Bokelskere.no

Boka har et originalt utgangspunkt. En springende kvinne blir påkjørt av en bil. Sjåføren melder fra om ulykken, men forsvinner så. En liten jentunge er sammen med kvinnen. Begge blir kjørt til sykehuset. Kvinnen blir liggende i koma, mens personalet forsøker å få ut av jenta hvem de er og hvor de kommer fra.

Jenta som heter Hannah, kaller mora Lena og sier noe om en hytte i skogen der broren Jonathan er blitt igjen for å vaske blod fra teppet. Politiet blir tilkalt. Nå viser det seg at en kvinne ved navn Lena forsvant sporløst mange år tidligere. Kan det være henne som nå er blitt funnet igjen?

Lenas gamle foreldre kontaktes. Faren kommer inn på sykerommet, men ser at den bevisstløse kvinnen er en annen enn hans forsvunne datter. Ute i sykehuskorridoren skjer derimot noe merkelig. Lille Hannah kommer gående mot moras rom. Hun ser akkurat ut som barnet Lena en gang var. Kan Hannah være Lenas datter? Men hva med kvinnen som nå ligger på sykehuset?

Kvinnen våkner og forteller at hun er Jasmin og har i lang tid levd innesperret i en hytte sammen med mann og to barn. Barna kalte henne for Lena og behandlet henne som om hun var moren deres. Mye tyder på at en kvinne ved navn Lena har bodd sammen med dem før. Politiet finner fram til hytta, Der er gutten Jonathan sammen med en død mann.

Begge barna blir plassert på en psykiatrisk barneklinikk. Men det er ytterst vanskelig å komme mer inn på dem, i sær Jonathan forholder seg helt taus.

Men så kommer en ny merkelig oppdagelse for dagen. Den døde mannen fra hytta er slett ikke faren deres, men derimot en helt ukjent mann. Den riktige faren (han som holdt dem innesperret) er på frifot, og nå er han kommet for å hente Hannah.

Boka handler først og fremst om to søsken, Aksel og Elinor. De er oppvokst med to tause, nærmest følelseskalde foreldre som var langt mer opptatt med å holde fram en plettfri fasade enn ¨gi omsorg og varme til de to barna sine. Til gjengjeld holdt bror og søster godt sammen. Særlig Elinor var fiendtlig innstilt overfor sine foresatte, og da særlig moren. Den litt eldre Aksel var mer fredelig av seg, men motsa aldri lillesøsteren.

Nå er de to søsknene blitt voksne. En prosess som Elinor har kommet dårlig ut av. Hun er arbeidsløs, pillemisbruker og alkoholiker. Store deler av døgnet tilbringer hun i senga. Hun har kuttet ut all kontakt med moren. Aksel er journalist i lokalavisa. I likhet med søsteren er han enslig og har relativt lite kontakt med folk rundt seg. Til stadighet blir han kontaktet av moren som nå er blitt enke. Hun kommanderer ham til å gjøre det ene og det andre for seg. Ofte er han også på besøk hos Elinor og da gjør de som de alltid har gjort, snakker nedsettende om moren. Men for Aksel er vel dette temaet mest en lek fra barndommen som fremdeles utspiller seg.

Så en dag blir moren funnet død ved bunnen av trappa i huset. Er det en ulykke, eller....? Skap i huset som er åpnet og endevendt, tyder på at det har vært innbrudd her. Også et annet hus i nærheten har tidligere vært hjemsøkt av innbruddstyver. Aksel slår seg først til ro med denne forklaringen, men så finner han hjemme hos Elinor gjenstander som stammer fra det oppbrutte skapet i barndomshjemmet, og sannheten om hva søsteren virkelig har stelt i stand, treffer ham.

Det er en slags dobbelthet i boka. Vi lesere klarer ikke helt å slutte oss til det elendige barndomsminnet som Elinor til stadighet utmaler. Selv om det manglet glede og hygge i hjemmet, lik Aksel husker det når han tenker tilbake på kameratenes mødre, led de selv ingen overlast. På meg virker Elinors innstilling altfor overdrevet. Hun har et sykt sinn og broren har alltid jattet med.

Ved første møte kan boka gi et ganske ustrukturert inntrykk, mange gjentakelser, store tankesprang og fullt opp av språklige bilder. Det er kanskje slik språket brukes inne i oss eler i samtale mellom personer som kjenner hverandre godt.

Persongalleriet består i det vesentlige av tre par. Vi har to mødre, hver av dem har én sønn (disse må sies å være bokas hovedpersoner). Dessuten er to unge kvinner framtredende i handlinga. Helt i forgrunnen står Gusten Greppe, en ung gutt som vi følger noen år framover i tida. Gustens mor er operasangerinne. Hun er stadig på reise rundt om i verden, og Gusten tilbringer mye tid hjemme hos vennen Nathan. Han tilhører en av de mest bemidlede familiene på stedet.. Nathans mor er en framgangsrik jurist og innehar et viktig internasjonalt verv. Disse to mødrene har vært venninner fra barnsben av.

Hovedplottet i boka dreier seg p\om en massevoldtekt som finner sted hjemme hos Nathan i Kråkeskipet. Fire unge gutter er med på ugjerningen. Offeret er en ungjente fra lavere sosiale lag, Sacha. Etter voldtekten blir jenta låst inne. Først lenge etter blir hun tilfeldigvis oppdaget av Gusten som kommer på besøk. Til tross for at også Gusten var med på voldtekten, tar han seg av Sacha. Han bringer henne til sykehus og oppfordrer henne til å anmelde det inntrufne til politiet. Men Sacha kvier seg. Så dukker Nathans far opp med stor seddelbunke. Han overtaler jenta til ikke å gå videre med saken. Men noen utenfra har sett det som skjedde. En gutt utenfor gjengen løper til stadighet rundt med kamera. Noen år senere starter han et filmselskap. Nå vil han lage en film om gruppevoldtekten. På nytt griper Nathans far inn. Han kjøper opp hele filmselskapet og vil heretter bestemme hvilke filmer som skal produseres.

Likevel, det inntrufne får konsekvenser. Nathan blir i årene senere bare gående å drive. Han klarer ikke å komme i gang med et studium. Moren hans oppfører seg ved noen anledninger rart og mister sine internasjonale verv. Sacha går senere til grunne i narkotikamisbruk. Gusten selv går frivillig med på å legge seg inn til behandling på en psykiatrisk klinikk. Da han kommer ut, utdanner han seg til eiendomsmegler. Ellers får han ikke skikk på kjærlighetslivet sitt, stående som han er mellom to kvinner.

Dette er en bok uten særlig mye handling. Mye dreier seg om en gammel forbrytelse. Tretti år tidligere skjedde det et drap i den lille østfoldbygda Aremark. En 17 år gammel jente ble drept. En mann ble erklært skyldig og dømt. Sjefsetterforskeren den gang var Harald Uteng. Med seg hadde han politiaspiranten Anton Brekke. Nå er Brekke den ledende etterforskeren. Uteng selv er pensjonist. Han tilbringer sin nye tilværelse på en husbåt. Så en dag blir Uteng funnet druknet i sjøen. Har han falt fra båten, eller ....?
Det påfallende er at den ellers så medieskye Uteng har deltatt i en podkast som nettopp omhandler dett gamle drapet. To episoder er sendt, og den gamle politimannen hadde erklært at i tredje og siste episode skal han avsløre sannheten om det so egentlig skjedde. Men før det kommer så langt, er han altså død.
En stor del av boka omhandler miljøet rundt bygdas dagligvarebutikk. Her jobber to litt fordekte typer samt ungjenta Emily. Hun går rundt med en rar følelse av å bli overvåket.
Helhetsinntrykket er at boka er noe stillestående og til tider rett og slett kjedelig.

Dette er en krass skildring av livet til kvinner i Kurdistan. Vi er tilbake i årene 1986-1991. Frmesk er navnet til en jente som blir født i starten av boka. Den unge moren gjennomgår store lidelser under fødselen. I huset (barndomshjemmet til den fødende moren) samler det seg etter tradisjonen en hel rekke kvinner som er kommet for å føle med på fødselen, deriblant den fødendes arrogante svigermor som gir uttrykk for at hennes sønn egentlig er altfor god for dette. Utenfor huset herjer samtidig en infernalsk storm, noe som understreker den opprørte stemningen blant menneskene innendørs. Barnets far dukker omsider også opp, full av raseri fordi det denne gangen bare ble en jente. Denne holdningen fra faren vedvarer. Han mener at han har sin fulle rett til å gjøre ha han måtte ønske overfor pikebarnet. Moren selv er på sin side for svak til å sette seg opp mot mannen og hans familie.

Dette fører til at Frmesk i tidlig alder blir satt bort til besteforeldrene sine på morssiden. Her vokser hun opp i troen på at besteforeldrene er de rette foreldrene hennes, og når moren kommer på besøk, tror hun at det er søsteren hennes. Hos besteforeldrene får jenta en god oppvekst. De er på hver sin måte gode og kloke mennesker. Bestefaren er kritisk til koranens tekster, mens bestemoren er sterkt troende. Det er hun som er dødevaskeren (bærer av bokas tittel). Hun vasker og steller døde kropper, ofte lemlestede kvinner.

Boka gjør et langt hopp framover i tiden. Når vi møter Frmesk igjen, er hun en voksen kvinne. Hun befinner seg i Danmark, som pasient på et hospital. Her blir hun stelt av Darya, en ung legestudent. Hun kommer fra Kurdistan og har samme kulturelle bakgrunn som Frmesk. Daryas familie prøver å tvinge datteren inn i ekteskap med en fetter. Nå viser det seg at Darya har fortalt faren sin om Frmesk, og plutselig dukker Frmesk sin far opp på hospitalet i Danmark. Han har gjort den lange reisen for å hente datteren sin hjem, noe han mener han har all rett til. Det lykkes Frmesk å gjemme seg for ham. Men vil hun klare det i all framtid?

Dette er femte bok i serien og bygd over samme lest som de foregående. To ulike historier vever seg inn i hverandre. Den ene gjelder statsadvokat Jana Berzelius og hennes forbindelse med massemorderen Danilo Pena. Han er den eneste som har kjenskap til hennes gruvekkende fortid, en informasjon som for all del ikke må komme ut. Den eneste utveien må være å ta livet av Danilo. Men det er umulig siden han siden han sitter i forvaring på en strengt bevoktet psykiatrisk institusjon.

Men Jana er også aktiv på andre fronter. Politiet etterforsker drap på flere kvinner som blir funnet druknet i en elv. Alle har de fått sydd sammen beina og underlivet slik at de skal likne på havfruer. Etterforskningen leder dem til et hus, eid av en mann ved navn Simon. Han sitter på samme institusjon som Danilo. Simon er dømt for å ha tatt livet av begge foreldrene sine samt av lillebroren sin, Jacob. Alt tyder på at Simon nå har kontakt med en person på utsiden som har brukt bilen hans. Men Simon er en einstøing. Den eneste kontakten han sies å ha er med den sterkt demensrammede morfaren sin. Det må eksistere en annen kontakt. Kan Danilo få lokket det ut av ham og på den måten hjelpe politiet? For Danilo og Jana har jo samme mål: å få slutt på Danilos opphold på den psykiatriske institusjonen.

Mens politiet (representert ved den familiekjære Henrik og den single og festglade Mia) er Jana ofte med dem. (Litt merkelig. For slik etterforskning hører vel ikke med til en statsadvokats oppgaver). Før boka tar slutt, har den ene heseblesende episoden avløst den andre, og til slutt strekker den grufulle spenningen seg helt inn i Henriks egen familie.

Kanskje har forfatteren vært litt for slepphendt med å gi hint flere steder i boka. I hvert fall det var ikke vanskelig å avsløre hvem som var morderen denne gangen.

Dette er en bok uten oppdeling i kapitler. Kanskje ikke så uvant. Men hva mer spesielt er at boka har ytterst få avsnitt, ofte er det 10-20 sider mellom hvert avsnitt. Hvorfor det er valgt en så påfallende lay-out, er ikke godt å si. Likevel, boka er ikke særlig tung å lese.

Handlinga foregår i 1942. Hovedpersonen er den danske kvinnen Harriet. Hun er nylig blitt enke. Hennes mann som har kjempet på tysk side under vinterkrigen i Finland, er omkommet ved flystyrt. Nå er Harriet invitert til å tilbringe et rekreasjonsopphold i München hos et vennepar av mannen – den høytstående nazioffiseren Klaus og kona hans Gudrun.

Det er et overklassehjem Harriet har kommet til. Til tross for krigens mange restriksjoner og vareknapphet lever de privilegerte offisersfamiliene et luksusliv. De ser på seg selv som de rette menneskene og tråkker ned på alt under. Familien har to hushjelper, begge hentet fra øststater, Ludmilla blir de kalt begge to. Og da den ene av dem dør som følge av herskapets behandling, møtes det bare med et skuldertrekk. Hemmelighold av pinlige saker er viktigere enn alt annet. Vi hører også om barns oppvekst, om barnehager for de privilegerte. Allerede der settes hjernevaskingen inn. Ut kommer små gutter med et eneste stort mål i livet, å bli tapre soldater som kjempe for fedrelandet sitt.

Nå er Harriet en sosial type. Hun liker å vandre omkring i byen og komme ikontakt med folk. Med sin bakgrunn som enke eter en krigshelt har hun større frihet enn mange andre. På sin vei møter hun mange lidende, mange som er livredde for å si sin mening og mange som gjør det og derfor havner i fangeleir.

Harriet er heldig. Hun har forbindelser som skaffer henne mulighet til å reise ut fra landet og hjem til Danmark. Her har hun etterlatt sine to små sønner på et barnehjem. Nå kommer hun og bare lengter etter dem.

En tung og vanskelig roman, særlig fordi innholdet hopper fram og tilbake i tid og fordi det stadig er vanskelig å få tak i hvem som fører ordet i de forskjellige kapitlene.

Begynnelsen av boka er grei. Tre ungdommer planlegger en aksjon i en tegneseriebutikk. En kontroversiell tegneserieskaper skal presentere sin nye bok som inneholder muslimkarikaturer. Den ene av ungdommene har vært i Syria og blitt grundig indoktrinert. Han bærer n på en sterkt hat. Aksjonen ender på blodig vis.

I neste kapittel er jenta som var med og filmet det som skjedde, plassert på en rettspsykiatrisk klinikk. Etter hennes anmodning har hun fått besøk a en forfatter (også han muslim). Hun forteller at hun er en utsending fra framtida (30 år fram i tida). Nå er Sverige dominert av høyre-ekstremistene, med sterkt antimuslimske krefter. Dersom muslimske familier ikke underskriver en forelagt samfunnskontrakt, kommer de til å bli plassert i en interneringsleir der de sosiale forholdene er svært ille.

Boka har et skremmende, men også viktig budskap. Jeg skulle bare ønske at den var skrevet på en mer tilgjengelig og leservennlig måte.

En original og mangslungen kriminalroman. Handlingen er stort sett konsentrert omkring to tidsbolker. 2003 og 2017. I tillegg er det brukt flere ulike fortellere, om den ene brukes det til og med forskjellige navn. Siden det hele tiden hoppe fram og tilbake i tid og mellom fortellere, kan det hele virke noe anmasserende for leserne. Likevel, slik hopping gjør nok også innholdet mer spennende.

Personene i boka er konsentrert rundt to forskjellige miljøer. Vi har politiet i Kristiansund. Det er her og i 2017 at kriminalsaken blir oppklart. Herfra stammer også to av fortellerne, Roe (en eldre politimann) og Ronja (ung og frisk politikvinne).

Men først og fremst er handlingen rettet mot et slags student kollektiv i Ålesund, bestående av to gutter (Egil og Yngvar) og en jente som i 2003 heter Liv og i 2017 er Miriam. Politimannen Roe er også viktig i de to tidsbolkene – i 2003 opplever han en rystende familietragedie og i 2017 er det først og fremst han som oppklarer saken. Helt sentralt står også en pytonslange (Nero), eid og elsket av Liv/Marion. Sulten og matjakten til dette dyret er noe av det mest skremmende i boka.

I 2017 forsvinner skolejenta Iben. Hun har vært på handletur på et kjøpesenter med moren sin. De krangler og jenta forsvinner ut. Moren er ergerlig og tror datteren har løpt hjem. Istedenfor å gjøre det samme drar moren ut på en lengre biltur, og da hun senere på kvelden kommer hjem, er ikke Iben der. Hennes forsvinning opptar en viktig del av bokas videre handling, og etter hvert vise det seg at denne saken henger sammen med den tragedien Roe selv har opplevd i 2003. Han ble slått helt ut og gikk inn i en lang periode med psykisk knekk. Når han så kommer tilbake i ny jobb i Kristiansund 15 år senere, er han ekstra giret da han ser en sammenheng og starter sin egen etterforskning langt utenfor gjeldende instrukser og får snart de nye kollegenes mistanker rettet mot seg.

En bok rik på handling og spenning!

Etter å ha lest «Ut av ensomheten» som jeg opplevde som en alvorlig og tankevekkende bok, startet jeg på «Becks siste sommer» med store forventninger. Jeg ble skuffet. Lenge oppfattet jeg bokas innhold som bare tøys. Det roet seg kanskje litt på slutten, men likevel!

Hovedpersonen i boka er Robert Beck. Han er lærer ved et gymnas i München der han underviser i tysk og musikk. Det er en tilværelse som han ikke er særlig fornøyd med. Aller helst ville han være musiker. I ungdommen spilte han i et velkjent band, men så ble han sparket ut derfra. Beck bor alene. Han er nylig blitt kjæreste med Lora som jobber i en bar samtidig som hun har videre planer om et studium i Roma. Beck sier til seg selv at hun ikke er hans type, men likevel.... På skolen er det en jente som heter Anna. Beck drømmer gjerne om henne, noe som også mange av guttene på skolen gjør. En av dem er gutten Rauli. Han bor nå i München med familien sin som er fra Litauen. Han er lite integrert i klassemiljøet, går stort sett for seg selv og skribler noe ned på gule lapper.

En dag oppdager Beck at Rauli virkelig kan synge. Han har en ganske egenartet stemme. Dessuten komponerer han musikk selv, toner som han setter til ordene han har skrevet ned på de gule lappene. Beck arrangerer en konsert med Rauli. Denne vekker stor oppmerksomhet, noe som resulterer i en mulig kontrakt med et kjent plateselskap. Men plateselskapet vil derimot ikke ha noe med Beck å gjøre, et tilbakeslag for denne som har sett for seg en karriere som Raulis manager.

Mye av bokas handling er konsentrert rundt en reise til Istanbul. Det er Charlie, Becks eneste virkelige venn, som har fått ham til å bli med på denne reisen der de skal besøke Charlies mor og bror. Charlie er en merkelig type. Han lider av utstrakt hypokonderi og lever mye på piller og alkohol. På reisen opplever de mye sprøtt, bl.a. fordi Charlie har fått i oppdrag å foreta en fordekt narkotikahandel i ulike byer i Øst-Europa. Som hypokonder innbiller Charlie seg hele tiden at han lider av en alvorlig sykdom og snart kommer til å dø. Det gjær han virkelig denne gangen, men ikke slik han hadde trodd. Da Charlie skal fly hjem igjen fra Istanbul, styrter flyet.

Hjemme i München har Lara søkt på et studium i Roma. Hun kommer inn og vil ta med seg Beck, men han svarer negativt. I sutten av boka har det gått en del år. Rauli har blitt en berømt entertainer, uten å være særlig lykkelig for det. Beck lever nå et ganske lykkelig liv selv om han nå driver med omtrent det samme som han gjorde i München. Nå har han flyttet til Italia, til Raito der han har funnet tilbake til Lara.

I siste del av boka hommer forfatteren selv inn. Han fører samtaler med Beck. Hvorfor det er gjort slik, er heller uklart.

Er det velskrevet krim med god spenningskurve du liker, så er Ulven et glimrende valg ☺

Syvende boken i denne spennende serien, anbefales på det varmeste

Underholdende, skremmende og morsomt, dette er satire på sitt aller beste!

Ved endt lesning satt jeg igjen med en følelse av å ha gått glipp av noe vesentlig, så jeg leste noen avisanmeldelser, og forsto litt av hva denne tomme følelsen jeg satt med besto i.

Jeg har levert boken tilbake til biblioteket, så jeg kan ikke sjekke ut det bildet. La ikke merke til det da jeg leste, i full fart før juleferien :) Men, de er jo to søstre, Ronja og Melissa?

Andre bok i Elsie-trilogien

Tredje bok i Elsie-trilogien

Første bok i Elsie-trilogien

Litt fragmentert roman, men absolutt verdt å få med seg, pga. det spennende området hun skriver fra

Originalt skrevet og preget av karakterenes leseglede - det veier opp