Bokelskere.no

Mesteparten av tiden sank jeg dypt inn i det som ble fortalt, og jeg skjønner hva de mener de som sier at dette er som en meditasjon å lese. At det er en roman fylt med gode observasjoner av menneskesinnet og de relasjoner vi knytter med andre, det er helt sikkert.

Det er blitt pekt på at romanen Berge er en form for parallell til 22. juli. Jeg har problemer med å se likhetene her, bortsett naturligvis fra at begge omhandler forbrytelser av grusomste art og at begge gjelder angrep på ett og samme politiske parti. Virkelighetens massakre var ideologisk basert, hadde et klart politisk motiv. Hva som gjaldt for den fiktive forbrytelsen, får vi aldri sikkert vite. Derimot forstår jeg godt at Kjærstad måtte legge sin hendelse lengre bakover i tid. Hadde han latt handlingen foregå etter 2011, ville det nasjonale sjokket umulig blitt like stort.

Jeg har en interesse for ww2, og synes begynnelsen på denne historien var spennende. Forfatteren beskriver godt og man blir tidvis veldig rørt, en lettlest bok. Men jeg trekker litt på at boka gikk fra å være spennende med beskrivelser av mennesker som lever i krig til å bli nesten ren romantikk/kjærlighetsroman på slutten.

Glimrende skrevet!

Det var ikke få ganger jeg måtte kjempe med tårene, da jeg lyttet til Ninas opplesing av sin egen bok. Skildringer av maktmisbruk, sult og fortvilelse gjør inntrykk og røsker kraftig i hjerterota.

Flotte refleksjoner litt pes skrivemåte

Interessant alt du peker på her. Håper at du også har noen kommentarer til alle spørsmålene mine når du har avsluttet boka.

Det later til at det for tida er liten interesse for denne boka. Litt underlig, tenker jeg, for innholdet her har da en viss likhet med dagens situasjon. I begge tilfellene dreier det seg om en katastrofe som plutselig er blitt kastet over oss. Men naturligvis, bokas katastrofe er langt mindre omfattende enn den vi blir tutet ørene fulle med i dag. En annen slags likhet er lovprisningen av det norske hyttelivet som blir dratt fram som det eneste frie, ubesudlede, men som altså ikke er det (eller ikke får lov til å være det) i noen av situasjonene.

Det boka først og fremst handler om er beskrivelsene av de tre hovedpersonene. På hver sin måte er de ganske sære og ensomme personer. Ine Wang er en relativt ung journalist som allerede føler seg utbrent. Men så kommer nyheten om drapene i Nordmarka og skaper en slags «den enes død, den andres brød»-effekt hos henne. Nå vil boka hun er i ferd med å avslutte, virkelig komme til sin rett. Høye salgstall og stor berømmelse venter henne. I denne sammenhengen synes jeg det er litt underlig at hun plutselig er rede til å ofre alt dette for en seksuell omgang med Nicolai Berge. Men naturligvis, denne episoden er kanskje nødvendig for å skape fortgang i bokas handling. Jeg leser i innleggene at Ine er en lite interessant person. Her er jeg ikke enig. Hun engasjerer absolutt meg selv om jeg finner henne lite sympatisk, rett og slett egoistisk (men det har kanskje også med yrket hennes å gjøre). De to mannlige hovedpersonene virker til forveksling ganske like. Begge er ytterst sære, kler seg gammeldags og tilstreber å ha helt andre interesser enn folk flest. Er det nettopp denne artslikheten som får dommeren Peter Malm til å skifte mening om tiltalte?

Boka slutter med et stort spørsmålstegn. Hva skjer videre? Blir Nicolai dømt skyldig eller ikke? Kommer han til slutt til å ta ordet og gi sin versjon? Tror vi lesere på hans forklaring om uteliggeren i skogen som druknet seg? Ja, hva mener dere andre lesere?

Vanvittig godt observert og glimrende skrevet!

Dette er samtidshistorie på sitt beste, boken fikk meg til å google, etter å ha notert flere stikkord underveis som det var verdt å ta en nærmere titt på. Denne Frankensteinkarakteren så jeg på som en morsom metafor som er med å ta brodden av alvoret, og gjøre romanen til litt mer av et eventyr, enn det virkelighetsskildringene la opp til.

Spennende og velskrevet

Litt langsom, men nydelig historie

Som den Roy Jacobsen fan jeg er, gledet jeg meg virkelig til denne boka. Men etter ca. 50 sider ble den for meg litt for spesiell og kanskje mest interessant for spesielt interesserte, biologer og denslags. Så, dessverre, jeg avbrøt.

Fantastisk bra!

Morsomt om et par gretne gamle gubber

Koselig fortsettelse av serien, jeg gleder meg til neste bok

Genialt skrevet, ikke gå glipp av denne! (omtale på lenken)

Fine situasjonsskildringer men litt i lengste laget

Atter en deilig roman fra Amalie Skram

Glimrende skrevet og dagsaktuell