Jeg elsket den. Her er min omtale :) http://karisbokprat.wordpress.com/2013/06/18/fredrik-backman-en-mann-ved-navn-ove/
Ein "skikkeleg" romanspion (tenk på James Bond) skal vera litt for god, litt for pen og litt for smart til å vera sann. Peter Wessel er òg ein slik figur, men han har noko alvorleg, melankolsk og tenksamt ved seg i tillegg.
Språket i En norsk spion flyt lett trass i at handlinga er noko kompleks. Boka kan oppfattast som "macho" og full av testosteron, som om ho fyrst og fremst skriven for menn, med alle dei militære omgrepa og detaljerte skildringane av våpen og militært utstyr. Samstundes er boka "feminin" på den måten at ho er så full av kjensler; venskap, kjærleik, sorg, skuldkjensle, moral, forvirring, fortviling.
Miljø-, natur- og kulturskildringane er levande og er prega av at forfattaren er kunnskapsrik og har brukt mykje tid på research. Boka er både underhaldande, tankevekkjande og opplysande, - den einaste innvendinga eg har er at det kanskje vert for flinkt, for belærande, for ambisiøst. Kan hende hadde boka vore enno betre med litt stripping; om noko av dei mange detaljane hadde vore kutta ut.
Hendingane og personane i boka virkar å vera truverdige og stilen er tidvis dokumentarisk. Spenningsnivået er stigande utover i boka - akkurat slik som ein spionroman skal vera.
Jeg er ikke helt sikker på hva jeg synes om denne. Jeg tror jeg likte Mrs. Dalloway bedre, og den likte jeg ikke spesielt godt. Men, jeg har så vidt kommet i gang og mye kan endre seg :)
Dei tre unge mennene Tarjei, Trygve og Kristian kjem frå den same bygda og vervar seg samstundes til teneste i Afghanistan. Ingen av dei kjem tilbake i live.
Boka fortel historia til dei tre som vert rivne vekk, om familiane deira og om heimbygda deira. Om oppvekst og kvardagsliv. Om samkjensle, venskap og kjærleik. Om håp og forventningar. Om sorg, tap og frustrasjonar. Alt vert fortalt gjennom fire ulike forteljarstemmer; Tarjei, Jon Olav (nabo), Karin (mor til Tarjei) og Trygve. Vekslinga mellom personane er fin, og forfattaren brukar både bokmål og nynorsk for å streka under dei ulike synsvinklane.
Eg likte veldig godt lydbokversjonen. Det fungerer supert med fire ulike opplesarar for dei forskjellige forteljar-stemmene.
Bli hvis du kan. Reis hvis du må er ei lita perle av ei bok og anbefalast på det varmaste. Dette er terningkast fem pluss!
Heile omtalen kan lesast på bloggen min.
Nok ein gong har Jo Nesbø levert varene; ein fantastisk spennande kriminalroman der dei ulike historiane vert vikla saman - og nøsta opp - på ein smidig og snedig måte.
Eg har prøvd å lesa så sakte som muleg, fordi eg så gjerne ville nyta leseopplevinga, - men Nesbø skriv på ein slik måte at bøkene hans må slukast. Sidevendarfaktoren er nemleg ekstemt høg. Politi har vore med meg overalt. Eg har hatt ho med på jobb slik at eg kunne lesa i lunsjpausen og på bussen til og frå jobb. Ho har vore med meg til sengs, på terrassen, på do, ved kjøkkendisken og i hagen. Når ei bok er så fengslande og fengande at du tek ho med deg overalt og nesten ikkje kan halda ut betyr det full score; terningkast seks.
Handlingane i Politi startar omlag der Gjenferd sluttar, og tek opp att trådane frå den boka. Så om du ikkje har lese absolutt alle Harry Hole-bøkene tidlegare, bør du i alle fall ha lese den føregåande, - rett og slett for å forstå meir av innhaldet.
Innan sjangeren politikrim/spenning er det få, kanskje ingen, som kan måla seg med Jo Nesbø. Dersom du berre skal lesa ei krimbok i sommar; les Politi. Den er perfekt.
Les heile omtalen (som ikkje er heilt spoilerfri) på bloggen min.
Jeg kunne selvsagt tenke meg å leve som; Don Juan - med hans egenskaper og opplevelser - skrevet av Lord Byron!
Vel, dette må nok regnes som en slags feil. :-) Grunnen til at dette har skjedd er at "dato" for denne handlingen har vært satt til den datoen som brukeren har satt som lesedato, og ikke den datoen lesedatoen er registrert.
Hvis da en bruker har satt en lesedato som er framover i tid, så vil den trone øverst på oppdateringslista.
Jeg har etter en rask vurdering fjernet registrering av en lesedato som en oppdateringsaktivitet.
Jeg likte også boka godt. Jeg har lagt ut omtale av den på bloggen min. http://karisbokprat.wordpress.com/2013/06/04/jonathan-odell-helbredelsen/
Jeg orket bare cirka 100 sider. Hadde på forhånd høye forventninger til forfatteren da jeg lest en del om henne tidligere. Men å lese om mennesker som uten penger og strøm på en årstid der de aller fleste går i hi, drar til et forlatt sted med beinknoker og mystiske spor og hendelser, er ikke min favorittadspredelse. Livet er for kort til å lese bøker en irriterer seg over.
Denne feilen er nå fikset. Det ene av disse tallene tok ikke med stjerner man hadde fått av brukere som har deaktivert kontoen sin, men nå gjør begge tallene det.