Bokelskere.no

Helt enig i det med naturskildringene. De ble ikke kjedelige engang! Og så kom dessverre båtscenen og ødela leseropplevelsen for meg. Jeg koste meg med ham i skogen og inne i hyttene, men så mistet jeg tråden og ble sjøsyk. Vet ikke hva som skjedde...

Da forstår jeg det. Mokka er jo slett ingen krimbok.

Gledde meg tilå lese denne forfattaren igjen, men vart skuffa og gav opp.

Tvert om! Jeg synes det var en fin bok. Ikke minst pga. den overraskende dreiingen. Her går hovedpersonen og føler seg nedtunget av sorg og urettferdig behandling. Så gjør hun noe for å stille motparten til ansvar og dermed snur alt. Alt lysner for hovedpersonen, mens den andre- uforskylt- styrtes ned i et bunnløst mørke. Moral: alle ting har minst to sider. Kanskje man bør tenke seg godt om før man setter i gang sin egen lille "hevnaksjon".

Assad serverer stadig parfyrmert te og kamelhistoriar. Rose er like fandenivoldsk som tidlegare. Carl Mørck er sarkastisk, ironisk og hissig som før, men me får òg oppleva ei anna og svakare side av han. Femte bok i serien om Avdeling Q gir oss eit gledeleg gjensyn med den pussige vesle politiavdelinga som held til i kjellaren under Politigården i København.
Men fyrst og fremst handlar Marco-effekten om Marco. Den statslause og papirlause Marco. Den intelligente og snarrådige Marco. Den einsame og venelause Marco.
Marco sin lagnad er rystande lesing og gjer eit djupt inntrykk, - men ein kan kanskje innvenda at Marco er for god til å vera sann, for reflektert og moden til å vera 15 år - og dermed ein for lite truverdig person.
Marco-effekten er litt for lang, men likevel lettlest. Det er egentleg eit must å lesa bøkene i kronologisk rekkefølge, elles får ein ikkje med seg samanhengen og dei raude trådane.
Eg hadde store forventningar til boka. Det er difor gledeleg å få stadfesta at Jussi har levert varene denne gongen også.

Les heile omtalen på bloggen min.

Det er nesten flautt å seie det, sogning som eg er; men eg har ikkje lese noko av Brekke - enno. Det bør eg gjera noko med!

Fokuset er meir retta mot Tippeligastarten her i huset..!
Men noko lesing vert det nok tid til; Europa Blues av Arne Dahl som papirbok og Kronprinsen av Alexandra Beverfjord som lydbok.

Den engelske utgaven er en stor suksess på skolebiblioteket. Har nesten ikke sett den siden jeg kjøpte den inn i fjor engang. I forrige uke gikk den forresten i oppløsning. Så det kan ikke være så vanskelig å få den markedsført.

Jøss. Kor gammal er du? 14?
Du kan ikkje vera særleg moden når du gjev uttrykk for slike haldningar.

Helt enig. Skrekkelig kjedelig! Hører på lydboka, men har en tendens til å sovne fra den. Til og med på jobb. Nei, denne gir meg lydbokvegring, så nå byttes den ut med noe annet.

Jeg har veldig mange bøker i "skal lese" bokhylla her inne, men har aldri tenkt på det som stress. Det er en rent praktisk ting, på den måten husker jeg hva jeg har å velge mellom når jeg skal finne meg ei ny bok å lese. I de fysiske bokhyllene hjemme er det ganske kaotisk, så det er en måte å holde oversikten. Gleder meg til å plukke ut nye bøker å lese.

Vi fikk uforventet nedetid i dag, fordi datasenteret vi holder til i startet uplanlagt arbeid.

Nå er vi oppe igjen! :-)

Eg skal på skitur og tek med meg lydbokversjonen av Marco-effekten av Jussi Adler-Olsen som selskap. På hytta ligg òg ei pocketbok som skal lesast ferdig; Skam av Karin Alvtegen.

Jeg og, så jeg kommer til å lese fortsettelsen :)

Enig. Jakthundene er ei heilt grei krimbok, og Horst er ein flink forfattar. Kanskje det er det som gjer at eg ikkje kan gje toppkarakter; at både Horst og Wisting er forflinke..?

Eg vil gjerne ha noko ekstra i ei krimbok, ei overrasking, ein liten twist, ein tankevekkar. Her manglar dette. Eg landar på terningkast 4.

Helt enig. Gjorde et søk på Tanum nett for å sammenlikne priser, og valgte å se på en heftet utgave av Håkan Nessers "de ensomme". På norsk koster den 149 og på svensk 44, en forskjell på 105,-. Jeg skjønner fan ikke hvordan det er mulig.

Hovudpersonen Stingo kunne vore ein ukjend fetter av Harry Hole. Når me møter Stein Inge Olsen, altså Stingo, i starten av boka, er han i ein elendig forfatning. Han har flytta til Filippinene etter at både ekteskap og politikarriere har havarert.

Dette er ei actionfylt forteljing med snert i. Tempoet er høgt heile vegen, og det fører til at boka vert både lettlest og fortlest. Miljøet er uvant, interessant og eksotisk. Sørensen flettar inn skildringar av det filippinske samfunnet som virkar autentiske. Det handlar om korrupte politikarar og politifolk, kinesisk mafia, agentar og dobbeltagentar, fattigdom og narkotikahandel, slum og jungel.

Magellans kors er ei underhaldande, spennande og samfunnskritisk bok, men eg tykkjer det er for mange personar, bipersonar og framande stadnamn å halda styr på. Stingo er ein anti-helt som likevel er sjarmerande og sympatisk. Han er modig og smart som MacGyver og heldig og ironisk som James Bond. Og like alkoholisert og velmeinande som "fetter" Harry Hole.

Språket i boka er barskt og kler hovudpersonen. Sjølv om handlinga ikkje er særleg truverdig (ein norsk suicidal ekspolitimann i kamp mot eit heilt korrupt samfunn..!?!) er det mykje realisme og aktuell tematikk i boka. Og - må ei bok vera truverdig for å vera god? Eg meiner nei.

Plottet er innfløkt og overraskande, men forfattaren samlar dei fleste lause trådane saman til slutt.

Heile omtalen kan lesast på bloggen min.

TV-sport, lesing og lytting heile helga, ei fin helg med andre ord. Les Svart frost av Asbjørn Jaklin og lyttar til Duc Mai The som les 1Q84 bok 1 av Haruki Marukami.

En bok jeg gledet meg til å lese.
Men.
Den tog aldri tak i meg. Aner ikke hva det er men jeg opplever boken som altfor flytende, med for mange navn å forholde seg til. Kan være jeg ville opplevd den annerledes ved et annet tidspunkt, ja høyt sannsynlig, den skal få en ny sjanse om en stund igjen.

Eg er i Tokyo i 1984. Trur eg.
1Q84 bok 1 - Haruki Murakami