Bokelskere.no

”Forvirrede sinn” kunne også vært en brukbar tittel på denne boka. Her er det en gjerningsmann som behandler sine ofre på en høyst bestialsk måte, mens han selv lever i den villfarelse at det er en god ting han gjør. Også politifolkene kommer vi nær innpå. Det som avdekkes der, er til dels skumle saker.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Handlingen foregår i England, i et distrikt der det drives mye jakt med hester og hunder. Det første offeret for bokas uhyggelige gjerningsmann er den 13- årige jenta Jess Took. Hun er skilsmissebarn og tilbringe helgene hos faren, dvs. da sitter hun alene inne i en bil og hører på musikk mens faren leder jakten i skogen bortenfor parkeringsplassen. En dag kommer en fremmed mann og åpner bildøren og sleper med seg Jess. Hun forsøker av alle krefter å yte motstand, men til ingen nytte. Da faren, John Took, kommer tilbake, finner han bare en papirlapp med ordene: ”Du elsker henne ikke”. Da politiet overtar saken, er njoe av det første de gjør å kartlegge om John Took har noen fiender. De oppdager snart at det har han mange av.
I tiden som følger, skjer tilsvarende ting flere ganger. Barn blir dratt ut av biler og hver gang blir det etterlatt lapper der det står at foreldrene ikke var glad i barnet sitt. Blant disse barna er også den sterkt funksjonshemmede gutten Charlie. Politiet merker seg også at flere biler på de rammede parkeringsplassene har fått bilrutene knust, men i disse bilene hadde det ikke sittet barn, bare hunder.
Politimannen Jonas Holly er tidlig inn på tanken om at saken har noe med hunder å gjøre, men dette blir ikke undersøkt ordentlig. Og så forsvinner også Jonas Holly. Denne politimannen har vært ute av tjeneste i lengre tid. Han hadde hatt ansvaret for en sak som dreide seg om en massemorder som de aldri klarte å fakke. Morderens siste offer var ingen annen enn Jonas egen kone.
Steven er en ung gutt. For tiden er han inderlig forelsket i ei jente, Em. Han bor i nærheten av politimannen Jonas. Når Steven skal til Em, må han passere forbi politimannens hus. Steven er redd fordi han er overbevist om at Jonas har drept sin egen kone. Steven har en svært livlig og rampete lillebror. Denne vil selv leke detektiv og er da like ved å bli tatt avkidnapperen. Men enden blir at det er Steven og Jonas som blir fanget isteden.
Andre delen av boka forteller om hva som har skjedd forut for disse kidnappingene. Ben Coffin har vært hundepasser hele sitt liv. Nå kommer Jaktlederen John Took og sier at de pga. omstrukturering ikke lenger har bruk for verken ham eller hundene. Dette får det til å tippe over for den gamle hundepasseren som alltid har elsket hundene sine.
Tredje delen av boka foregår i hundegården. Her har Ben Coffin plassert alle de kidnappede i hundebur, fastlenket. Han behandler dem som om de var hunder og mener selv og mener selv at han gjør noe godt. De innesperrede får rått kjøtt å spise og vann å drikke. Daglig blir de også satt i en luftegård. Så blir Charlie syk. Jonas klarer å overtale Ben til å slippe gutten fri. Charlie er likevel ikke i stand til å fortelle noen hvor de er. Men det går galt. Det tar tid før Charlie blir funnet og da er han allerede død. Samtidig slipper Ben opp for kjøtt til å mate fangene med. I siste øyeblikk går det opp for politiet at de må lete etter de forsvunne i den nedlagte hundegården Da fangene er befridd, og Steve får se Jonas på nytt inn i øyne, er han en gang til overbevist om at politimannen er en morder selv.
Boka ender med at Jonas drar ut til havet, legger fra seg klærne og legger på svøm langt, langt utover. Dette siste handlingselementet virker uoppklart. Man kan spørre om hvorfor historien om Jonas og kona hans i det hele tatt er tatt med i boka. Er det for å gjøre den enda mer foruroligende?

Spenning i et herlig landskap

Mørk, mørk, mørk men troverdig og veldig spennende

14 kvinner har gjennom tidene vunnet Nobelprisen i litteratur. Sammen med Beathe skal jeg lese dem alle sammen.

Fantastisk bra gjensyn med Stingo på Filippinene - anbefales!

En lettvekter men fin for late feriedager

Spennende om en detalj fra motstandskampen

Selv om dette er en roman som har vunnet Rivertonprisen (2017) er det ingen kriminalroman i vanlig forstand. Selv vil jeg heller kalle den en krigsroman. Her opptrer noen autentiske personer i biroller samt noen begivenheter hentet fra virkeligheten (som tysk rakett- og våpenutvikling i Peenemünde). Til tider kan innholdet virke litt forvirrende med spioner og kontraspioner, agenter og dobbeltagenter. Hvem er egentlig hva?

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Den sentrale personen (og helten) i boka er nordmannen Henry storm. Da vil møter ham første gang er han med i krigen på østfronten, stasjonert i Sibir. Beveggrunnene hans til dette er først og fremst at han ønsker å bekjempe bolsjevismen. Henry kommer fra en familie med tydelige nazisympatier. Før krigen var Henry i flere år student ved en teknisk høyskole i Berlin. Mens han er i Russland, skjer det noe med ham. Han er vitne til tyskernes umenneskelige behandling av krigsfanger. Etter en heltemodig aksjon der han uskadeliggjør en krypskytter, blir han tildelt jernkorset. Samtidig skyter han seg selv i skulderen og blir innlagt på lasarett. Her hører han ryktene om et tysk vidundervåpen som vil kunne avgjøre krigen. Henry blir nysgjerrig. Hjemme i Norge oppsøker han gamlekjæresten sin, jusstudenten Astrid. Hun som tidligere ikke var særlig politisk interessert, har nå sluttet seg til motstandsbevegelse og har ikke ønske om å gjenoppta forholdet til Henry. <noen venner av faren hans hjelper ham til å gjenoppta studiene i Berlin. Da Henry sier ja til dette, er det på egne premisser. Like etter at Henry har reist. Blir Astrid tatt av Gestapo. I frykt for de kommende forhørene og torturen som kan få henne til å angi andre, velger hun å ta sitt eget liv på cella. Da opplysningen om Astrids skjebne når Henry. Blir han forferdet og enda mer oppsatt på å kjempe for de alliertes sak. Før krigen hadde Henry studert rakett-teknologi (gjennomført med fremragende resultater). Som utlending blir han nektet å fortsette med dette. Han blir isteden plassert på et annet fakultet med fag som han nå har minimale interesser for.
Et par andre personer i Berlin spiller også en sentral rolle i boka. Det gjelder først og fremst SS-mannen Werner Sorge. Da vi først møter ham, har han fått i oppgave å avsløre en dobbeltagent med kallenavnet Griffen. Denne personen må ha skaffet seg store kunnskaper om tysk rakettforskning som han så lekker videre til de allierte i London. Sorge får nå i oppdrag forhindre alt tilløp til spionasje mot nazistenes rakettprogram. Samtidig blir han forfremmet til major. Med seg som partner får Sorge gestapomannen Friedrich og oppdraget deres får navnet Wolfsangel, ulvefellen. Noe av det første Sorge gjør, er å ta hånd om den polske agenten Beatrice agenten Beatrice Skarbek. Han kniper henne under overlevering av materiale I stedet for å arrestere henne vil han bruke henne til eget formål., som en kontraspion. Sorge får taket på henne fordi hun har en femårig sønn. Bare hvis hun samarbeider med ham, vil hun kunne få tilbake Gregorz. Men nå er spørsmålet hvem kan skjule seg bak navnet Griffen? Sorge og Friedrich mistenker først og fremst noen av professorene ved den tekniske høyskolen i Berlin. De gjør grundige undersøkelser av bakgrunnen til de mistenkte uten å komme helt til bunns
Dagen før en ny rakettoppskyting fra Peneemünde er der. Henry vil dra dit for å se og framfor alt fotografere raketten. Som tidligere seiler (med medalje fra OG LIGNENDE 1936) ønsker han å ta sjøveien for å komme så nær oppskytings-feltet som mulig. Men det er ikke lett På en dag som denne er det strenge restriksjoner på hvor folk kan bevege seg på sjøen. Det ender med at han sniker sg ned til brygga sent på kvelden og tyvlåner en liten seilbåt.. Men han blir oppdaget av den unge jenta som har oppsynet med båtene Hun truer ham med en revolver, og han ser ingen annen råd enn å drepe henne. Senere senker han liket ute på sjøen. Nazistenes rakettoppskyting er vellykket. (Den første raketten i historien som har brutt lydmuren, i følge Werner von Braun). Henry får tatt verdifulle bilder. Disse gjemmer han sammen med kameraet nedpakket i et syltetøyglass. Men hvordan skal ha få sendt dem videre?
Samtidig er Sorge på jakt etter Henry. Da liket av den drepte jenta blir funnet langt ute på sjøen, blir det satt i gang en etterforskning. En liten papirbit inne i klærne hennes, leder dem til et vertshus som både Henry og jenta var innom kvelden før. Noen svenske sjøfolk kan fortelle mer, og snart er Sorge overbevist om at Henry har vært på Peenemünde i ulovlig ærend. Nå vil Sorge bruke Beatrice for å få et ordentlig tak på Henry. De to blir ført sammen, men det går ikke akkurat som Sorge har planlagt. Det oppstår et kjærlighetsforhold mellom Henry og Beatrice, til tross for at de ikke stoler helt på hverandre. Begge planlegger å komme seg vekk fra Tyskland, men Beatrice må vente til hun får sønnen tilbake. Det blir til at Henry må dra alene sjøveien nordover mot Sverige. Men lenge før han kommer fram til kysten, oppstår en mengde komplikasjoner. Han møter folk han må lure, eventuelt tvinge for å komme seg videre. Han tyvlåner biler, slår ned folk og hele tiden må han passe på å legge ut feilinformasjon om planene sine. Til slutt ender han opp i en liten jolle ute på sjøen. Det er uvær, båten velter. Henry blir plukket opp av en dansk båt som skal til Bornholm, men Henry tør ikke følge med dit., så han fortsetter i jollen. Hele tiden har han Sorge og folkene hans i hælene, og de kommer nærmere og nærmere.. Også svenskekysten er nå svært nær. Et tysk marinefartøy dukker opp foran ham, akkurat idet han blir innhentet av en snellbåt med tyskerne. Henry kaster seg i vannet og svømmer de siste hundre meterne bort til kystvaktskipet med de svenske offiserene som er snare med å påpeke at dette er svensk territorial farvann. Det første Henry gjør etter at han har kommet i sikkerhet, er å holde fram sekken med den dyrebare marmeladekrukken.
Framtil nå har den nevnte handlingen vært lagt til året 1942, men også noen få kapitler som foregår to år senere (da krigslykken har snudd seg for Tyskland) er med, plassert i starten, midt inni og på slutten av boka. Beatrice, under dekknavnet Cassandra er blitt sendt til Tyskland hvor hun skal kartlegge områdene som er blitt truffet av de tyske rakettene. Men det er gjerne desinformasjon hun sender tilbake. Bilder av kratre som er tatt på et helt annet sted. Beatrices sønn, Gregorz, har nå blitt flyttet til et lebensborn-barnehjem i Norge. Ved å utgi seg for å være hans far får Henry anledning til å ta med seg gutten til London, og der gjenforenes de alle tre.
Boka er til tider ganske spennende, særlig er Henrys flukt mot Sverige fortalt på en svært nervepirrende måte. Boka inneholder også kapitler med mer saklig informasjon som er noe tyngre å lese. Den er i tillegg forsynt med liste over ordforklaringer samt forslag til en utstrakt bakgrunnlesing.

Fantastisk bra, perfekt konfirmasjonsgave!

Interessert i kunst og intriger, da er denne romanen noe for deg

Fin fortsettelse av serien, men ikke den mest spennende

Fin fortsettelse av Fem stjerner

Det er svært lite ytre handling i denne boka som er femte (og siste?) bok i en serie om folkene på Neshov. Derimot blir vi ført langt inn i tankeverden til personene. Særlig følger vi tankene og følelsene til to på hver sin måte outrerte personer, gamle Tormod og snobben Erlend.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
I forrige bok vendte Torunn tilbake til gården Neshov som hun nå er fast bestemt på å ta over. Torunn har skaffet seg en hund, Anna, og hun er fullt i gang med å pusse opp alle soverommene i huset. En helg får hun også besøk av sin mor og sin venninne fra Oslo. Ellers har hun tilbudt seg å hjelpe onkelen Margido med oppgavene i begravelsesbyrået hans De mange gjøremålene og spesielle skikkene knyttet til begravelsesagentens arbeid får stor plass i boka.

Mye plass brukes også til å fortelle om Erlends liv i Danmark. Samlivet med Krumme er nå blitt beriket med tre småbarn som passes vekselvis av de to mennene og av barnas mødre. Krumme har arvet en gammel, storslagen villa. Hit er det meningen at hele storfamilien skal bo så snart huset er ferdig oppusset. Erlend går helt opp i planleggingen av dette arbeidet, bl.a. har han fått tak i fliser som har tilhørt et italiensk klostergulv. Krumme går iherdig inn for å slanke seg av helsemessige grunner. Erlend på sin side vansmekter seg gjennom de felles spartanske måltidene, og mange kanskje vel latterlige tanker målbæres i den anledning.

Sentralt i boka står også Tormod som har tilpasset seg livet på gamlehjemmet i den grad at han nekter å forlate rommet sitt for en aldri så liten utflukt. Derimot har Tormod nå for første gang fått rådighet over en liten pengesum, og den gamle mannen gleder seg over å kunne spandere ting som en ny flaggstang på Neshovgården. Det er noe utrolig sårt over tankene til den gamle mannen. Han er et menneske som har levd på nåde gjennom hele livet, og først nå på slutten får han oppleve et snev av respekt og nærhet. Torunn besøker ham ofte Hun har med seg hunden sin, Anna. Tormod blir fort nær knyttet til dyret, og godt er det at kjærligheten er gjensidig. Den beskjedne Tormod er en stor kontrast til de to mennene i Danmark og deres ødsle liv.

Den eneste hendelsen i boka som betyr en forandring, er at Margido plutselig dør. Til stor forferdelse for alle faller han plutselig om mens han er på besøk hos Tormod. Enda så trist denne hendelsen er, bringer den også noe godt med seg. Den skaper større nærhet mellom de andre personene. Erlend som ikke har hatt kontakt med Torunn på 3 år, reiser nå til Neshov for å være med på begravelsen, og endelig lar Tormod seg lokke ut av rommet på gamlehjemmet.

Man kan kanskje lure på hva som er vitsen med en så handlingstom bok Mye av det som fortelles er bare gjentakelse av de forrige bøkene. Men leserne som har levd seg inn i denne familien, sikkert fornøyd med å møte dem på nytt.

For flere år siden leste jeg den første Keplerboka ”Hypnotisøren”. Den falt ikke helt i smak. Altfor mye vold, konkluderte jeg med. Så dukket Paganinikontrakten opp i samlinga mi (en bokklubbok som jeg hadde glemt å avbestille). Lenge har den ligget ulest. Da jeg til slutt forbarmet meg over den, ble jeg gledelig overrasket, i hvert fall i begynnelsen…….
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
En av de viktigste personene i boka er den unge kvinnen Penelope Fernadez. Som barn kom hun til sverige sammen med sin mor. Penelope er fredsaktivist og styreleder i Det Svenske Fredsforskningsinstituttet. Nå er Penelope ute på sjøen sammen med kjæresten Bjørn Almskog. I siste liten har også Penelopes lillesøster Viola også fått bli med i Bjørns båt. Penelope observerer en mann i en gummibåt like ves skipssiden. Noe senere går Penelope og Bjørn på land på en holme. Da de kommer tilbake, finner de Viola liggende død i senga Hun må ha blitt drept av den ukjente mannen. Penelope og Bjørn må komme seg i sikkerhet, men båten kræsjer mot en brygge, og de må komme seg videre til fots. De ukjente mannen er hele tiden bak dem. Forsøk på å få hjelp eller låne en mobiltelefon fra forbipasserende mislykkes. Til slutt ender flukten opp i et sommerhus. Her blir de overrasket av eieren, en ytterst merkelig mann. Så innfinner også forfølgeren seg. Bjørn blir skutt der han står og ser ut av vinduet. Nå er også politiet på stedet, og et politihelekopter svever over dem Man er i ferd med å heise Penelope opp i helikopteret da alt eksploderer, men nok en gang lykkes det Penelope å unnslippe med livet i behold.
Politietterforskeren som får ansvaret for saken er Jonna Linna. Han aner at dette er en sak med store forgreninger. Før båtturen er Bjørn blitt observert da han oppsøkte Penelopes leilighet uten at hun selv var til stede. Etter noen minutter kom han ut igjen. Det lar seg gjøre å følge sporene hans til en internettkafé. Man bringer på det rene at Bjørn sender en melding til Carl Palmcrona. Denne mannen er inspektør for strategiske produkter i Sverige. Det vil si at han er ansvarlig for våpensalg ut fra Sverige. Det merkelige er at han nylig er funnet død i sin egen leilighet. Han hadde hengt seg. Politiet klarer også å bringe på det rene at det Palmcrona hadde mottatt fra Bjørn var et utpressingsbrev. Bjørn sitter på et fotografi (det var dette som han hatt hentet hos Penelope) .Han vil ha penger før han utleverer bildet. Da han så ut fra Palmcronas reaksjon forsto hvor brennbart det hele var, sendte han likevel fra seg bildet. Dette har Jonna nå tatt hånd om.
Det fatale fotografiet viser fire personer som sitter og drikker champagne i et konsertlokale. Personene lar seg identifisere som våpeninspektør Palmcrona, Pontus Salman fra en svensk våpenfabrikk, en kvinne som er tilknyttet den sudanske regjering pluss en italiensk våpenhandler Raphael Guido. Det er tydelig at de feirer inngåingen av en ny kontrakt og at det gjelder våpensalg til Sudan. Et slik salg er nå forbudt siden det er borgerkrig i landet. Spørsmålet blir da om denne kontrakten stammer fra tiden før eller etter at Omar al-Bashir overtok som sudansk statsleder borgerkrigen startet. Avbildet er også noen av musikerne som spilte på konserten. Jonna stiller spørsmålet om det er mulig ved å studere de enkelte musikernes fingersetting og sammenholde det å komme fram til hvilket musikkstykke som blir framført. Det som klarer det er mannen Axel Riessen. Denne mannen er ikke bare en ytterst habil fiolinist. Det er også han som blirCarl Palmcronas etterfølger. For øyeblikket har Axel Riessen fått en kontrakt om våpensalg til Kenya som han må undertegne. Axel trenerer undertegningen. Ved å sammenlikne repertoaret ved konserter bildet kan stamme fra, ser man at dette bildet er tatt etter at det ble forbudt å forsyne Sudan med våpen. Hva med forsendelsen til Kenya? Kommer den til å ende opp i Sudan? Nå er det krefter som pusjer på og vil tvinge fram den nødvendige tillatelsen fra Axel.
Helsemessig er Axel i en spesiell situasjon. Leveren hans er i ferd med å gå dukken. Han har alvorlige søvnproblemer, men kan ikke ta medisiner. Det eneste som hjelper ham til å falle i søvn er at han får ha i sengen og holde om en ungjente, Berverly, som for tiden leier hos ham. (en svært eksepsjonell situasjon!!!) Så skjer det at noen menn bryter seg inn hos Axel Riessen. De bedøver våpeninspektøren, pakker ham inn i plast og får fraktet ham ut til Raphael Guidis yacht som nå ligger ute i Østersjøen. Her gjør Guidi det han kan for å få Axel til å skynde seg med å undertegne forsendelsen til Kenya.( Og ganske riktig er dette våpen som i virkeligheten skal videresendes til borgerkrigen i Sudan.) Guidi er kjente som en ubønnhørlig person. Han får alltid makt over andre mennesker ved å angripe deres største svakhet. Nå sier Guidi at han vil ordne det slik at Axel endelig kan få en ny lever. Guidi skal ha funnet en donor med de riktige verdiene. (Det som egentlig har foregått, er at den mektige mannen har ordnet det slik at Axels bror, Robert, skal legges inn på sykehus til en hjerteoperasjon. Under operasjonen skal noe gå galt slik at mannen dør. Dermed er leveren til broren klar for transplantasjon i Axel.)
Men før denne planen rekker å bli satt i verk. Jonna med en medhjelper kommet seg om bord i yachten. Her finner en lang og spektakulær kamp sted. Over dem svevet et helikopter som Guidi skal flykte med sammen med Axel som nå blir holdt som hans fange. Men denne flukten lykkes ikke. Til slutt blir Guidi skutt og Axel blir brakt i sikkerhet.
Boka er full av oppsiktsvekkende, spektakulære episoder. Jeg kan ikke la være å tenke at her skorter det på sannsynlighet og troverdighet. Mye av dette ville aldri kunne ha skjedd i virkeligheten. Men boka er godt fortalt. Det er scener med detaljerte beskrivelser som leseren lett kan leve seg inn i. Mange mennesker må bøte med livet i løpet av handlingen. Er det nødvendig å gjøre det hele så blodig? Når mennesker så lett drepes uten videre konsekvenser, føler jeg at det ligger et menneskesyn bak som jeg ikke liker noe særlig.

Fin historie, med noen overraskelser

Det var ordet "kjedelig" som fikk meg til å reagere.

Det er et tydelig sosialt delt islandsk samfunn vi møter i denne boka. På den ene siden har vi de aller fattigste og ynkverdigste som mannen Andres, og på den andre siden rikingene, de som boltrer seg i rikdom og gjerne lever over evne, her materialisert gjennom noen bankmenn.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Hovedpersonen er denne gangen en ny etterforsker – politimannen Sigurdur Oli. I starten virket han på meg som ganske arrogant og selvopptatt, men etter hvert framsto han som mer sympatisk og framfor alt som en dyktig politimann. Den motstridende framtoningen henger kanskje sammen med foreldrene hans som virker svært ulike. Sigurdur Oli har levd sammen med Bergtora, men nå har de gått fra hverandre, noe Sigurdur Oli har problemer med å forsone seg med.
Boka starter med at den narkomane Andres er i ferd med å lage en slaktermaske. En slik brukte de på landet der han tilbrakte noen år i barndommen. Dette var forøvrig de eneste lykkelige årene i hans liv. Andres har nå møtt igjen mannen som var hans stefar og hans store plageånd da moren hentet ham hjem igjen. Denne mannen misbrukte gutten, og enda til filmet han overgrepene. Nå er tiden inne for å hevne seg.
For Sigurdur Oli begynner handlingen med at han får en henvendelse fra noen venner som har drevet med partnerbytte. En avde impliserte Sigurline (Lina) sexualaktene, og nå truer hun med å offentliggjøre bildene dersom hun ikke får de pengene hun forlanger. Sigurdur Oli drar hjem til henne for å prøve å overtale henne til å gi opp utpressingen. Han kommer dit samtidig som en ukjent mann er i ferd med å slå ned Lina. Inntrengeren flykter, han er rask og klarer å unnslippe. Lina havner på sykehus hvor hun dør av skadene. Linas mann er Ebeneser. Han er fjellfører. Sammen har Ebeneser og Lina arrangert turer som bl.a. noen bankfolk har vært med på En gang da fire menn fra banken var sammen på tur, forsvant en av dem, Torfinnur. Senere ble han funnet igjen, omkommet. Var dette en ulykke eller et planlagt drap?
Etter som saken rulles opp, viser det seg at disse mennene hadde fått låne en masse penger til gunstige betingelser. Hvor disse pengene egentlig kommer fra, er lenge uvisst, men til slutt røpes det at storparten stammer fra pornobransjen og da særlig barneporno. Det skal mange samtaler til med de tre andre bankmennene før Sigurdur Oli kommer helt til bunns i saken. Det hele hadde startet under et seminar i London der to av de islandske bankmennene hadde deltatt. Der var de blitt kjent med Alain Sørensen fra en bank i Luxembourg. Han hadde presentert dem for et prosjekt. De skulle få låne av ham penger, masse penger. Når de så dro nytte av det høye rentenivået på Island, kunne det hele resultere i et enormt utbytte som de senere kunne dele. De to islandske bankmennene biter på dette tilbudet, og etter hvert får de også med seg to kolleger, deriblant Torfinnur. Men da det så kommer ut at dette er hvitvasking av kriminelt ervervede penger, blir Torfinnur svært oppbrakt. Han vil gå til politiet og fortelle alt, og om de andre delaktighet. Det var dette de tre andre ikke ville la skje, derfor den skjebnesvangre fjellturen.
Men hvem sto egentlig bak drapet på Lina? Bankmennene sverger her på sin uskyld. Takket være noen telefonutskrifter kommer Sigurdur Oli også til bunns i denne saken. Den hadde sitt opphav i utpressingen rundt sexbildene, og den som må sies å være ansvarlig er kona til en nær venn av Sigudur Oli. Hun hadde selv kontaktet torpedoene, for å få dem til å skremme Lina selv om hun naturligvis ikke ønsket at det skulle gå så langt som til drap.
Til slutt i boka kommer også Andres ugjerning fram i lyset. Han har gitt politiet deler av en filmrull som viser svært groteske barnepornobilder. Han har også forsøkt å fortelle hva det gjaldt, men kommet til kort. Etter stefarens misbruk har Andres utvikling bare gått nedover. Nå ligger stefaren hans død etter at Andres har brukt slaktemasken og slått en spiker gjennom hjernen hans.
Her har vi tre tilsynelatende helt forskjellige forbrytelser, med ulike personer implisert. Men de tre har noe felles, alle har opphav i pornobilder, og da særlig barneporno.

<Jo, du kan si at de to historiene er ganske like. Men det illustrerer vel bare at lite er skjedd når det gjelder kvinnenes situasjon i Afghanistan i løpet av de siste hundre årene. Jeg synes at det politiske innholdet er viktigere å få fram enn å bedømme boka ut fra krav om variert underholdning.

Dette er en bok full av fortettet spenning. Men det er ikke fordi det skjer så mye grufullt her. Spenningen ligger mye på det indre plan. Det er flere ytterst sårbare personer her som hver på sin måte står overfor situasjoner de ikke er komfortable med.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*
Hovedpersonen her må kanskje sies å være den 11 år gamle gutten Benjamin. Han skal på seilerleir på Näckholmen. Det har faren hans, Christian Dufva, bestemt. Foreldrene til Benjamin er skilt, og når faren er sjelden gang dukker opp, kan ikke Benjamin annet enn å rette seg etter hans vilje. Men Benjamin får det ikke greit på leiren. Han er svært liten av vekst og ellers blant de aller yngste og blir et perfekt mobbeoffer for to større gutter av verste sort. Et annet problem er lederen for gruppa hans, den halvvoksne Isak. Også han sliter med dårlig selvtillit. Han er ganske labil og kan lett kjefte på ungene. Særlig får han Benjamin til å føle at han ikke strekker til.
En annen hovedperson i boka er statsadvokaten Nora linde. Allerede ved bokas åpning er hun oppskjørtet og nervøs, og det av to helt forskjellige grunner. Om noen dager skal hun og Jonas feire bryllup, men flygeren Jonas sitter fast i Bangkok, og det er uvisst om han rekker hjem i tide. Minst like viktig er det at nora, som aktor, står midt oppe i en krevende rettssak. Det dreier seg om mannen Niklas som er anklaget for økonomisk svindel. Noras hovedvitne for å få Niklas dømt er Christian D, men nå har firmaet gått konkurs.Dufva (altså benjamins far). De to mennene har tidligere vært partnere i et byggefirma Christian anklager Niklas for underslag, men Niklas selv har en annen historie. Også han er fra bokas begynnelse i en opprevet tilstand. Han har betydelig spillegjeld og har lånt store pengesummer. Nå har han noen litauiske torpedoer som stadig kommer med skremmende trusler. Niklas er oppsatt på at han må få Christian til å la være å vitne mot ham. Stadig forsøker han å få kontakt med Christian, men denne svarer ikke på telefonen. Da Christian møter i retten, har han snudd helt om. Han renvasker Niklas og er villig til å påta seg selv skylden. Hva har skjedd? Hvorfor denne helomvendingen?
Tidlig i boka får vi møte en mann som har kommet med båten sin til Näckholmen. Han er svært opptatt av barn og er tidligere dømt for pedofili. Et av barna han tidligere har vært borte i , døde under akten, men her han man foreløpig ikke oppdaget hans delaktighet. Nå lusker denne mannen omkring rundt leirhyttene, og en dag er han inne i en hytte mens barna er ute og seiler.
Handlingen tilspisser seg da det en morgen oppdages at Benjamin er borte. Det letes overalt, men ingen Benjamin blir funnet. Utspørring av ungene bringer på det rene at Benjamin har vært utsatt for gjentatt grov mobbing. Isak (gruppelederen) burde ikke bare ha visst om det, men burde også klart å sette en stopper for det hele. De voksne lederne ser med misbilligelse på unggutten. Da det også viser seg at Isak har gitt en mann, som i telefonen utga seg for åvære Benjamins far, opplysninger om guttens soveplass på leiren, er de voksne lederne ikke sene med å klandre ham. Følelsen av egen utilstrekkelighet overmanner unggutten. Dette orker han ikke lenger. Neste gang noen ser Isak, henger han i et tau under taket i badstuen. I siste liten klarer man å få ham ned og brakt til sykehuset.
I mellom tiden får vi lesere et innblikk i Benjamins nåværende situasjon. Han ligger innesperret i et slags kjellerrom, og her er han forlatt i flere dager uten mat og drikke før han endelig blir funnet av politiet. Hovedetterforskeren her er politimannen Thomas. Også han sliter av private grunner. Samboeren hans, en typisk karrierekvinne, lar for tiden jobbrelaterte ting gå foran familielivet og ansvaret for deres felles datter. Dette får Thomas til å lure på om dette samlivet er noe å satse på framover. Desto større blir presset fordi han nå også selv har hendene fulle med å oppklare kidnappingssaken.Den pedofil mannen blir tidlig koplet inn i saken, men han benekter kidnappingen. Politiet søker på steder mannen er knyttet til og finner omsider levningene av den forrige forsvunne gutten, men ingen spor etter Benjamin..
Til slutt viser det seg at Benjaminsaken har sammenheng med striden mellom Niklas og Christian. Torpedoene som hat truet Niklas, har også vendt seg mot Christian. Det er litauerne som har tatt hånd om Benjamin. De har låst ham inne i en hytte som tilhører Niklas. Planen bak er at Niklas skal få skylden. En av de to tidligere partnerne har vært i banken og tatt ut et stort pengebeløp fra firmakontoen. Christian har hele tiden påstått at det var Niklas, men overvåkingsbilder fra banken som Nora i siste øyeblikk har fått tilgang til, avslører at den skyldige var Christian selv som hadde kledd seg ut som kompanjongen.
At det går an å skrive en kriminalroman uten drap og andre uhyrligheter, er denne boka et godt eksempel på. Riktignok har mange av personene her det vondt i løpet av handlingen, men så snur det seg for de snille og skurkene får sin velfortjente straff.

Jeg henvender meg til andre som har lest boka Filledokka av Daniel Cole. Selv orket jeg ikke å bruke for lang tid på den, og sitter derfor, irriterende nok, igjen med uløste spørsmål.(se bokomtalen min). Det virker som om flere har likt boka godt. Kan dere hjelpe meg med å oppklare det hele?