Kan man beskytte sin egen familie mot det overnaturlige?
Tidligere i denne uka avsluttet jeg What the night knows av Dean Koontz som jeg hadde gledet meg lenge til å lese, men av en eller annen grunn har den stått lenge ulest i hylla mi. Grunnen er vel at når jeg har så høye forventninger til en bok, så nøler jeg med å kaste meg over den og lar den vente en stund, av og til noen år, før jeg våger å lese den. Rart det der. Det må være en forbannelse, men bedre sent enn aldri ...
What the night knows handler om fortid som møter nåtid. Boka handler om en psykotisk morder ved navn Alton Turner Blackwood som returnerer etter å ha vært død i 20 år for å terrorisere etterforskeren John Calvino. Det var Calvino selv som skjøt og drepte Blackwood da han var fjorten år. Med tanke på sin dystre fortid,og merkelige ting som skjer, er han redd for hans egen familie som han er nødt til å beskytte for enhver pris. Han har en stygg følelse for at Blackwood er tilbake fra den andre siden.
Dean Koontz har i mange, mange år skrevet en drøss med "suspense thrillere", og nå beveger han seg litt i "horrorsjangeren" til min stor glede, siden det er min favorittsjanger. Jeg vet innmari godt at denne mannen kan å skrive (ikke bedre enn Stephen King, selvølgelig), og mange av bøkene hans har imponert meg. Men det gjorde dessverre ikke denne. Koontz er i fare med å gjenta seg selv siden han har funnet seg en oppskrift som han følger til punkt og prikke i de siste utgivelsene hans. Vi vet omtrent hva vi får på forhånd og denne utgaven er intet unntak, dessverre. Jeg liker plottet selv om det ligner mye av det jeg har lest av andre forfattere. Jeg hadde forventet meg noe som var mer fresht enn dette. Jeg liker at historien er fortalt av forskjellige personer og vinklinger, men det er bare så synd at jeg fikk ikke noe "connection" med noen av karakterene, og noen av disse karakterer var mindre troverdige enn andre. Blant annet barna i boka som oppførte seg litt vel voksne enn den tilsvarende alderen deres.
Jeg følte heller ikke den snikende atmosfæren som jeg underveis savnet så sårt. Jeg følte ingen skrekkblandet fryd eller frykt i det hele tatt. (Det skal jo godt gjøres av en bok). Men jeg følte på en måte at jeg ikke var helt inn i "storyen". At man på en måte glemmer at man leser, hvis dere skjønner hva jeg mener. Jeg savnet å oppleve historien istedet for å lese om den. Jeg ble ikke helt dratt inn i boka. Noe som var en skuffende opplevelse for min del.
Vet ikke hva det er med Koontz for tiden, men jeg håper han finner sin beste side og tryller frem sine gamle, gode triks. Han skrev så mye bedre før og håper han snart finner den gnisten igjen. What the night knows er definitivt ikke en av hans beste. Beklager, men les den dere som vil.
Nok en uke er over, og godt er det.
Det har vært en drittuke og da er det godt å låse seg inne hele helgen med bøker. Prøve å få tankene over på noe annet. Holder på med Warm Bodies av Isaac Marion. En humoristisk/spenningsbok der hovedpersonen er en zombie. Jeg er ikke helt fan av zombier, men skal prøve å lese en zombiebok for første gang og se hvordan det er i forhold til zombiefilmer. Den andre boka jeg leser i og som jeg skal fortsette med denne helga er Loop (Ring,#3) av Koji Suzuki. En triologi om et virus som kan slette hele menneskeheten om ikke noen klarer å stoppe forbannelsen. Ironisk nok er begge apocalyptiske bøker. Men det passer bra til humøret mitt nå for tiden:)
God helg!:)
ElinBe som svar til Thomas Kihlman :
09:19, 8. mars 2013 Diskusjon: Thomas Kihlman om At home a short history of private life av Bill Bryson av Bill Bryson
Enig, men brukte laang tid på boka, da jeg har lest den på iphone på bussen til og fra jobb. Det som kan være en liten ulempe med Brysons måte å skrive på , er alle digresjonene som utgjør nesten hele kapittel i boka. TIl tross for det; han er imidlertid en glimrende forfatter og humorist. Har storkosa meg gjennom mange av bøkene hans. Spesielt boka "Downunder", om Australia. Nå lurer jeg på om jeg skal høre på ei lydbok av han, der han selv leser, jfr et tips ovenfor i en av boktomtalene. Har oppdaga lydbokvarianten av Amazone; Audible. Grei avveksling til papir og e-bøker/nettbrett/iphone.
Rufsetufsa som svar til Jo :
22:02, 7. mars 2013 Diskusjon: Rufsetufsa om Ghost story av Peter Straub av Peter Straub
Nice! Skal passe på å få med meg filmen en gang i fremtiden:)
Sokkemønstre inspirert av turer rundt om i verden. Jeg syntes de var litt kjedelige og lite inspirerende, kanskje pga fargebruk - mye jordfarger.
Først må det sies at jeg kjenner forfatteren og at jeg har fungert som en slags hobbykonsulent på denne utgivelsen. Så vet du det.
På utsiden er «Lydløs Trompetisme» et humoristisk hverdagsportrett av et parforhold som har begynt å skrante, samt skildringer fra et utsatt liv som labrotte på et av NAVs mer eksperimentelle jobbsøkerkurs. Resultatet blir opprørsk trompetisme og forbudte følelser. Boka er skrevet i et naivistisk språk uten mye staffasje. Bikarakterene er skildret satirisk og nokså endimensjonalt gjennom Margits kritiske øyne. Dette fører til at den særegne formen for humor som Persheim besitter kommer godt fram. Jeg må virkelig le høyt av mange av pussighetene her, særlig i de mange gode dialogene. Det nøysomme språket kan imidlertid av og til slå over på feil side og gjøre at historien og bipersonene forsvinner litt ut i tåken, og at satiren da ikke fungerer like godt.
Jeg føler at denne romanen på sitt beste sier noe sant om det samfunnet vi lever i anno 2013. Menneskene som opptrer i teksten er ikke spesielt spennende, de er endog spesielt uspennende, spesielt vanlige. For å bruke noen filmreferanser, så er de hverken «Lasse og Geir» eller «Oslo 31. august». Og derfor er de i sin ekstreme «vanlighet» kanskje også interessante? Fordi ethvert lite krumspring i livene deres - ethvert lite skurr i tankerekkene - blir til noe kolossalt. Som kontrast til hverdagsligheten får leseren innsyn i Margits plutselige innskytelser om hva som potensielt bør eller kan skje med menneskene rundt seg, som regel ganske grusomme og bisarre tildragelser. Dette gjør at bokens barnlige tone får en stenk av blod over seg. Et heldig grep spør du meg.
En perfekt roman er det ikke. Men den er ekte, usentimental, festlig og noe ganske annet enn det meste av det som utgis ellers.
Rufsetufsa som svar til Jo :
20:18, 6. mars 2013 Diskusjon: Rufsetufsa om Ghost story av Peter Straub av Peter Straub
Anbefales! Boka altå:) Har selv ikke sett filmen ennå, men jeg har lyst. Og der har vi noe til felles. Jeg liker også godt grøss:)
Aud Kristine Johnsen som svar til Karin B. Persen :
14:34, 6. mars 2013 Diskusjon: Aud Kristine Johnsen om Dødsskipet kriminalroman av Yrsa Sigurðardóttir av Yrsa Sigurðardóttir
Nei, men så er også "Jeg vet hvem du er" noe av det skumleste jeg har lest, ved siden av "La den rette komme inn"...
Alltid spennende og velkomment med nye utgaver av klassiske eventyr. Her er det illustrasjonene som er mest spennende synes jeg - et vell av detaljer, klaffer og bevegelige deler gir masse å engasjere seg i for barn fra ca seks år. Personene blir litt like når illustratørene bruker denne teknikken, men jeg liker den likevel, jeg!
Som den dedikerte Kiki Strike-fan jeg er, må jeg jo lese denne for å se om de beveger seg på noen av de samme stedene. Er spent!
Når jeg nøler med å gå inn på soverommet for å hente noe mens jeg leser, er boka skummel nok...;-)
Svært lenge siden jeg har lest en bok om Thygesen sist og jeg er usikker på hva jeg mener om både denne boka og om Thygesen.
For det første er vel ikke denne intrigen av de aller beste; fotballspillere og gammel mann drepes i stille kystkommune i Østfold. Hvem er morderen? Thygesen trekkes inn, sakte men sikkert.
Thygesen er nå blitt over 70 år, har vært gjennom kreftbehandling og har hjerteproblemer. Han er fortsatt raddis som stemmer rødt; han røyker sin Teddy (sic!) og drikker sin vin og sin hjemmelaga Calvados. Han blir litt vel karikert for meg. Kan ikke huske at han var sånn? Er det bare det at det er lenge siden jeg har "møtt" han?
Synes også at romanen skjemmes av gjentakelser, gjentakelser, gjentakelser. Ja, jeg har skjønt at Thygesen kan mye om fotball, ja jeg har skjønt at han liker alkohol. Er det troverdig at en person med hjerteproblemer og helbreda kreft røyker og drikker såpass mye som Thygesen i denne boka? Skeptisk.
Hørte denne på lyd og Nergaard holder denne boka flytende, for å si det sånn. En teknisk feil på boka må skyldes slurv og er første gang jeg har hørt på produksjoner fra Lydbokforlaget.
Jeg trur neppe jeg vil lese flere nye bøker med Thygesen i. Går heller tilbake til de gamle.
Superkrefter. Kjekt å ha eller er det en forbannelse?
Har nettopp avsluttet tredje og siste bok i triologien "Darkest Powers" av Kelley Armstrong og sitter igjen med en skuffende opplevelse. Grunnen er at den første boka i serien startet jo så bra, den andre var sånn passe, mens den tredje ødela alt på en måte. Det gikk bare nedover.
Chloe og de andre ungdommene med superkrefter rømmer fremdeles fra Lyle Huset og Edison Group. Edison Group eller Edison Gruppen som jeg velger å kalle dem, er folka som skapte superkreftene til disse ungdommene. Vil Chloe og de andre klare å rømme fra dem for godt eller er det helt umulig?
Det er alltid vanskelig å skrive om den tredje og den siste boka i triologien Darkest Powers fordi jeg vil ikke røpe for mye. Dermed blir omtalen veldig kortfattet. Jeg vil ikke gi ut for mye informasjon til de som ikke har lest serien ennå og som kanskje har lyst til å lese den. Vil ikke ødelegge "moroa" og "spenningen" for andre ...
Uansett, de siste bøkene i en bokserie er jeg alltid skeptisk til. Enten så er disse bøkene avslutningsvis meget bra ellers går det rett til helvete. Det er sjeldent det er noen mellomting. Denne gangen endte det med det sistnevnte. Det gikk rett til helvete. Den første boka var jo så bra og så avsluttes alt med dette våset? Så skuffende! Grunnen til at The Reckoning ikke falt i smak for meg er at den var veldig repeterende. Det var nesten som å lese bok to på nytt igjen. Jeg blir ikke godt nok kjent med karakterene. De blir for overflatiske for meg, nærmest pappfigurer. Og spenningen som første bok og som andre bok også hadde noe av, var helt borte i den tredje. Syntes at alt gikk tregt og hele opplegget ble for forutsigbart for min del. Vi skjønner hvordan det vil gå med Chloe og vi vet hvem hun liker så godt. Jeg er heller ikke fan av umiddelbar, hemmelig kjærlighet som oppstår i nesten hver bidige ungdomsbok nå for tiden. Det er på tide med noe nytt. Disse Twilight greiene angående umiddelbar kjærlighet begynner å bli kjedelig og oppbrukt. Savnet å få vite mer om Edison Gruppen, altså folkene som skapte disse ungdommene med uvanlige superkrefter og som prøver å fine dem igjen siden ungdommene rømte da de skjønte at noe var galt. Men Edison Gruppen dukker ikke opp før nesten i slutten av boka og heller ikke da vet jeg ikke helt hva slags folk som tilhører den gruppen. Skjønner jo at de er onde og alt det der, men skulle gjerne ha blitt bedre kjent med dem og forholdet deres til jobben. Men det får jeg dessverre ikke vite.
The Reckoning ble en skuffende avslutning på en lovende start. Skulle ønske at den første boka, The Summoning, var enkeltstående og ikke en del av en serie. Det hadde vært så mye bedre. Men, men, jeg er likevel glad for å ha lest den tredje og siste boka. Får i hvert fall ikke dårlig samvittighet for ikke å ha lest hele serien.
Anbefaler Darkest Powers - triologien for kun spesielt interesserte. De andre kan bare styre unna med god samvittighet. Dere går ikke glipp av noe.
Handlingsmessig var ikke denne boka helt i min gate, men språket og måten boken maner til refleksjoner, gjorde at jeg ble drevet gjennom boka og endte opp med å være temmelig fornøyd med den. Les hele min omtale på ritaleser.com
Over 500 sider med (data)krim kan virke uoverkommelig, men denne boken er vel verdt alle sine sider. Dette er en meget bra, spennende og veldig godt skrevet bok som viser innsikt ikke bare i Internetts skumle verden, men også i menneskenes psyke og hevnønsker. Les hele min anmeldelse på ritaleser.com
Trives med å være innesnødd med bøkene uten sport på tv:) Det gjør ikke noe om det snør en hel del nå for har da underholdning i bøtter og spann. Går ikke tom for bøker med det første:)
Jeg blir bare ikke tatt av spenningen;)
Da er det helg igjen. Hvor blir ukedagene av? Sånn egentlig? Jaja .. skal ikke klage.
I helga er jeg halvveis i både The Reckoning, den tredje og siste boka i Darkest Powers triologien av Kelley Armstrong og What the night knows av Dean Koontz. Hvis jeg blir ferdig med en av disse bøkene i løpet av helga kommer jeg til å begynne på Warm Bodies av Isaac Marion hvis jeg får tid til overs. God helg! Og ikke se på for mye VM. Det er ikke sunt;)
Sist sett
