På en øy der det nesten ikke bor noen setter ethvert anløp noe i spill, selv en skarve melkerute. I dag lente skipperen seg over rekka på den gamle kutteren og rakte Ingrid avisen, nærmest som en kvittering for melkespannene han så gikk i gang med å heise ombord, sakte og.omstendelig. Det er disse bevegelsene han skal huskes for, Johannes Hartvigsen, det trege og det omstendelige.

Bare en mor av Roy Jacobsen

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Gjennom internett kom vi på sporet av den tapte tid. Arkiver og gamle ting vi aldri hadde trodd vi skulle finne igjen, ble tilgjengelig på flekken. Erindringen var blitt uuttømmelig, men tidens dybde - som man kunne fornemme av papirets lukt og gulnede preg, av eselørene og understrekingene foretatt av ukjente hender - var borte. Vi levde i et grenseløst nå.

Godt sagt! (2) Varsle Svar
Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg har alle tre liggende i "skal lese"-hylla mi. Skal definitivt starte med nummer 1!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det er en ukjent form for tid som inntar bevisstheten og også kroppen hennes, en tid der nåtiden og fortiden legger seg over hverandre uten å smelte sammen, der det forekommer henne at hun for en kort stund gjeninntar alle tidligere utgaver av seg selv.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

It's the memory of extravagance that makes other times hard [I et tilsvar til Graham Greenes påstand om det motsatte i Travels With My Aunt].

Godt sagt! (2) Varsle Svar
Godt sagt! (1) Varsle Svar

Normløsheten grep om seg. Folk brukte et stadig mer virkelighetsfjernt språk som et slags bevis på at de utmerket seg intellektuelt.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Enig med Lillevi: Dette kom litt brått på. Kan vi ta ei "friuke" nå?

Godt sagt! (1) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg er også ferdig, og som deg finner jeg det vanskelig å oppsummere. Noen partier er direkte kjedelige, noen er provoserende, noen er til å bli glad av, noen kan man nikke anerkjennende til.

Naturskildringene syntes jeg bare godt om. Ikke Hamsunsk poetisk, som flere har påpekt før meg, men nøkterne, nøyaktige og detaljerte - og det går tydelig fram at Thoreau elsker "utmarka". Han leverer medrivende skildringer av farger, former, vær og bevegelser, dessverre ofte tett fulgt av et "spark" i en eller annen retning.

Som for eksempel den julidagen han dro på fisketur, kom ut for et voldsomt regnvær og ble gjestfritt mottatt hos landarbeideren John Field, iren med sine "myrtraskende vadeføtter". Som takk får herr Field ei belæring om hvor feil han satser her i livet og hvordan han heller burde tjene til sitt daglige brød. Meget arrogant og nedlatende.

De "ville naboene" bød på fornøyelig underholdning til alle tider på året; jeg frydet meg spesielt over ekornhistoriene, og ikke minst over islommen, med sine raske forsvinngsnummer og uforutsigbare forflyttinger. At gjedda skulle være en vakker fisk, har jeg derimot mine tvil om. (Jeg har sjøl fiska ei gjedde en gang. Mye kan sies om den, men vakker var den ikke.)

Og så motbeviser han altså myten om at Walden var en bunnløs innsjø. At han også finner det nødvendig å forklare i detalj hvordan han gjorde det, og hvorfor han måtte gjøre det slik, er muligens interessant for noen. For meg ble det i overkant detaljert, og jeg tilstår gjerne at jeg leste denne passasjen litt diagonalt.

Thoreaus tanker omkring sivil ulydighet holder vann fremdeles, synes jeg. Når det gjelder naturvern, er jeg mer usikker. Hva mener han egentlig om jordbruk? Ødelegger det naturen? Han sier at de som eier en gård, er en slags slaver av eiendommen sin. Nesten litt som Vesaas i Det store spelet: "Du skal vera på Bufast all din dag". Betyr det at han fraråder jordbruk? Hva alternativet er, finner jeg ikke at han sier så mye om.

Å følge hans eget eksempel er vel et dårlig råd: Han flytta ut i skogen, fikk gratis tomt av sin venn Ralph Waldo Emerson, som også eide området der han (motvillig?) dyrka bønner. Da oppholdet ved Walden var over, flytta han inn hos den samme Emerson som en slags vaktmester med vide fullmakter og friheter.

Det er vanskelig å bli klok på denne mannen. Noe terningkast blir det ikke denne gangen, dertil er boka for full av motsigelser.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Gråten løsnet ofte på alle de vonde knutene som strammet så hardt til innvendig.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Du vekket alle de følelsene hos meg som jeg ikke ville skulle våkne.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

"Sent på høsten" er sikkert en passelig tittel, hvis vi da ikke skal ta "House-Warming" helt bokstavelig og satse på vedfyring. Noe "innflyttingsselskap" hører vi jo ikke stort om i dette kapittelet. Riktignok skryter han et annet sted av at han har hatt opptil 30 gjester i hytta si, så det kan jo være dette han sikter til. Nå husker jeg ikke lenger hvor mange kvadrat denne hytta var, men husker at han hadde tre stoler. Jeg prøver å forestille meg de 30 plassert "oppad stolper og nedad vegger". Intimt og (kanskje?) koselig.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Fin roman om et anstrengt mor/datter-forhold som burde hatt andre vilkår

Godt sagt! (1) Varsle Svar
Godt sagt! (1) Varsle Svar

An exile, said Zafar, is a refugee with a library.

Godt sagt! (3) Varsle Svar
Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

alpakkaRisRosOgKlagingDaffy EnglundBjørg L.Tine SundalDemeterEli HagelundKirsten LundIngunn SBeathe SolbergLinda RastenHarald KLisbeth Kingsrud KvistenTor Arne DahlAnneWangReidun SvensliPernille GrimelandChristofferRandiAHelena EHeidiAlice NordliJarmo LarsenGeir SundetEirik RøkkumHilde Merete GjessingEllen E. MartolAnne-Stine Ruud HusevågritaolineConnieHelge-Mikal HartvedtAliceInsaneMartinMads Leonard HolvikMarteSolHeidi HoltanLinda NyrudReadninggirl30TanteMamie