Da det ble klart at oppgava gjaldt uansett nasjonalitet, måtte jeg saumfare boksamlinga mi. Det resulterte i den lista jeg la ut i går, og la det være sagt med det samme: Dette er mine egne, helt personlige preferanser, bøker som har talt mer til hjertet enn til forstanden. De geografiske grensene jeg har trukket opp, er etter eget skjønn. Så har jeg brukt eliminasjonsmetoden og stått igjen med ett verk fra hvert område, som svar på spørsmålet: Hvilken vil jeg aller helst lese (enda) en gang til?
Norden:
Johan Falkberget: Nattens brød. Et hav av sterke konkurrenter, men sånn ble det.
Nord-Europa:
Graham Greene: Monsignor Quijote. De store britiske og tyske får ha meg unnskyldt, men dette var ønskereprisen.
Sør-Europa:
José Saramago: Klosterkrønike. Bortimot uten konkurranse.
Afrika:
Naguib Mahfouz: Kairo-trilogien. Saftig, sanselig familiekrønike med snev av feminisme.
Asia:
Tsjingiz Ajtmatov: Dsjamilja. Den mest betagende kjærlighetshistorie jeg har lest noen gang.
Nord-Amerika:
John Steinbeck: Vredens druer. Mange sterke konkurrenter, men Tom Joad og familien gikk av med seieren.
Latin-Amerika:
Gabriel Garcia Márquez: Hundre års ensomhet. Min første Márquez gjorde dypt inntrykk!
Oseania:
Keri Hulme: Margfolket. Helt uten konkurranse!
Og hvor ble det av russerne i alt mylderet? De "store" er for gamle i denne sammenhengen, og noen tilsvarende store har jeg ikke funnet - Solsjenitsyn, Sjolokhov og Pasternak får ha meg unnskyldt!
De åtte kandidatene jeg nå står igjen med, nekter jeg å rangere. Dette var en artig øvelse!
Viser 1 svar.
Enig, her er det egne favorittbøker som gjelder! Etter å ha lest mye britisk og amerikansk gjennom årene, har det vært spennende å ta for seg kontinental-europeisk litteratur. Blant mine kandidater til «verdens beste bok siste 125 år» er favorittbøkene:
- W.G. Sebald: Austerlitz (Tyskland)
- Witold Gombrowicz: Ferdydurke (Polen)
- Marguerite Duras: Elskeren (Frankrike)
Sist sett
