Bokelskere.no

Din veg

Ingen har varda den vegen
du skal gå
ut i det ukjende.
ut i det blå.
Dette er din veg.
Berre du
skal gå han. Og det er
uråd å snu.
Og ikkje vardar du vegen,
du hell.
Og vinden stryk ut ditt far
i aude fjell.

Olav H. Hauge (1908 – 1994)

Velskrevet og vanvittig spennende krim i serie, anbefales på det varmeste!!

Jeg likte romanen til Vibeke Riiser-Larsen veldig godt, det er sårt å lese om et så ensomt menneske, men handlingen gjorde meg ikke trist av den grunn. Sigrids oppførsel er innenfor det jeg vil tolke som akseptabel, noe som gjør handlingen troverdig.

"Freden og roen" har atter senka seg over bokelskere-forumet..
og sjølv nyt eg også både fred og ro - på hytta. Eg har berre med meg ei bok; Slik treet faller av Britt Karin Larsen. Eg likar godt bøkene hennar.
God helg!

Hovedpersonen (og helten) i boka er Danny Katz –en mann med en ganske så brokete fortid. Faren var jøde. -Begge foreldrene døde da han var gutt og han vokste opp på ungdomshjem. Han slo tidlig inn på en småkriminell bane. Sammen med sine to gode venner, Eva og Jorma, begynte han tidlig å ruse seg på heroin. Så blir Eva funnet halvveis slått i hjel, med store bitemerker på halsen. Bevisene peker mot Katz, selv husker han ingenting. Dette blir et vendepunkt. Han bestemmer seg for å bryte med sitt gamle liv og satse på utdanning i stedet. Han viser seg å være lynende begavet, med særlig talent for språk. Han blir tatt opp på forsvarets skole for tolker. Her lærer han russisk, gjennom et beinhardt program. En annen elev ved samme skole er overklassegutten Joel Klingberg. Også han hadde en vanskelig barndom og ungdom. Mens han fremdeles var svært liten, ble storebroren hans, Kristoffer (7 år), kidnappet og aldri gjenfunnet. Noen år senere ble begge foreldrene funnet døde i bilen i garasjen. Det hele ble avskrevet som selvmord. Joel tilbrakte resten av barndommen hos bestefaren, Gustav Klingberg. Bestefaren hadde grunnlagt den nå så lønnsomme familiebedriften i Den dominikanske republikk. Her var Joel ofte. Etter tolkeskolen blir Joel værende i familiebedriften, mens Danny blir tolk og oversetter i Forsvarsdepartementet. Men så havner han ute på kjøret igjen. Den som redder ham er hans sjef Julin. Han får Danny inn på et rehabiliteringshjem og hjelper ham så med å starte et lite oversetterfirma. At denne ”hjelpen” er et ledd i en større plan, har Danny ennå ikke skjønt. En dag blir han kontaktet av en vakker kvinne, Angelica Klingberg, som nå er Joels kone. Hun forteller at Joel plutselig har forsvunnet. Politiet har etter kort tid stanset etterforskningen fordi de anser forsvinningen som frivillig. Nå vil Angelica at Danny skal påta seg å etterforske saken. Danny som trenger pengene han blir tilbudt, sier under tvil ja til oppdraget. Danny henvender seg til Julin som har kontakter innenfor politiet som kan hjelpe Danny litt på vei- Det viser seg at bilen som Joel forsvant i, ble senere funnet parkert i et parkeringshus. GPS’en i bilen viser hvor den har kjørt. Overvåkingsbilder som Katz skaffer seg adgang til gjennom å bestikke en vakt, avslører at mannen som parkerte bilen, skjulte ansiktet under en hette. På veien ut virket det som om han gjorde tegn til en ung, skitten, narkoman gutt. Hvem var denne gutten? Katz er innstilt på å finne ham. Noen dager tidligere har en politikvunne også vært og spurt om disse overvåkingsbildene. Dette stemmer ikke med opplysningene om at politietterforskningen var avsluttet. Hvem var denne politikvinnen? Katz oppsøker Joels onkel Pontus Klingberg.Et bilde han får se viser at den bortførte Kristoffer hadde svart hudfarge. En arv fra hans kreolske bestemor, Marie Bennoit, blir det forklart. Hun hadde vært farfarens elskerinne. Katz drar til oppdragsgiveren Angelika og finner henne død i leiligheten. Hun har de samme skadene på kroppen som Eva i sin tid var blitt påført. Dessuten har noen plassert Danny sine eiendeler rundt om i leiligheten. Her er det noen som vil rette all mistanke mot Danny Katz. Hvem og hvorfor? Katz stikker av før politiet ankommer huset. Han søker råd hos Julin,men denne ber ham melde seg for politiet, noe Katz ikke vil. Politikvinnen som har forhørt seg om den parkerte bilen, viser seg å være Eva. Etter den skjebnesvangre mishandlingen i ungdommen har hun klart å komme seg på fote igjen.Hun er nå statsadvokat.Hun har vært gift med Ola og har fått to barn, Lisa og Arvid. Foreldrene har delt omsorg for barna, men for Eva er det vanskelig å få alt til åpasse inn med turnusen i jobben.Grunnen til at hun har begynt å interessere seg for Joels forsvinning er at hun i utgangspunktet jobber med en annen sak som angår Klingberg-firmaet. Store pengesummer som ikke er bokført, ser ut tilåvære forsvunnet på Jomfruøyene. Så får Eva melding fra sjefen sin om at Angelica Klingberg er funnet drept, og at alle spor peker mot Danny Katz. Dette får Eva til å interessere seg enda mer for saken.Gutten på overvåkingsbildene viser seg å være den døve Jonas, tidligere heroinmisbruker, men nå helt ren. Katz får et tips om at han tilbringer nettene i T-banetunellen. Katz finner ham, men får lite ut av gutten som virker heller redd. Like etter blir han funnet død av en overdose. Mystisk! Avisene har nå fått tak i mistanken rettet mot Katz. Hele fortiden hans brettes ut. Nå blir også Katz mistenkt for å ha kidnappet Joel Klingberg. Katz må dele tiden gjemme seg både for politiet og den egentlige morderen. Han oppsøker sin gamle venn, Jonna. Denne har et hemmelig rom i leiligheten sin. Her søker Katz tilflukt. Om natten bryter noen seg inn i leiligheten. De finner ikke Katz, men dreper nesten Jonna. Etter hvert begynner Katz å mistenke Julin for å ha noe med saken å gjøre. Er det han som har plantet alle sporene som skal få Katz til å se ut som den skyldige? Katz finner også ut at det eksisterer store misseligheter i Klingberg-fitmaet. Katz tar seg inn i Julins leilighet. Ting han finner styrker mot hans tidligere sjef. Det får også Katz til å ane at det er en forbindelse mellom Julin og Klingbergfamilien. Det blir Eva som tar seg inn i familiens villa og der finner likene av både Julin og Pontus Klingberg. Etter hvert blir det klart at hovedmannen bak alle drapene er ingen andre enn Joel Klingberg. Også foreldrene sine drepte han som gutt. Så forsvinner plutselig Evas datter Lisa. Foreldrene leter fortvilet, men både de og politiet står uten spor. Så får Katz og eva beskjed om at jentungen ikke blir sluppet fri før Katz utfører et oppdrag i Den dominikanske republikk. Det er av avgjørende betydning at politiet ikke får rede på avtalen. Katz drar under dekke av skjult identitet. Eva får snakke med datteren i telefonen, og ved hjelp av noen koder, får hun vite så mye at hun selv klarer å finne fram til huset. Her er Joels gamle barnepike (som i sin tid også var støttekontakt for gutten Jonas). Eva blir tatt til fange, men i siste øyeblikk kommer Jorma og befrir både mor og datter. Meldingen om at Lisa er blitt funnet når ikke fram til Katz. Telefonen hans har gått tom for strøm. Han får ordre om å reie ut mot grensen til haiti. Her kommer han over en ” levende død”, kanskje er det Kristoffer som sitter der som en zombie. Det er like før Katz blir drept av den gale mannen, men i siste øyeblikket er det Katz som får overtaket og dreper den andre. Boka munner ut i en episode der Katz er tilbake i øyas hovedstad. Noen menn viser seg for ham. De forteller at nå er Joel også blitt tatt av dage. De forteller også om arbeidet til Julin, om hemmelige og voldelige avhørsmetoder og om neddoping ved hjelp av narkotiske stoffer. Det er tydelig at disse mennene er de egentlige sjefene som har stått over Julin. Samtalen mellom dem og Katz må hemmeligholdes. Katz får valtet mellom å bli i Karibien mot en klekkelig kompensasjon eller å dra tilbake til Sverige. Etter lang betenkning velger han det siste alternativet, med forståelsen om at disse mennene heretter vil ha taket på ham. Tilbake i Sverige står spørsmålet åpent om han og Eva vil gjenoppta sitt gamle kjærlighetsforhold.

En indisk fakir med turban og ansiktet fullt av piercinger ankommer Charles de Gaulle-flyplassen i Paris. For anledningen er han kledd i en dress. Han stiger inn i en taxi – en sigøynertaxi – og det første han sier til sjåføren, er ”Ikea”. Sjåføren som er ganske slu, kjører ham ikke til den nærmeste Ikea-butikken, men til en annen som ligger helt på motsatt side av byen. Da fakiren skal betale, gjør han det med en hundre-euro-seddel (med trykk bare på den ene siden). Han avleder sjåføren slik at han verken merker at seddelen er falsk eller at fakiren (ved hjelp av en nesten usynlig snor) snapper seddelen til seg igjen. Dette er nemlig hele pengebeholdningen hans. Han har kommet fra India til Europa fordi han vil kjøpe en spikerseng som han har sett annonsert. Nå viser det seg at denne senga ikke finnes på lageret til butikken, så han må vente til neste morgen for å få den utlevert. Nå har han ikke føere penger til rådighet, så han må finne på noe lurt når det gjelder å spise og sove gjennom ventetida. Først begir han seg til Ikea-restauranten. Ved å gå tett inntil damen som står foran ham i køen, oppnår han at hun skubber borti solbrillene hans slik at de faller på gulvet med glassene i flere biter. Damen som ikke vet at dette er noen lurebriller, blir veldig lei seg, og hun tilbyr seg å betale for måltidet hans. De to setter seg sammen ved et bord, begynner å prate og oppdager fort at de liker hverandre svært godt. Etter måltidet må fakiren finne et sted å sove, og senger er det nok av på Ikea. Sent på kvelden våkner han. Går tilbake til Ikea-kjøkkenet, finner litt mat og setter seg i en stue for å spise. Så hører han plutselig stemmer som nærmer seg. Det er Ikea-direktøren som kommer med et lite følge. I all hast gjemmer fakiren seg i et skap. Nå viser det seg at dette skapet er blant varene som skal sendes ut av butikken. Skapet blir pakket inn i en stor kasse og lastet over på en trailer. På samme tid holder taxisjåføren på å avslutte arbeidsdagen sin. Han teller opp pengene han har mottatt og oppdager at han mangler nøyaktig 100 euro. Han minnes den merkelige mannen med turban. Er det noen denne sigøyner-sjåføren ikke tåler, så er det å bli lurt. Han drar sporenstreks tilbake til Ikea-butikken i håp om å kunne følge fakirens spor derfra. Han klarer å få tilgang til filmene fra butikkens videokameraer. De viser alle fakirens gjøremål på stedet. De viser også hva som har skjedd med skapet ham gjemte seg i . Det er nå på vei mot England. Sigøyner-sjåføren trøster seg med at om han ikke fikk anledning til å gi fakiren en skikkelig omgang juling, så er iallfall det nestbeste at mannen nå er på vei ut av landet. I mellomtiden har fakiren våket opp inne i skapet. Han hører stemmer utenfor. Det er en gruppe papirløse afrikanere som har gjemt seg inne i den samme bilen fordi de ønsker å ta seg inn i England i all hemmelighet. Gjennom felles anstrengelser klarer de å befri fakiren fra både kassen og skapet. Vel ute får han del i immigrantenes trøstesløse historie. Deres flukt fra håpløsheten og drømmen om et liv i den ”gode verdensdelen” beveger ham dypt. Han blir selv grepet av en sterk lyst til å heretter leve som et ”godt menneske”. Men så langt som til England kommer ingen av dem. På grensen, ved utgangen av tunellen, dukker politiet opp og arresterer dem. For politiet er det viktigstte å få sendt dem vekk, helst så langt vekk som mulig. De blir plassert ombord på et fly som skal til Barcelona. Samtidig forlater også drosjesjåføren campingvogna der han bor sammen med kone og datter. Den årlige Spania-ferien står for døra. På flypøassen i Barcelona får taxisjåføren øye på fakiren mens han venter på koffertene ved bagasjebåndet. I fullt sinne slenger han kjølebagen sin mot den andre. Resultatet blir at fakiren havner på bagasjebåndet sammen med uavhentede kofferter og er snart ute av syne. Fakiren som er livredd for den hissige sgøynermannen, får øye på en enorm amerikakoffert som nå glir bortover et annet bagasjebånd. Her kan han søke ly, men først må han kvitte seg med alle klærne inne i den store kofferten. Denne enorme kofferten tilhører Sophie, en kjent filmstjerne, som nå er på vei mot Roma. Mens fakiren ligger der inne i kofferten, tenker han på det han egentlig skulle ha blitt, en romanforfatter. Inne i hodet hans begynner setningene til det som skal bli en liten roman å ta form. I mangel på skrivepapir skriver han det hele ned på en hvit T-skjorte han finner. Da koffertens eier, den berømte filmstjernen, åpner den og finner en levende mann der inne, blir hun slett ikke sint, men derimot rørt, og enda mer rørt blir hun så snart hun har lest historien han har skrevet. Hun bringer t-skjorten til en forlegger hun kjenner, og også han bølir rørt og begeistret. Han værer en ny bestselger. Forleggeren tilbyr fakiren penger, masse penger for å få retten til manuskriptet. Men så dukker plutselig en ny trussel opp, i form av en sigøynerfetter i Roma som har hørt historien om den frekke mannen fra India. Da han nå nærmer seg i all sin velde, må fakiren på nytt søke tilflukt i det nærmeste han finner. Denne gangen blir det oppe i en stor ballong som er i frd med å lette. Da den samme ballongen til slutt lander, er det på andre siden av Middelhavet, nemlig i Libya, et land der det nå er krig. Med alle sine penger er det ingen problem for fakiren å skaffe seg billett tilbake til Europa. Men fordi krigen har forårsaket blokkade av flyplassen, tar det likevel noen dager før han kan komme seg videre. I mellomtiden får han et gjensyn med sine afrikanske venner fra lastebilen på vei mot England. God og snill som han nå har blitt, gir han mesteparten av pengene til afrikanerne slik at de ikke skal trenge å friste nok en gang den farefulle reisen over til den ”gode verdensdelen”. Hele tiden har han tenkt på kvinnen han møtte i Ikea-butikken. Heller ikke hun har kunnet glemme ham, og de har tatt opp kontakten. Mens fakiren endelig sitter i flyet på vei mot Paris, er hun på vei mot flyplassen for å møte ham i en drosje som blir kjørt av ingen andre enn sigøynermannen. Han er i godt humør fordi datteren hans skal gifte seg med en sigøynerfetter fra Barcelona. Dagen etter er både fakiren og den nye kjæresten hans gjester i det samme bryllupet - riktignok ikke helt uskadde etter slagsmålet som det nye møtet dem imellom utløste.

Jeg er helt enig med deg. Jeg fatter ikke hvorfor den har fått så god omtale. Plottet er jo suverent, men språket er håpløst og det er så utrolig dårlig skrevet. Jeg orket ikke mer etter å ha lest halve boka.

Fantastisk bra sagt! Jeg likte også denne boken veldig godt, selv om jeg ikke syntes Kjetil var en sjarmerende kar, og han gjør mye rart, så traff romanen meg hjemme :)

Krim satt i historiske hendelser, med et godt plott

Ikke like spooky som jeg er vant med fra Indridasons Island, men ok å lese uansett.

En underholdende og ikke minst viktig roman om unges homofili og psykiske problemer. Ikke tatt lett på, men formidlet på en hjertevarm måte

En diskusjon på forumet har kvernet og gått over en tid.

Diskusjonen har startet rundt såkalte "stjerner" som er vår versjon av "Likes" eller "Tommel opp".

Når man ser et innlegg, sitat, en bokomtale eller bokliste her inne på bokelskere.no kan man gi det en stjerne som et signal om at man setter pris på det som ble skrevet.

Stjernene bruker internt i systemet til to ting - sortering av innhold (i visse situasjoner), og kåring av dagens mest "likte" innlegg.

Hvis du har forbrytersk forsett og en umettelig tørst på denne virtuelle valutaen, så er det mulig å utnytte systemet.

Hvis du skulle være så uheldig å ikke få stjerner fra andre brukere kan du gi stjerner til deg selv ved å logge deg ut, lage en ny profil og gi din andre konto et par velfortjente stjerner.

For å opprette en konto hos oss trenger du kun en e-postadresse som ikke er registrert fra før.

Man kan også alliere seg med familie eller venner og konspirere med dem - be dem gi stjerner til innleggene dine.

Eller man kan inngå i en permanent eller løs allianse med eksisterende brukere og avtale å stemme på hverandres innlegg eller sitater.

For å få en slags etterprøvbarhet på dette har vi valgt å legge ut lister over hvem som gir andre brukere stjerner.

Hvis du lurer på hvem som gir stjerner til hvem er dette enkelt å finne ut.

Diskusjonen rundt dette systemet har utartet seg til krangling og ukvemsord som ikke passer her på forumet.

Det er barn og unge som er inne på nettstedet på samme måte som oss voksne.

Jeg har derfor fjernet flere samtaletråder.

Jeg har også sperret tre brukerkontoer på grunn av åpenbart upassende meldinger.

Sidan det er du som er "sjef" for denne helgespalten, bestemmer du sjølv om du tek "ferie", tenkjer eg. Eg har full forståing for at du ønskjer ein sommarpause.
Ja, det har vore action i nokre diskusjonstrådar her. Eg skjønnar ikkje eingong kvifor og korleis det heile starta - og no er det så mange innlegg som er sletta at det er umuleg å få oversikt. Det heile er meiningslaust og tåpeleg. Eg har tru på at det heile roar seg dersom folk berre ignorerer dei grunnlause skuldingane som er blitt sett fram. At folk trekker seg ut og slettar profilane sine berre på grunn av denne støyen tykkjer eg er å overreagera.

Vel. Over til helgelesinga mi. Eg les fortsatt i fyrste bind av Ragnar Kvam jr. sin biografi om Thor Heyerdahl, Mannen og havet. Ved sidan av les eg krimboka Lobotomisten av Eirik Husby Sæther og som lydbok har eg den aktuelle Elizabeth er borte av debutanten Emma Healey.

God sommar til alle bokelskarar!

Fantastisk bra novellesamling, med en rød tråd gjennom historiene.

Eg har aldri lagt merke til denne varselknappen før faktisk - er det slik at innlegga blir borte dersom ein klikkar på den?
Det beste er å ignorere vedkommande «uromoment», meiner eg.

Dei «anarkistiske» forholda som alltid har råda her på bokelskere.no har eg sett på som ganske sjarmerande, men i det siste har eg sett behovet for enkelte køyrereglar, evt. ei moderatorordning. Det er ikkje alle som har nettskikk/forumskikk/folkeskikk. Resultatet av uroa i det siste kan bli at forumet blir stengt, - og det hadde jo vore synd.
Ein skal òg tenkja på at det store fleirtalet av medlemene på denne nettstaden er passive i diskusjonane – og at den pågåande kveruleringa i enkelte diskusjonstrådar her virkar avskrekkande på folk.

Vil foreslå "Sannheten om Harry Quebert-saken". Mystisk, underhaldande og med stadig nye vendingar.

Eg er sjeldan aktiv i dette forumet, men dei siste dagane har eg lest med interesse – og forundring - ein del trådar her inne. Det er ikkje tvil om at «miljøet» er blitt forsura i det siste. Difor er forslaget ditt om å avslutta diskusjonen glimrande.
Men – eg er redd det ikkje til å endra seg, jamfør det fyrste svaret her.
Eg har difor eit anna forslag (Sidan "enkelte" er så sjukt opphengt i likes og eigne og andre sine stjerner):
Kutt ut stjernene!

Ikke akkurat grøsselig spennende, men godt skrevet som de andre i serien om Wisting

[Småmorsom og koselig roman :)][1]

Sikkert morsommere for østlendinger enn for en stakkars bergenser