Bokelskere.no

En festlig, moderne versjon av Emma kan en få med seg i 1995-filmversjonen «Clueless». Satiren er ikke snill, men heller ikke ondskapsfull. I følge kritikere skal filmen ligger nær opp til Austens intensjon med romanen. (Kilde: Britisk Wikipedia).

Det er jo en kulturhistorisk interessant bok, - samtidige skildringer er alltid det. Jeg har bare lest den forkortede ungpikeutgaven og sett filmene, men det var et stort øyeblikk da jeg skjønte at Louisa May Alcotts foreldre var omgangsvenner med naturfilosofen og forfatteren Henry David Thoreau som jeg har lest med stor glede som voksen! De var alle en del av transcendentalisme- og forfattermiljøet i Concord og Boston.

TANKELØS -

Inne i alle dager er det et lite hjerte
og en åpen hånd.
Kanskje hver dag er et liv for seg.
Morgenen har sin lov og aftenen har sin
og om natten er det en krone av ild over vårt hus
ingen kan nå.

Sommerbekkens lille hvite panne
er full av tanker den ikke kan holde fast på
og hører til i en annen verden, krystallren
men flyktigere, alltid musikk.

Grankonglen faller ned som et gonggongslag
og noen netter er fulle av et bronceaktig lys.
Ørreten vandrer i sin elv som et spor
av fruktbarhet dypt i hjertet, den har
en munn som svelger og gaper uten å drikke.

Til denne verdenen hører også de aldrendes små lykker:
en katt i fanget, lave ord til barn
og alt som vokser, trådene i en vev,
tre fingerspor på vinduene om aftenen,
det er for smått til å nevne men det er
kanskje det lave gresset i vårt liv,

den grønne bølgen som skyller om strandens sten
og bekken med den hvite pannen,
tankeløs, full av musikk.

Rolf Jacobsen (1907-1994) Diktet er hentet fra diktsamlingen Alle mine dikt, utgitt på Gyldendal i 1990.

Litt langdryg, men grei underholdning fra viktoriatiden :)

Dette er den fascinerende historien om hvordan den første norgeshistorien ble til, om mannen som skrev den og om hans tid, - 1600-tallet. Tormod Torfæus (opprinnelig Torfason) var en begavet islending som vokste opp omgitt av gamle norrøne sagaer og skrifter. Interessen for disse førte ham til universitetet i København hvor han en periode var kongelig antikvar og sørget for innsamling og avskrift av de gamle islandske håndskriftene, før skjebnen førte ham til Norge og Karmøy. På kongelig bestilling skrev han der et firebinds verk om Norges historie, mens hans skrivere sørget for avskrifter av de originale islandske sagaene, - som i en periode ble oppbevart i en potetkjeller der! Dette arbeidet, som ble utført på gården Stangeland på Karmøy, var så stort og omfattende at Birgisson skriver at det var tre filologiske institusjoner i datidens Skandinavia: Universitetet i København, Stangeland på Karmøy og Antikvitetskollegiet i Uppsala/Stockholm! Tenk det!

Torfæus gjorde et fantastisk arbeid for å tilgjengeliggjøre de gamle skriftene og var stor i sin tid, både som antikvar og historiker, men ettertiden har ikke visst å verdsette hans historieskriving. Særlig hans form for metode og tilsynelatende manglende kildekritikk har blitt kritisert, og norgeshistorien i fire bind som var skrevet på latin, har ikke blitt oversatt før i våre dager. Det er heller ikke lenger allment kjent at det var på grunn av hans iherdige innsats at vi i dag kjenner så mange islandske håndskrifter, - eller at han for eksempel var den første som mente Vinland måtte være på New Foundland!

Men nå har Birgisson løftet ham frem i lyset og skrevet en fascinerende og lærerik bok om hans liv og gjerning, og jeg føler meg hele tiden i trygge hender. Birgisson har tydeligvis et stort kildetilfang å ta av, og han dikter aldri, men gir oss et verdifullt innblikk i siste halvdel av 1600-tallet generelt og Torfæus liv og virke spesielt. Vi blir ført fra livet på Island, til kongens hoff og det dansk-norske embetsverket i København og til storgården Stangeland på Karmøy. Vi er også med på en skjebnesvanger slåsskamp i en kro i Danmark og bivåner en trolldomsprosess i et rettslokale i Rogaland, men vi føres først og fremst inn i Torfæus’ iherdige arbeid med de norrøne håndskriftene og historieverket hans. Dessuten treffer vi Torfæus’ gode venn og etterfølger som har fått et mer kjent navn i ettertiden: Arni Magnusson. I den forbindelse får vi også en innføring i kildekritikk og forskjellig bruk av sagaene og tilnærming til historien.

Jeg har gjennom denne boken fått tettet hull i min viten og bundet sammen spredt kunnskap til et storslagent bilde som strekker seg ut både i tid og rom. Som det vel fremgår er jeg altså veldig begeistret, og boken kan anbefales til alle som er interessert i eldre historie - både sagaer og 16-1700-tallet! Den fikk en sekser av meg!

Om å like å speile seg

Som i en annen roman jeg nylig har lest, Gabriel Scotts Kilden lar forfatteren en tilsynelatende enkel person innlede historien. Fordi Jussi på mange måter er usedvanlig observant, kan Kinnunen bruke ham til å gi oss innsikt i småbyens arbeidsliv og Jussis eget familieliv. Under den forholdsvise enkle framstillingen, kan vi likevel ane at det ikke er hele sannheten verken om Jussi eller livet i Finland i årene etter 2. verdenskrig.

Neste del, «Den andre dagen,» handler om Jussis søster, Helmi. Det daglige slitet og i tillegg sorgen etter mannen Reko har ført henne til randen av apati og sammenbrudd. Merkelig nok er det en industribrann som gir forventning om en ny tid. Når kapitlet slutter med at «Det er nødvendig med litt forandring iblant,» kan en håpe at det også vil få positive konsekvenser for Helmi.

Mitt inntrykk er at Kinnunen i Skår beskriver et samfunn som er gått i stå etter avslutningen av Finlands to kriger 1939-45. Under fortsettelseskrigen hadde kvinner fått viktigere roller i industrien. Da den vel var over, gikk man uten videre tilbake til det gamle, mannsdominerte systemet. I 1950 er det fortsatt rasjonering på enkelte vareslag. Den svensktalende overklassen, representert ved godseierfruen «nåden,» har beholdt sin sterke posisjon.

Mens det meste av boka virker svært så sosialrealistisk, har de avsluttende kapitlene med Raili større preg av symbolikk og «magisk realisme.» Mens Jussi var den ordfattige, men likevel gode observatøren i første del, er det nå Raili og lille Saara som har treffsikre forutanelser. Helmi fortsetter å være lukket inne i seg selv og bundet til fortiden. Søsteren Raili derimot ser på seg selv som en optimistisk fatalist som tar tingene som de kommer så lenge hun kan ta egne valg.

Trass i alt har også Raili behov for å ta et oppgjør med fortiden. Hun kommer likevel til kort i et forsøk på å skrive et brev til Jussi om oppveksten deres med faren. Det er først under den «magiske» båtparaden av folket på godset at hun innser at det er blitt en ny tid, og hun kan gå videre med livet sitt.

Alt i alt har det vært en fryd å lese denne romanen som inngikk i Lesesirkel 2021.

Spennende, troverdig og lærerik thriller som du må få med deg!

Takk skal du ha, - jeg håper jeg finner ut av det, skal prøve en annen dag. Artig at det er flere enn annelingua og meg som har sansen for bøkene til Annik Saxegaard 😊

Hvordan bli en god statsviter?

For dem som lurer, finnes svaret i denne boka. Den er riktignok en biografi om en akademisk outsider i forhold til det rigide karriereløpet som norske universiteter legger opp til. Boka forteller glimrende om hvordan Frank Aarebrot ble en populær foreleser for sine studenter, men også en framstående, fargerik formidler på TV-skjermen.

Boka gir samtidig god innsikt i framveksten av faget statsvitenskap med vekt på feltet «sammenliknende politikk» ved Universitetet i Bergen på 1960- og 70-tallet. Forfatterne får godt fram det vanskelige forholdet mellom å være en nyskapende forsker og samtidig en god formidler av kunnskap som allerede er kjent. Det siste var åpenbart Aarebrots styrke.

Du er en skarp leser. Av de tre bøkene av Joyce Carol Oates som jeg har lest og omtalt her, kommer romanen Kartago på toppen med seks poeng, novellesamlingen Black Dahlia and White Rose fikk fem poeng, mens den sist leste The Assignation altså fikk bare fire poeng. Urettferdig kanskje for en så god forfatter som Oates, men likevel uttrykk for min rangering. Jeg hadde større glede av de færre, men lengre historiene i Black Dahlia enn de svært korte i den sist leste boka.

Denne var nydelig

Gode, ultrakorte noveller

Tjuefire svært korte historier eller noveller. Oates skriver svært godt i flere sjangre. Samlingen omfatter psykologiske blinkskudd, krim, skrekkhistorier, og gotiske eventyr. De fleste griper tak i problematiske forventninger til lykke og samliv. Siden lengden på hver historie i gjennomsnitt strekker seg over åtte sider, sier det seg selv at lesningen blir fragmentarisk. Det tok meg lang tid å komme gjennom alle de 192 sidene.

Lærerik og lettlest :)

PAIN HAS AN ELEMENT OF BLANK

Pain has an element of blank;
It can not recollect
When it began, or if there were
A day when it was not.

It has no future but itself,
Its infinite realms contain
Its past, enlightened to perceive
New periods of pain.

Emily Dickinson, 1830-1886

Jeg ser at det er Zinken Hopp som har oversatt den utgaven av lydboka du hører på. Det er det du må gå ut etter. Hennes oversettelse ble først utgitt av J. W. Eides Forlag i 1949. Etter det har Gyldendahl kommet med flere utgaver, først i 1981, så en i 1993 og en i 1997. Bibliotekene har sikkert en av disse . Finner du de ikke andre steder, så kan du på nettet fritt lese Zinken Hopps oversettelse av boka både på Nasjonalbiblioteket og gjennom biblioteksappen.

Kjærlighetens mysterium

tjener som bindemiddel i denne ytterst fiktive dokumentarromanen. Riktignok tar Enquist for seg personer som faktisk har levd som boktittelens Marie «Blanche» Wittman og Marie Skłovdoska Curie. Men kildematerialet har kan hende vært tynt, og forfatteren har valgt en eksperimentell form som jeg synes blir strevsom. Det gjelder særlig i begynnelsen; etterhvert blir romanen lettere tilgjengelig.

Mest interessant er historien om Blanches rolle som pasient ved Paris-institusjonen La Salpêtrière. Her blir hun brukt av en dr. Charcot som et offentlig case-studium i hysteri. Seinere blir hun assistent på et røntgenlaboratorium og skal da ha møtt og arbeidet for Marie Curie. Blanche ble da vitne til hennes kjærlighetsaffære med en gift mann. Så skandaløs at det i følge Enquist gjorde slutt på Curies vitenskapelige karriere. Ikke riktig, ifølge SNL og Wikipedia.

Dagens biografier omtales gjerne som «rekonstruerte» med sterke innslag av fiksjon. I Boken om Blanche og Marie er fiksjonen blitt det altdominerende. Enquist skriver interessant nok om sine egne forfedre at han knapt vet mer om en del av dem enn det man kan lese ut av gamle fotografier.

Prologue

When the ever elusive Fernando Pessoa died in Lisbon, in the fall of 1935, few people in Portugal realized what a great writer they had lost. None of them had any idea what the world was going to gain: one of the richest and strangest bodies of literature produced in the twentieth century.

PESSOA - A Biography by Richard Zenith

Takk skal du ha, - men det var komplisert!!! Uten at jeg har tittet, tipper jeg at de to leserne var annelingua og meg selv! 🤪😁😁