Bokelskere.no

Helt enig med deg. Også jeg blir skuffet når det som står der er kort og intetsigende. Det er ofte spennende å se hva andre mener om boka jeg (nettopp) har lest. Har de samme mening som meg? Reagerte de på det samme? Ekstra artig blir det ofte dersom de mener noe helt annet. Er meningen da begrunnet, kan det gi meg noe å tenke på-

Når du klikker på BOKOMTALENE som står til venstre på siden her, sjekker du da først og fremst hva andre mener om bøker du allerede har lest? Eller er det helst bøker bøker som foreløpig er ukjente for deg, du er mest interessert i? Når du så har åpnet den, foretrekker du da at det bare er en kort meningsytring? Eller vil du helst lese en begrunnet omtale? Hva mener du om innlegg som røper innholdet i boka (naturligvis under forutsetning av at dette er markert)? Det ville være interessant å høre hva andre mener om dette.

Absolutt underholdende lesning :)

Jeg hater reality-serier men er opptatt av klima. Dette ble en thriller med høy "okeida" faktor, men underholdende og tankevekkende til tusen - anbefales!

Denne boka er skrevet som en blanding av ti ulike sjangre. Vi har kapitler med mer historisk, politisk innhold. Her er skrivestilen journalistisk, reportasjepreget. De aller fleste kapitlene handler om menneskene i landet, kulturen deres og livet deres. Her er det innslag av magi og overtro. Landet det dreer seg om er Palestina. Tidligere fantes der en landsby, kalt Beit Daras. Her holdt bønder og birøktere til. Vi hører om en familie med de tre søsknene Nazmiyeh, Mariam og Mamdouh. Mariam er den merkelige jenta med øyne av ulik farge. Mye tid tilbringer hun nede ved elva sammen med en fantasivenn, Khaled (som har en hvit stripe i håret.) Denne Khaled vil to generasjoner senere bli født inn i familien. Mens Mariam fremdeles er et barn, blir landsbyen angrepet av jødiske soldater. Kvinnene flykter til Gaza. Men Mariam gjemmer seg i en brønn. Storesøster vender om og leter etter henne. Hun finner Mariam, israelske soldater dukker opp. De voldtar de to kvinnene og skyter Mariam. Selv etter lillesøsterens død kommer Nazmiyeh å samtale med henne, i troen på at Mariam passer på dem fra sin usynlige verden. Nazmiyeh gifter seg, og familien slår seg ned i Gaza.I lang tid kommer Nazimiyeh til å gå nesten kontinuerlig gravid. Hun føder elleve sønner på rad og så en datter. Den eldste sønnen hennes ( som kanskje er et resultat av voldtekten) slutter seg til motstandsbevegelsen PLO. Som en av de lokale lederne blir han tatt til fange av israelerne under seksdagers krigen i 1967. Han blir dømt til livsvarig fengsel.
Et annet familiemedlem, Mamdouh, får seg arbeid først i Kairo, så i Kuwait og til slutt i Amerika. Som gammel mann tar han til seg barnebarnet sitt, jenta Nur. Han har planer om å ta henne med seg og vende tilbake til familien i Gaza. Men før dette blir en realitet, dør Mamdouh. Lille Nur elsket bestefaren sin. Sammen lagde de en bok ”Jidda og jeg”. Nur kommer nå til sin amerikanske mor og kjæresten hennes Sam. Han har inyim omgang med den intetanende jenta mens moren forsømmer datteren på det groveste. Heldigvis har en sørafrikansk sosialarbeider fått øyne opp for den lille jenta. Nur blir omplassert til ulike fosterfamilier og har en nokså trøblete oppvekst. Hun utdanner seg til psykoterapeut. Hun får høre om et spesielt tilfelle fra Palestina innenfor sitt fagfelt.
Det dreier seg om gutten Khaled. Akkurat som sin grandtante Mariams fantasivenn har han en hvit stripe i håret. Khaled bor sammen med sin mor, Alwan. Og sin lillesøster Rhet Shel (oppkalt etter en amerikansk aktivist som ble meid ned av en israelsk bullldozer da hun forsvarte hjemmet til en palestinsk familie). På Khaleds tiårsdag bomber Israel Gaza. Byen står i flammer. Denne dagen går Khaled inn i ”den blå tilstanden”. Han mister evnen til å snakke og til å bevege seg. Han blir sittende urørlig i en rullestol. De tre kvinnene i huset, ikke minst lille Rhet Shel, får dt travelt med å ta seg av ham. Gjennom en palestinsk lege, dr. Jamal Musmur, som Nur komme i kontakt med da han er foredragsholder ved et veldedighetarrangement, får Nur et stipend som bringer henne til Gaza og til Khaled og familien. Det skal ta tid før det går opp for dem hvem Nur egentlig er. Fra ung alder av er hun vant til å skjule det umake ved øynene bak kontaktlinser. Nur har som oppgave å finne en måte åsom Khaled kan kommunisere på. Men det forblir med de små ting som blunking med øyne for ja og nei. Det de andre ikke vet, er at bevisstheten til Khaled er intakt. I tankene sine søker han seg tilbake til Beit Daras. Her har han sine samtaler med ånden Sulayman. Khaled får ikke leve særlig lenge. Også øyne hans blir lammet, og en dag sovner han stille inn.
Nur føler at hun fremdeles har en oppgave i denne familien der bestemoren, Nazmiyeh ofte settes på sidelinjen gjennom sporadiske lammelser og moren,
Alwan kjemper mot en dødelig kreft. Oppe i alt dette er det godt for lille Rhet Shel at en voksen ser også henne og tar seg av henne. Men også på et annet plan skjer det noe med Nur. Den gifte legen Jamal Musmur gjør kur til henne, og den kjærlighets- hungrige Nur faller pladask. Det tar ikke lang tid før hun oppdager at hun er gravid. Da kvinnene i familien, som nå har blitt klar over at hun er en av dem, oppdager det samme, blir det stor oppstandelse. I dette samfunnet der en mann uten problem kan ta seg en kone nummer to, er det ansett som en stor synd dersom en kvinne får og oppdrar et barn alene. Slikt bringer skam. Ikke bare over henne, men også over hele familien. Enda verre blir det da dr. jamal som nærmest har lovet Nur å gå fra kona si, i stedet plutselig drar sammen med henne for å bosette seg i Canada. Nur begir seg til Kairo der hun får møte sin sørafrikanske venninne som hjalp henne i barndommen. Denne setter mot i Nur og oppmuntrer henne til å følge sitt eget hjerte. Og Nur vender tilbake til Gaza oppsatt på å beholde barnet og leve videre sammen med sin gjenfunne familie. For første gang i sitt liv føler hun nå at hun virkelig er kommet hjem.
Et ankepunkt mot denne boka er at den mangler en sammende helhet. Den inneholder flere sterke historier. Først og fremst den tragiske skjebnen til gutten Khaled og livet til Nur med sviket hun opplevde i Amerika og hos legen i Palestina. Dette blir på en måte vevd sammen med palestinernes historie gjennom de siste 60-70 årene. Hver for seg er dette sterke historier, men jeg kan ikke helt se sammenhengen mellom dem. Magien (og gjenfødelsen?) i boka er også noe jeg stiller meg undrende til.

Dette er de to første romanene han skrev som ung mann. Det gjorde meg nysgjerrig. Allerede i disse bøkene er han inn i dette doble universet som jeg opplevde første gang i Trekkoppfuglen. Man merker at dette er Murakami, men kanskje i en "light" utgave. Jeg gir denne boka 4 stjerner fordi det meste han har skrevet senere er så mye bedre.

Å gå tur i høstmørke med denne novellesamlingen på øret er ikke for hvem som helst. Anbefales!

Det jeg fant mest interessant ved denne boka, var å lese om de sosiale og politiske forholdene i Sør-Italia tidlig på nittenhundretallet. Vi hører om et veldig polarisert samfunn med enorme forskjeller mellom fattig og rik og med blodige kamper mellom kommunister og fascister. Handlingen for øvrig i boka heller mot det mer banale, med et heller overdimensjonert crescendo mot slutten.
Den unge kvinnen Clare Kingsley reiser gjennom Italia med toget. Sammen med henne er stesønnen hennes, Pip (Philip). Han er sønn av Clares ektemann, arkitekten Boyd. Pips mor døde da gutten var liten. Målet for reisen er den lille byen Gioia del Colle i Sør-Italia. Her befinner Boyd seg for tiden. Han er engasjert av landeieren, Leandro Cardetto, en mann Boyd ble kjent med da de begge bodde i New York. Stemningen her i Sør-italia er svært spesiell. Fattigdommen er stor. Et hopetall av arbeidsløse landarbeidere er på daglig jakt etter jobb. De er helt og holdent i lomma på de rike landeierne som i utstrakt grad har ansatt fascistiske vaktmenn til å beskytte seg og sitt. Det er stadig brutale kamper mellom fascistene og arbeiderne. En av arbeiderne er Ettore. Han er nevø av Cardetta. Ettore bor sammen med søsteren sin Paola, hennes lille sønn og faren sin. Ettore er en stolt ung mann. Han kvier seg sterkt for å ta imot hjelp fra den rike onkelen som har sveket sin egen klasse. Nå vil Ettore heller arbeide ute på markene enn å være med på plyndringstokter. Men så blir Ettore alvorlig såret i et uhell han har med ljåen. I lengre tid er han ute av stand til å utføre det krevende landarbeidet. Dette er en krise for familien. Faren er så utslitt at han knapt kan arbeide (ingen vil helle ansette ham), og Paola har babyen sin å ta seg av. Ettore blir nødt til å oppsøke onkelens gård. Han får bo der mens såret i beinet læges. Senere gir onkelen ham arbeid som nattevakt. På gården møter Ettore og Clare hverandre. Hun liker å spasere om kveldene. De to tiltrekkes av hverandre, og etter hvert møtes de jevnlig i en forlatt vaktstue i all hemmelighet. Ettores kjæreste som han satte veldig høyt, er død etter et overfall av en fra fascistgjengen. Siden da har Ettore vært på utkikk etter den som kan ha vært den skyldige. Han har som mål å hevne det brutale drapet.
Clare har det heller ikke godt i privatlivet. Forholdet mellom henne og Boyd har aldri vært optimalt. Hun har ofret seg for ham, men har hele tiden følt ar Boyd holder viktige ting for seg selv. Hun slipper aldri helt innpå ham. Hun har trodd at det har sammenheng med den avdøde første kona hans som han aldri har kunnet glemme. I begynnelsen vantrivdes Clare og Pip sterkt i Sør-Italia. De håpet hele tiden at Boyd skulle bli ferdig med arbeidey slik at de kunne få reise hjem sammen. Men hun har inntrykk av at Leandro Cardetto ikke vil gi slipp på dem. Hvorfor får hun ikke vite. Men ettersom kjærligheten til Ettore vokser, kommer tanken på å reise hjem mer på avstand. Også Pip får andre ting å tenke på Han og Leandros vakre og unge kone jobber sammen med å få til en teater- oppsetning.
Situasjon blant de fattige arbeiderne inne i byen tilspisser seg. Det snakkes om opprør.Paola, Ettores søster, er blant de mest radikale. Ettore er mer tilbakeholden men nå opplever han at hans beste venn blir slått i hjel av fascistene. Han oppdager også hvem det var som voldtok og lemlestet til døde den forhenværende kjæresten hans. Vedkommende er nå ansatt som vaktmann hos Leandro Cardetta. Denne mannen kaster seg nå over Clare som bare med nød og neppe blir reddet. Ettoris sinne vokser. Pip blir klar over romansen mellom stemoren og Ettori. Det skaper en liten avstand mellom ham og stemoren som hele tiden har stått hverandre så nær. Så planlegger arbeiderne et overfall på Leandros gård. De trenger hjelp fra Clare til å åpne døren. Ellers bør også hun og Pip holde seg innelåst på rommene sine. Men det går galt. Denne er det sørget for ekstra vakthold på gården noe som hindrer inntrengerne. Den avgjørende sluttscenen ender med både drap og overraskende avsløringer. Den utspiller seg i dagligstuen på godset. Clare kommer ned trappen og ser Pip stå i døråpningen sammen med vertinnen. Gutten har et skytevåpen i hånden. Han sikter på Ettore, skyter, men skuddet er ikke dødelig. Boyd tar fra ham våpenet og retter det mot Ettore. Denne gangen er alt håp ute for italieneren. Men det skal vise seg at dette ikke er første gangen Boyd hevner utroskap. Det kommer for dagen hva som egentlig skjedde i New York langt tilbake i tida. Den gang var Leandro Cardetto en leiemorder.Boyd leide ham til å ta livet av sin første kone.

Veldig spennende og en verdig oppfølger til hans forrige bok - anbefales!

Artig lesning om en kjent personlighet, spesielt gøy for de som interesserer ørlite for fotball, men også for oss andre - anbefales!

Kjempefin skildring av kjærlighet til far, på godt og vont - anbefales!

Hvor i all verden var det jeg kom over denne boka? Lurer på om det ikke var i Elin aka Bokelskerinnens oversikt over ny utenlandsk litteratur i Bok og samfunn? Hvis ikke får jeg skylde på Goodreads. Hvorom allting er. Lisa Schroeder har gitt ut en rekke bøker for barn og ungdom inklusive I Heart You, You Haunt Me og The Bridge from Me to You. All we have is now er hennes syvende ungdomsbok.

All we have is now er en apokalyptisk dystopi. Handlinga finner sted i Portland, Oregon i døgnet før Nord-Amerika treffes av en asteroide. Myndighetene regner med at skadevirkningene vil være enorme i området rundt nedslagsfeltet, kanskje vil kollisjonen til og med påvirke resten av verden. For de få som ikke har forlatt området betyr det slutten, og vi følger Emerson og vennen Vince, to unge uteliggere, gjennom deres siste døgn…

Til tross for de dystre fremtidsutsiktene er ikke All we have is now noen pessimistisk roman. Boka åpner med at Emerson og Vince planlegger selvmord – hoppe fra brua. Imidlertid ombestemmer de seg da det blir klart at det er noen foran dem i køa, Carl. Carl har brukt de siste timene på å hjelpe alle han har møtt på sin vei. Han oppfyller et siste ønske for Emerson og Vince og ber dem om å gjøre som ham, hjelpe dem de møter på sin vei, eller «pay it forward» som det heter på dårlig norsk. Det gjør de. Dermed blir det siste timene deres full av gledelige øyeblikk, selv om de selvsagt også har sine tunge stunder…

All we have is now er på ingen måte stor litteratur, men det er heller ikke de fleste andre ungdomsromanene inne sjangeren. Denne boka skiller seg likevel litt ut fra de andre i og med at den handler om døgnet før katastrofen, ikke om selve katastrofen eller om samfunnet slik det ser ut mange år etter. All we have is now er ingen dramatisk, handlingsstyrt roman. Historien flyter stille avsted uten at den blir kjedelig av den grunn. Slutten er helt klart for lettvint, men samlet sett er er inntrykket godt. All we have is now er en litt over gjennomsnittlig leseropplevelse. Ei god ungdomsbok som anbefales for dystopielskere!

Opprinnelig publisert i Karis bokprat

Nydelig språk men litt rotete fremført

Har avslutta to bøker denne helga; Svart som ravnen av Ann Cleeves (krim med handling frå Shetland, på papir) og Et hardt slag av Jan Mehlum (bok #15 i serien om Tønsberg-advokat Svend Foyn, som lydbok).
Har starta opp lesing/lytting av to andre rykande ferske bøker: Haimennesket av Hans Olav Lahlum (K2 og Patricia #6, i ebok-format) og Vetle Lid Larssens Hvordan elske en far - og overleve på lyd.
I tillegg har eg enno ei bok som eg les i; Ragnar Kvam si forteljing om polarpionerane Amundsen, Nansen, Scott og Shackleton; De fire store.

Ha ei fin leseveke!

I denne bokserien ( som foreløpig er på fire bøker) rettes oppmerksomheten i to retninger. Det er en krimbok der en forbrytelse skal oppklares. Men svært mye plass er også viet politifolkene og privatlivet deres. Etterforskerne som er utplukket til å være med i Riksmord, er lang ifra noen gjennomsnittsmennesker. De erlangt mer sensitive og årvåkne enn de fleste, kanskje det er derfor de har problemer med å få privatlivet sitt til å henge på greip. Det er Vanja som nylig har fått vite at mannen hun har vokst opp med og betraktet som sin farm ikke er det. Nå vender hun seg bort fra ham med en følelse av å ha blitt løyet for. Vanja har et tosidig forhold til den eldre kollegaen, Sebastian. Hun føler både sterk sympati og sterk avsky for ham. At Sebastian er den egentlige faren hennes, vet hun ikke. En som har fått mistanke om at det er slik det forholder seg, er kollegaen Billy. I smug samler han DNA-bevis fra de to kollegene for å skaffe seg bevis på slektskapet. Hvordan vil Vanja reagere når han forteller om sin oppdagelse? Billy selv har tydelige destruktive trekk. Han har i yrkets medfør drept to mennesker, uten å forsøke å bearbeide opplevelsen. Han sitter igjen med en trang til å drepe som han nå tar ut på en kattunge. Den mest spesielle av dem alle er Sebastian bergmann. For mange år siden mistet han kone og datter i tsunamien i Thailand, og etter det har han ikke fått skikk på livet sitt. Fremdeles hjemsøkes han til stadighet av skyldfølelse ved minnet om da naturkreftene tvang den lille handa ut av hans egen. Nå lyver og bedrar Sebastian både seg selv og andre. I denne boka stilles Sebastian overfor en ny liten jente. Han viser fram en mykere side enn i de foregående bøkene, men går han fram på riktig måte overfor den nye lille jenta og moren hennes? Sebastian er den anerkjente, dyktige psykologen som ikke makter å helbrede seg selv.
Forbrytelsen er denne gangen rettet mot en familie på fire, familien Carlsten. De blir funnet myrdet, skutt, i huset sitt. Hvorfor utrydde en hel familie? Og i særdeleshet, hvorfor måtte de to uskyldige små sønnene bøte med livet? Det blir fort klart at det må ha vært en femte person i huset da drapene skjedde, også dette et barn. En l10 år gammel jente, en slektning var på besøk- Hun må ha vært vitne til det som skjedde. Hvor er denne jenta nå? En mann i lokalmiljøet, Jan Ceder, har nylig oppført seg truende overfor medlemmer av Carlstenfamilien. Det viser seg at Jan Ceder eier et jaktgevær av den typen det ble skutt med. Ceder påstår at geværet hans har blitt stjålet, men han har aldri meldt tyveriet. Sannheten er at han har lånt bort geværet til en kompis. Plutselig dukker kompisen opp foran huset hans, bærende på nettopp geværet. Politiet finner Jan ceder død med geværet i handa. Det skal se ut som selvmord. Store styrker blir satt inn i letingen etter den tiårige jenta som heter Nicole. Mora, Maria, kommer hjem fra oppdrag i Afrika. Det fryktelige som skjedde, har drevet Nicole på flukt. Hun gjemmer seg først i et annet hus, så i en berghule.
Frank er navnet på den lokale viltvokteren. Han er alene om omsorgen for en multihandikappet sønn. Nå er frank selv blitt alvorlig kreftsyk. Frank kontakter den lokale politimannen Erik og tipser om berghulen som et aktuelt gjemmested. Frank tilbyr å selv være med å lete. Morderen kommer til berghulen like før politiet. Han oppsporer Nicoles gjemmested, men kommer seg ikke gjennom den smale sprekken. Så er politiet på plass med Sebastian Bergmann i spissen. Morderen skjuler seg langt inne i hulen. Sebastian snakker til Nicole. Hun er ute av stand til å få fram en lyd. Sebastian er dyktig. Han oppnår likevel Nicoles fortrolighet. Hun stoler på ham. Sabine kommer ut gjennom bergsprekken og rett i armene på Sebastian. Nicole og moren Maria føres til sykehuset. Sabine er så traumatisert at hun har mistet taleevnen. Hvor lang tid det vil ta før den komme tilbake, vet ingen. Jenta er nå sterkt knyttet til sebastian. En natt rømmer hun ut av sykesengen. I kjelleren støter hun på morderen som har kommet for å ta livet av henne. Han klarer det ikke denne gangen heller. Nicole og maria flyttes fra sykehuset til en hemmelig, politiovervåket i etterforskningens forløp.
Maria får telefon fra et. Men pressen finner fram og tar et bilde av leiegården. Sikkerheten er på nytt truet. Sebastian tar med de to til Stockholm og installerer dem i leiligheten sin. Tiden går og Sebastian knyttes også følelsesmessig mer og mer til mor og datter. Andre av etterforskerne er igjen i drapsbyen. Ordføreren her heter Pia. Hun er kona til den lokale politimannen Erik. Pia virker svært interessert i etterforskningens forløp.
Maria får en telefon fra en advokat som representerer et gruveselskap i Kiruna. Der er man svært interessert i å få kjøpt eiendommen etter den drepte Carlstenfamilien. Maria er nå arvingen til denne eiendommen. Politiet begynner nå å undersøke forholdene rundt denne saken. Det viser seg at dersom gruveselskapet får råderett over et område her med flere eiendommer, kan det være lønnsomt å sette i gang gruvedrift som kan skape hardt tiltrengte, nye arbeidsplasser. Byens ordfører er svært interessert. Det var mange av de andre eierne også, bortsett fra familien Carlsten. Av prinsipielle grunner motsatte de seg salg, til tross for at de og de andre eierne ble tilbudt store pengesummer fra gruveselskapet. Politiet undersøker nå økonomien til de andre eierne. Kan noen av dem være i så stor knipe at de har følt seg tvunget til å begå drap? Så blir Frank avslørt. Det viktigste for den dødssyke mannen har vært å skaffe penger slik at hans sterkt funksjonshemmede sønn fortsatt kan ha et verdig liv. Da Frank avsløres skyter han seg selv. Nå er morderen død, og Nicoles sikkerhet er ikke lenger truet. Hun og moren vil reise tilbake til hjembyen for å delta i en minnestund. De skal kjøre med Pia som tilfeldigvis er i Stockholm. Rett før avreisen dukker Vanja opp i Sebastians leilighet. Hun har vært der tidligere og observert hvordan Maria har knyttet seg til Sebastian. Nå forteller Vanja maria om Sebastians upålitelighet, og hun skjeller ut Sebastian for hans manglende profesjonalitet. Maria vender seg vekk fra Sebastian. Hun vil ikke ha noe mer med ham å gjøre.
Maria og Nicole eiser mot hjembyen med Pia ved rattet. Underveis husker Nicole…. Det var også en dame til stede i huset da drapene ble begått. Denne damen var Pia. Politiet underrettes og Pia innser avsløringen. En dramatisk biljakt starter. Det ender med at Pias bil havner i sjøen. Pia og Maria kommer seg levende ut. Men hvor er Nicole? Sebastian stuper ut i vannet og leter. Nå gjenopplever han hendelsen da hans egen lille datter Sabine druknet. Men denne gangen klarer Sebastian til slutt å redde en liten jente rett før hun blir borte for godt.

Det begynner å bli lenge siden sist jeg hadde Agatha Christie-dilla, så lenge at jeg nesten ikke husker hvilke bøker jeg leste, derfor tenkte jeg at det var på tide med ei ny. Dilla altså. Som starthjelp kjøpte jeg noen lydbøker, deriblant Doktoren mister en pasient – en Poirot-roman. I denne boka har Poirot trukket seg tilbake og slått seg ned på bygda for å dyrke gresskar. Makkeren Hastings har dratt til Sør-Amerika for å gifte seg.

Fru Ferrars har begått selvmord med en overdose veronal, og ikke lenge etter blir Roger Ackroyd myrdet på godset sitt Fernly Park i King’s Abbot, akkurat i det han er på tur til å finne ut hvem som presset Fru Ferrars for penger. Alle på godset til Ackroyd blir naturligvis mistenkte, og beleilig nok forsvinner den som kanskje hadde størst grunn til å ta livet av ham, nemlig stesønnen Ralph. Poirot får saken. Han finner en ny makker i doktor Sheppard, som i denne boka har fått kaptein Hastings funksjon som hjelper.

Doktoren mister en pasient er skrevet i første person og det er doktoren som fungerer som forteller. Han skriver historien ned underveis, og fordi han er godt kjent i miljøet, får han med seg det meste av det som skjer. Tonen i notatene hans er tidvis ganske giftig. Spesielt får søstera hans, den lokale snushanen, gjennomgå, men også bildet av Poirot er ganske morsomt. Ja, det er i det store og hele mye humor i denne boka, som også tegner et fantastisk bilde av livet på det gudsforlatte lille stedet. Jeg skal ikke si så mye mer om Doktoren mister en pasient, enn at jeg ble veldig positivt overrasket over kvaliteten. Sist jeg leste et utvalg av Christies romaner, la jeg merke til at det er store kvalitetsforskjeller mellom bøkene hennes. At dette er en av de absolutt beste jeg har lest, er jeg imidlertid overhodet ikke i tvil om. Boka ble kåret til den femte beste kriminalromanen noensinne av Crime Writer’s Assosiation i 1990, og det er nok heller ikke uten grunn at den er den eneste av Agatha Christies romaner som har fått plass på lista 1001 bøker du bør lese før du dør. Det synes jeg forresten absolutt at du skal gjøre. Lese den før du dør, altså. Du finner den i fulltekst i bokhylla.no. Der kan du lese den helt gratis så lenge du befinner deg på en norsk ip-adresse.

Opprinnelig publisert i Karis bokprat

Jack London (1876-1916), amerikansk forfatter, var uhyre produktiv og skrev til sammen over 50 bøker, inkludert en rekke romaner, noveller og artikler. Mest kjent er han kanskje for Når villdyret våkner fra 1903. Du kan lese mer om Jack London her og her

Hunden Buck blir stjålet fra familien sin i California og solgt som trekkhund til Alaska – lovløshetens land. Livet som trekkhund er hardt, her er det den sterkestes rett som gjelder, men Buck trives etter hvert i det barske miljøet og blir tilslutt en både kjent og fryktet hund. Buck skifter eier flere ganger, og ender til slutt hos en hundeelsker som vet å sette pris på ham. Buck forguder sin nye eier, men noe i villmarka kaller på ham, og villdyret i ham vekkes…

Jeg hadde vel strengt tatt ikke regnet med at jeg skulle like denne boka. Jeg leste den utelukkende fordi lydfila lå klar på iPoden min, og gjett om jeg ble positivt overrasket! Boka startet riktignok litt tregt, men etter hvert som handlinga skred fremover, ble jeg sugd inn i historien. Jeg levde meg til slutt skikkelig inn i livet til Buck i villmarka, og jeg heiet på ham hele veien til mål. Man trenger faktisk ikke å være hundeelsker for å like denne boka, det holder at man liker en god historie. Når villdyret våkner står på lista «1001 bøker du bør lese før du dør», og der hører den helt klart hjemme. Dette er så absolutt ei bok du bør lese før du dør. Ja, du trenger ikke engang kjøpe den eller låne den på biblioteket. Du kan til lese den gratis i bokhylla.no akkurat når det måtte passe deg.

Opprinnelig publisert i Karis bokprat

André Bjerkes kriminalromaner De dødes tjern og Døde menn går i land er blant mine favoritter, så jeg tenkte at jeg skulle lese resten av romanene hans også. Jeg startet med Enhjørningen fra 1963. Den er ikke utgitt under pseudonymet Bernard Borge. Nei, her har Bjerke valgt å signere med sitt eget navn. Enhjørningen er i motsetningen til de fire Bernard Borge-romanene ikke noen kriminalroman selv om et par av fortellingene i boka faktisk har et kriminalteknisk poeng. Enhjørningen tilhører heller sjangeren «fantastisk litteratur»; den er satt sammen av fire veldig forskjellige spøkelseshistorier og er en studie i parapsykologi. Boka er filmatisert og filmversjonen fra 1964 bærer tittelen Klokker i måneskinn.

Fire bekjente spiller bridge sammen: en dikter, en psykiater, en journalist og en direktør. Hver av dem forteller en historie hvor de mener at det har skjedd noe overnaturlig, men psykiateren har en naturlig forklaring på alle historiene. Psykiateren er den siste som skal fortelle, men han har ingen historie. Dermed utfordrer dikteren ham til et eksperiment…

I Enhjørningen viser André Bjerke at han kan alle knepene som skal til for å skrive en fullkommen fantastisk fortelling. Bridgelaget er her rammen rundt fortellingene, og gjestene forteller hver sin historie sett fra et førstepersonsperspektiv, slik leseren kan tro og tvile med fortelleren. I tillegg har vi denne psykiateren som har en naturlig forklaring på alle historiene. Forklaringene hans er imidlertid akkurat såpass lite troverdige at vi ikke helt vet om vi kan tro på dem heller. Så kommer slutten, som er helt fantastisk, og som løfter Enhjørningen opp til det ypperste innen fantastisk litteratur. Ja, slutten er prikken over i-en og gjør Enhjørningen til en av de flotteste fantastiske fortellingene jeg noensinne har lest, og jeg har lest mange…

Pst! Favorittfortellinga mi i denne boka var foruten psykiaterens fortelling som han ikke forteller, «Lek med gammel svartebok».

Opprinnelig publisert i Karis bokprat

Hva var det egentlig jeg leste nå? Det var et spørsmål jeg stadig stilte meg mens jeg leste denne boka, og så måtte jeg lese avsnittet på nytt. Som dette: «Ved armhulen hennes var det satt inn en stikkontakt i huden, som trynet på en gris» (s. 49). Leste jeg rett? Grunnen til at jeg stilte meg dette spørsmålet, er at vi ikke tilbys noen forklaring. Verken her eller senere. Så da er det kanskje ikke så rart at jeg ble sittende som et stort spørsmålstegn etter å ha avsluttet boka. Hva var det egentlig jeg leste nå?

Christian Kracht (f. 1966) er sveitsisk forfatter og journalist. Han debuterte i 1995 med romanen Faserland, og i september 2001 kom 1979, som ga ham internasjonal anerkjennelse. Jeg blir her i solskinn og i skygge fra 2008 er Krachts tredje roman og hans andre på norsk, boka ble nylig utgitt på Pelikanen forlag. Hans fjerde roman Imperium (2012) kom ut på Pelikanen i fjor.

Jeg blir her i solskinn og i skygge er en kontrafaktisk fortelling som skildrer en alternativ, dystopisk virkelighet. Verden slik vi kjenner den, eksisterer ikke. Lenin reiste aldri tilbake til Russland i 1917, men ble i Sveits hvor han bygget opp en sveitsisk sovjetrepublikk, SSR. Sveits har i omlag hundre år kriget mot det fascistiske Tyskland og England, og hele Nord-Europa er et eneste stort katastrofeområde. Russland har blitt utslettet i en katastrofe og eksisterer ikke lenger, og i Amerika raser borgerkrigen. Når boka åpner har sveitserne nylig gjenerobret Ny-Bern fra fascistene, og bokens jeg-person, en afrikansk offiser, setter avgårde etter en polsk jøde, en avhopper som har rømt inn i Alpene, i Reduiten som de store tunellene i Alpene kalles i boka. Hovedpersonen finner polakken i dypet av Alpene, og det markerer begynnelsen av slutten på det sveitsiske imperiet, som inkluderer store deler av det østlige Afrika som blant annet forsyner Sveits med soldater til krigen mot fascistene.

Jeg blir her i solskinn og i skygge er en av de merkeligste fortellingene jeg noensinne har lest, og sånn sett kan jeg forstå at forfatteren sammenliknes med Borges, som var en skikkelig original forteller. Boka sammenliknes forresten gjerne med Joseph Conrads Mørkets hjerte som handler om en hvit manns reise inn i hjertet av Afrika, men i denne boka er det en afrikaner som reiser gjennom et hvitt vinterlandskap inn i hjertet av Europa – Alpene. Jeg blir her i solskinn og i skygge er nok mer merkelig enn den er foruroligende fordi fiksjonsuniverset er så ulik vår virkelighet, selv om enkelte punkter kanskje kan tolkes som en kritikk av den vestlige verden. En av grunnene til at boka synes så merkelig er at teksten er så åpen, men denne åpenheten gjør samtidig boka til en tekst som tåler flere lesninger hvor hver ny lesning vil avdekke nye momenter, og det er neppe noen ulempe. Det mest dekkende adjektivet på denne boka er nok fascinerende. Anbefales!!

Opprinnelig publisert i Karis bokprat

Graeme C. Simsion er født på New Zealand, men bor i dag i Australia. Han har tidligere jobbet som IT-konsulent, har skrevet to bøker om datamodellering, senere diverse manus og noveller, og debuterte som romanforfatter i 2012 med Prosjekt Rosie, som nylig kom ut på norsk på Aschehoug. Simsion har selv skrevet manuset til filmen, som Sony har kjøpt rettighetene til.

Hovedpersonen i Prosjekt Rosie er den eksentriske Don Tillman, professor i genetikk på universitetet i Melbourne. Etter beskrivelsene av Tillman å dømme kan det synes som om han har aspergers syndrom, selv om forfatteren har vært svært nøye med ikke å sette diagnose på ham for å unngå å sette ham i bås. Hvorom allting er, Tillman er uhyre intelligent, han organiserer dagen sin etter skjemaer, trives ikke så godt i sosiale sammenhenger, lar seg styre av fornuften og har tidvis problemer med å sette seg inn i egne og andres følelser. Don nærmer seg 40. Han er ennå singel og begynner å savne en kjæreste, og som den pragmatikeren han er, finner han ut at han kan lage et spørreskjema til det han kaller «koneprosjektet» sitt, så slipper han å kaste bort masse unødig tid på stevnemøter med uegnede kandidater. Han legger skjemaet høyt, får eliminert vekk stort sett alle, men så møter han Rosie, en helt klar strykkandidat…

Prosjekt Rosie er en koselig, romantisk komedie som jeg med glede anbefaler videre. Jeg skal ikke påstå at dette er stor litteratur, men kvaliteten er høy innen sin sjanger. Personskildringene er svært gode, særlig beskrivelsene av hovedpersonen Don Tillman og bestevennen hans, Gene. Man kan ikke annet enn å bli glad i disse menneskene. Humoren i boka er lun og varm, og man kan kanskje sammenlikne den hjertegode fremstillinga av Don med Ingvar Ambjørnsens fremstilling av Elling, selv om det helt opplagt er store forskjeller mellom de to karakterene. Jeg skal ikke si så mye mer om Prosjekt Rosie enn at den er riktig så fornøyelig, den blir aldri kjedelig selv om man snart skjønner hvordan det hele vil gå. Ei riktig god bok. Anbefales!

Opprinnelig publisert i Karis bokprat