - utgitt 1943 - er skrevet av en 17-åring, men her har man bommet på fødselsåret hennes med fem år. Lispector ble født i Ukraina 1920, men vokste opp i Brasil.
Oversetteren, Anne Elligers, har fått til en leseverdig norsk versjon av denne portugisisk-språklige klassikeren. Men helt lettlest er den ikke.
Da det ble klart at oppgava gjaldt uansett nasjonalitet, måtte jeg saumfare boksamlinga mi. Det resulterte i den lista jeg la ut i går, og la det være sagt med det samme: Dette er mine egne, helt personlige preferanser, bøker som har talt mer til hjertet enn til forstanden. De geografiske grensene jeg har trukket opp, er etter eget skjønn. Så har jeg brukt eliminasjonsmetoden og stått igjen med ett verk fra hvert område, som svar på spørsmålet: Hvilken vil jeg aller helst lese (enda) en gang til?
Norden:
Johan Falkberget: Nattens brød. Et hav av sterke konkurrenter, men sånn ble det.
Nord-Europa:
Graham Greene: Monsignor Quijote. De store britiske og tyske får ha meg unnskyldt, men dette var ønskereprisen.
Sør-Europa:
José Saramago: Klosterkrønike. Bortimot uten konkurranse.
Afrika:
Naguib Mahfouz: Kairo-trilogien. Saftig, sanselig familiekrønike med snev av feminisme.
Asia:
Tsjingiz Ajtmatov: Dsjamilja. Den mest betagende kjærlighetshistorie jeg har lest noen gang.
Nord-Amerika:
John Steinbeck: Vredens druer. Mange sterke konkurrenter, men Tom Joad og familien gikk av med seieren.
Latin-Amerika:
Gabriel Garcia Márquez: Hundre års ensomhet. Min første Márquez gjorde dypt inntrykk!
Oseania:
Keri Hulme: Margfolket. Helt uten konkurranse!
Og hvor ble det av russerne i alt mylderet? De "store" er for gamle i denne sammenhengen, og noen tilsvarende store har jeg ikke funnet - Solsjenitsyn, Sjolokhov og Pasternak får ha meg unnskyldt!
De åtte kandidatene jeg nå står igjen med, nekter jeg å rangere. Dette var en artig øvelse!
Harald K som svar til [ Slettet]:
21:58, 10. januar 2022 Diskusjon: [ Slettet bruker ] om Hamlet (Sparknotes No Fear Shakespeare) av William Shakespeare av William Shakespeare
En slik prosautgave på moderne engelsk hadde vært et strålende hjelpemiddel ved lesing av Shakespeare i skoletiden.
Harald K som svar til Torill Revheim :
21:50, 10. januar 2022* Diskusjon: Lesesirkel av 2021 - Forslag til Nn13
Det har alt kommet inn flere gode forslag, men jeg foreslår likevel den nyeste boka (på norsk) til den danske forfatteren, Helle Helle, som jeg liker svært godt etter å ha lest to av hennes tidligere romaner. Tittelen er rett og slett De, utgitt på norsk 2019.
Geir Sundet siterer Sjokkdoktrinen av Naomi Klein (side 328)
10:02, 10. januar 2022 Ingen har det som favoritt.
Lipton fant 94 eksempler på at offentlige tjenestemenn som tidligere jobbet med sikkerhet innenlands, nå jobber med et eller annet i den private sikkerhetstjenesten.
........
«Kan jeg slutte nå?» skrev Brown i en beryktet e-post til en kollega i FEMA midt under Katrina-katastrofen. Det beskriver temmelig godt tankegangen: Bli i det offentlige lenge nok til å få en imponerende tittel i et departement som deler ut store kontrakter, og til å samle opp innsideinformasjon om hva som vil selge, før du slutter og begynner å selge tilgang til dine tidligere kolleger. Offentlige embeter reduseres til ikke stort mer enn en rekognoseringstur for fremtidig arbeid i katastrofekapitalismekomplekset.
Geir Sundet siterer Sjokkdoktrinen av Naomi Klein (side 327)
09:50, 10. januar 2022 Ingen har det som favoritt.
I Bush-administrasjonen skriker ikke krigsprofitører etter tilgang til myndighetene, de er myndighetene, og det finnes intet skille mellom de to funksjonene.
Geir Sundet siterer Sjokkdoktrinen av Naomi Klein (side 303)
23:49, 9. januar 2022* Ingen har det som favoritt.
Før Rumsfeld gikk tilbake til regjeringen, var han så overbevist om at han var på sporet av en ny vekstnæring at han bidro til å opprette private investeringsfond som spesialiserte seg på bioteknologi og farmasi. Dette er firmaer som satser alt på en apokalyptisk fremtid med en hurtig spredende sykdom, en fremtid der myndighetene blir nødt til å betale dyrt for et hvilket som helst livreddende produkt den private sektoren har patent på.
Etter hvert ble det stor aktivitet blant en del bokelskere for å svare på Haralds utfordring fra New York Times: Hvilken bok utgitt de siste 125 år er den beste? Jeg har nå saumfart boksamlinga mi uten å finne eksakt svar - kandidatene er jo så altfor mange. Dette er ei liste over mine nominerte, forsøksvis inndelt geografisk: Norden, Nord-Europa, Sør-Europa, Afrika, Asia, Nord-Amerika, Latin-Amerika og Oseania. Om jeg greier å sile ut en "vinner" fra hvert av områdene, vil vise seg.
Når du nå nevner serieromaner, er jeg nødt til å nevne Britt Karin Larsens bøker fra Finnskogen som en av de beste norske! Jeg holdt på å nevne dem og ser at Lillevi gjorde det, - en serie som har gjort stort inntrykk!
Hm, - jeg vet ikke helt hva jeg skal synes om denne boken. Jeg har lest flere bøker av henne før, og har vært veldig begeistret, så da det på omslaget av denne sto at det var en av de vakreste bøkene anmelderen noensinne hadde lest, fikk jeg veldig store forventninger.
Det er en nokså tynn bok, snaue 170 sider, og jeg må innrømme at jeg underveis gjennom de første hundre sidene ble nokså lei og oppgitt. Det var en litt rotete fremstilling av hovedpersonens stillestående liv og hennes fascinasjon av sin grandtante, - hvis lett forvirrede utsagn blir sitert i ett sett! Grandtanten har etterlatt seg noen manuskripter med sine refleksjoner over menneskets natur, lyset og livets tilfeldigheter og disse spiller etter hvert en sentral rolle.
Forfatterinnens skildringer av livet på Island og nettopp lysets betydning er fin lesning, og interessant er det også at der kalles jordmødre for lysmødre. Både hovedpersonen og grandtanten var «lysmødre» - et ord som også blir brukt i den norske oversettelsen – så det dreier seg mye om deres jobb, fødsler og barnets møte med verden, - sammenlignet med dyrenes. Grandtanten mener dyrene er menneskene overlegne, og det er vel det som er bakgrunnen for tittelen.
Men etter omtrent to tredjedeler av boken opplevde jeg at noe endret seg. Det begynte å skje noe i hovedpersonens stillestående liv, og det tredje temaet, livets tilfeldigheter, blir aktualisert. Og når man så får høre grandtantens konklusjon på spekulasjonene rundt menneskets natur og dets uforutsigbare atferd, skjønner man at det ligger en tanke bak den rotete fortellingen i bokens første hundre sider.
For å forklare det, gjengir jeg litt fra bokens slutt, - noe som ikke går på handlingen, men på forståelsen av den. Hvis noen ikke vil ha den «hjelpen» må de slutte å lese her.
Hovedpersonen skriver om grandtantens etterlatte manuskripter: «I begynnelsen syntes jeg de manglet både en rød tråd og en sammenheng, men etter hvert som jeg leste, begynte jeg å få mine tvil, og opplevde at det jeg tidligere hadde opplevd som uorden eller mangel på sammenheng, nettopp var tanken bak verket, formålet og meningen med det. At organiseringen lå i det uorganiserte, at det var et system i misfosteret.» - Og da skjønner jeg jo at også boken er skrevet i denne grandtantens ånd, og det er jo ganske fikst og godt gjort!
Så dermed steg boken fra terningkast fire til terningkast fem fra meg!
Ja, du reiser et viktig spørsmål. Til tider har jeg også lest bøker som jeg var begeistret for der og da, men nå er sørgelig glemt. På den annen side finnes det til og med barnebøker som Zinken Hopps Trollkrittet som sitter spikret i hukommelsen. Selv er jeg begeistret for enkelte serieromaner selv om de kan være tidkrevende å komme gjennom. Det gjelder På sporet av den tapte tid av Marcel Proust og A Dance to the Music of Time av Anthony Powell, som ikke er oversatt til norsk. Henning Mortensen har skrevet en god dansk serieroman på åtte bind med Ib Nielsen som gjennomgangsperson, men ikke alltid som hovedperson. Ellers hører Tillers 3-binds Innsirkling på min favorittliste. Temaer fra disse bøkene dukker stadig opp i hukommelsen lenge etter at jeg leste dem.
Sist sett
