Bokelskere.no

Bibliomania
Bibliomania, the passionate desire to handle, possess, and accumulate books, has been the subject of warnings by many writers, mostly those who have been touched by it themselves. Others, however, have defended it on the grounds that, since as one grows older one’s level of insanity inevitably increases, it is best to adopt one of the more liberal forms of madness such as obsession with books.

Joh Michell

Bibliomaniacs
A Passion for Books - Random House -1999

Bibliolexicon

Bibliobibule
One who reads too much

Biblioclast
One who tears pages from or otherwise destroys books

Bibliodemon
A book fiend or demon.

Bibliognoste
One who is knowledgeable about editions, colophons, printers, and all the minutiae of books

Bibliographe
One who describes books

Biblioklept
One who steals books

Bibliolater
One who worships books

Bibliolestes
A book robber or plunderer

Bibliomancer
One who practices divination by books

Bibliomane
One who accumulates books indiscriminately

Bibliomaniac
A book lover gone mad

Bibliophage
One who eats or devours books

Bibliophile
One who loves books

Bibliophobe
One who fears books

Bibliopole
One who sells books

Biblioriptos
One who throws books around

Bibliosopher
One who gains wisdom from books

Bibliotaphe
One who buries or hides books

Kilde:A Passion for Books - Random House - 1999

Et innholdsrikt og vakkert ord!

Tsundoku
I Japan har de et eget ord for «hoarding» books.
The term Tsundoku combines the words tsunde meaning to stack things, oku which means to leave for a while, and doku reading. So, Tsundoku is basically when you get books and just let them stack up without actually reading them.

Virker som en god videreføring etter ti år med vår egen lesesirkel på Bokelskere.no.

Underfundig og nedtonet, men med filosofiske betraktninger som traff meg hjemme

Jeg har kastet meg over en tungvekter denne helgen, The Ambassadors av Henry James. Den omstendelige språkføringen oppveies heldigvis av flust med vittige uttrykk og observasjoner, men også fysisk hører min utgave med sine 1,1 kg blant de tyngre.

Godt plott, men lite troverdig i mine øyne

Hand to mouth.
Den norske oversettelsen omfatter tydeligvis andre selvbiografiske innslag enn den amerikanske originalen. Også på engelsk finnes det ulike versjoner med og uten tillegg til den korte selvbiografien som utgjør kjernen i verket.

Mye motbør for å lykkes som forfatter.

Uvanlig stahet må ligge bak Austers ambisjon om å bli forfatter på fulltid. Trangen til å unngå 9-4 jobber fører i stedet til mangeårige pengeproblemer. I denne korte selvbiografien blir derfor penger og mangelen på dem et gjennomgående tema som hemmer forfatterskapet. Særlig trist er det i tiden etter han gifter seg og får en sønn. Ekteskapet rakner. Likevel er dette en svært velskrevet, underholdende erindringsbok. Min utgave inneholder dessuten i tillegg noen tidlige arbeider: tre filmmanus, en krimroman og et kortspill (!).

Min amerikanske utgave er på 449 sider. Den norske utgaven er atskillig kortere.

Disse notatene bærer preg av å være litt sammenrasket, - men likevel, satt sammen danner de en helhet og gir et inntrykk av det livet «damene» (som de omtales som i boken) levde på denne «yderste nøgne ø», - Klovharun i den finske skjærgården.
En del av notatene i begynnelsen av boken er også gjort av byggmesteren, - det er korte, konkrete notater knyttet til det praktiske arbeidet rundt det å få satt opp hytta. Men det er en god start som gir et visst inntrykk av strevet knyttet til virkeliggjørelsen av «damenes» drøm. Deretter overtar Toves notater knyttet til naturobservasjoner og deres enkle liv, illustrert med Tootis (Tuulikkis) laveringer og akvatinter, - som går i brunt og fremstår som nokså dystre. Men det gjør ikke livet der ute, - Tove skildrer det med en lett og tørr saklighet.
Det er også ganske imponerende at de satte i gang dette prosjektet da de var rundt femti år, og at de så ble boende der i tretti år, - i sommerhalvåret virker det som. Boken slutter med at de rundt åtti år gamle skjønner at de ikke kan bo der lenger, og så tar avskjed med hytta.

Ja, dette er ille, håper Nesse ordner opp.

Oppvekst i mellomkrigsårene, fin oslokoloritt og munter stemning

Fantastisk om oppvekst, og onde krefter i skolesystemet, utgitt i 1955, nydelig femtitallskoloritt

Hvordan fornye malerkunsten ved å se bakover.

Malerne som er tema for denne boka valgte å gå tilbake til italiensk og flamsk middelalder i sitt oppgjør med engelsk kunst på 1800-tallet. Teksten er skrevet av broren til Gabriel Dante Rossetti, en av de mest berømte av de opprinnelige «prerafaelittene.» Forfatteren forteller godt hvordan retningen oppsto og utviklet seg fra 1840-tallet ikke minst gjennom samspillet med andre kunstnere, kunsthåndverkere og lyrikere.

Det er likevel trist å lese at kvinnene i kretsen i liten grad fikk utfolde sine talenter på linje med mennene. Så godt som alle kunstverkene som omtales, er gjengitt i farger. Selv om dette var en særskilt britisk kunstretning, synes jeg det er riktig å knytte den til mye av nasjonalromantikken her hjemme og ikke minst jugendstilen omkring 1890~1910.

Dette er ei regle fra André Bjerkes ABC. Min utgave er fra 1967.

Velskrevet krim, men spenningskurven lar vente på seg før den begynner å peke oppover

Høres lovende ut! Jeg har akkurat fått den i fødselsdagspresang og er veldig spent!