Bokelskere.no

Nydelig familiekrønike fra nordfinnland. Anbefales på det varmeste!

Jeg hører hva dere sier, og ser at flere misliker endringen.

Jeg ser at det er en kjekk funksjon å kunne snakke privat med andre selv om man ikke følger hverandre.

Kanskje det ikke var riktig å sperre på denne måten.

Allikevel har jeg vært lettet over å ha fått ut denne nye strenge funksjonen.

Det er få brukere som sender uønskede meldinger, men mange som berøres.

Uønskede internmeldinger er det flest tar kontakt med meg om. Nå er dette effektivt stoppet.

Kanskje en ignoreringsfunksjon er bedre.

Spennende krim i serie som bør følges

Utrolig spennende krim med et originalt plott

Utrolig spennende krim

Herlig roman for ungdom i alle aldre

Kjempebra fortsettelse på serien

Av ein eller annan merkeleg grunn var det bok nummer to, Alex, som kom ut fyrst her i landet. Eg las Alex i fjor og difor kjende eg til ein av dei viktigaste poenga/plotta i denne boka - og det førte til at leseopplevinga mi ikkje vart fullt så god som den kunne ha vore. Så har du planar om å lesa denne bokserien, start for all del med Irène.

Irène er ein uhyre velskriven, skremmande og original kriminalroman med eit rikt og utspekulert plott og svært fascinerande karakterar. Det er vanskeleg å leggja boka frå seg fordi ho er så full av nerve: Spenninga stig til utrulege høgder i den thrilleraktige avslutninga. Sjølv om eg altså var klar over (noko av) det som skulle komma til å skje, vart det så nervepirrande at eg kjende det godt - i heile meg - og lenge etterpå.

Les heile omtalen på bloggen min.

Dette er historia om Arne Murberg sitt eventyr i Berlin. Arne er ein Forrest Gump-liknande person; ein velmeinande, naiv og enkel mann. Nesser skildrar han med forståing, ømheit, kjærleik og nærleik.

Boka er underhaldande og koseleg, der humoren har ein sår undertone. Språkleg sett er det ein fryd å lesa, trass i dei gammaldagse uttrykka og dei finurlege formuleringane - men dette er no eingong eitt av Nesser sine "varemerke". Eg humra meg gjennom mange av Arne Murberg sine funderingar, gjeremål og språklege forvirringar i storbyen Berlin. Kjøpet av eit par gule sko, møtet med ei due som får namnet Evert Taube og samtalane med liksomvenen Perry Mason er fornøyeleg lesing.
Personskildringane er strålande, som alltid frå Nesser: Arne si sorg, einsemd og lengsel er skildra med innleving og varme. Skildringa av venskapet og den gryande kjærleiken mellom Arne og Beate er truverdig og inderleg.

Men -
eg hadde nok forventa meg noko meir og noko anna frå Nesser si side. Det som gjer meg mest betenkt og skeptisk er når handlinga går tilbake i tid og Nesser introduserer ein slags alternativ verden - i reinaste Murakami-stil. Eg meiner; eg kan godta at Haruki Murakami skriv om parallelle univers - men eg finn det vanskeleg når Håkan Nesser gjer det same. Eg dett av lasset, rett og slett. Eg finn heller ingen klar bodskap i denne forteljinga - men kan hende har ikkje Nesser hatt noko motiv ut over det å laga ei god forteljing - om det gode og det onde, om å skapa litt underhaldning - og litt magi?

Les heile omtalen på bloggen min.

Handlingen tar utgangspunkt i en småby i staten New York med det oppdiktede navnet Karthago. I forgrunnen står familien Mayfield med faren Zeno, moren Arlette og de to voksne døtrene Juliet og Cressida. Zena har vært borgermester i byen og er høyt respektert. Den eldste datteren Juliet er svært vakker. Creesida (19 år) er hennes motstykke, mindre pen, men svært smart. Men Cressidas evner kommer ikke til sin rett, verken på skolen eller i familien. Hun er den som ingen forstår seg på.
Juliet har vært forlovet med Brett Kincaid. Han vervet seg som soldat i Irak-krigen og kom hjem såret og sterkt traumatisert. Selv om Juliet forsøker å reparere forholdet mellom dem, opplever hun at hun overhodet ikke når fram og blir nødt til å avbryte forlovelsen. Det ingen vet er at Cressida i all hemmelighet har svermet for Brett. En gang da hun var mindre, opplevde hun ham som en særdeles hyggelig og hjelpsom person, og hun har vært svært fornøyd med at det var han som så ut til å bli søsterens ukårede.Da det nå er blitt slutt på forlovelsen, er det Cressida som oppsøker Brett, og hun gjør det mens han er på et noe tvilsom serveringssted, et sted hvor Cressida aldri noensinne har satt sine bein. Det blir til at Brett tilbyr seg å kjøre henne hjem til tross for at han er stekt medisinert og påvirket av alkohol. Han stanser bilen i et øde friluftsområde. Cressida byr seg fram for ham, men han nærmest skyver henne brutalt vekk eller….

Neste dag finner politiet Brett sovende i bilen. Der er det også spor etter Cressida i form av hår og blod. Cressida selv er sporløst forsvunnet. Hva har hendt? Har Brett drept henne og kastet henne i elven eller har hun selv rømt inn i en omliggende skogen? En stor redningsaksjon blir satt i gang, uten at jenta blir funnet. Jakken hun hadde på seg, blir senere funnet i elva. Man heller til teorien om at hun må ha havnet/ blitt kastet i vannet. Faren nekter å godta at Cressida er død. Hun må ha kommet unna og lever nå et annet sted, tror han. Datterens forsvinning går hardt inn på ham. Han tyr mer og mer til alkohol, og ektefellene glir fra hverandre. Arlette vender seg til religionen. Juliet gifter seg med en litt eldre mann og flytter langt bort fra hjembyen. Brett klarer ikke å huske hva som har hendt. Men sporene er der i bilen hans i form av blod og hår fra den forsvunne. Han blir forhørt og vedgår til slutt å ha drept jenta og kastet henne i elva. Han idømmes 15 års fengsel.

Men Cressida er slett ikke død. Men nå har hun forandret navnet sitt. Heretter er det Sabbarn hun heter. I årene som følger lever hun et omflakkende liv, først som student og senere er hun innom mange tilfeldige jobber..Til slutt havner hun som assistent hos en forsker som gransker graverende og kompromitterende forhold i landet. I denne sammenhengen ledsager hun forskeren i omvisningen på et fengsel for dødsdømte fanger i Florida. Her geleides følget rundt av en guide som beretter kaldt og ufølsomt. Cressida får komme inn i kammeret der fangene tilbringer sine siste timer før henrettelsen. Opplevelsen gjør noe med den unge kvinnen. Hun begynner å tenke tilbake på sitt forrige liv og får det for seg at hun må hjem igjen.

Men det som venter henne der, er ikke som før. Etter at foreldrene skilte lag, har familiens hus stått tomt. På reisen mot hjembyen har Cressida, som fra før av var tynn og underernært, blitt alvorlig syk.Hun blir funnet liggende i hengekøyen utenfor familiehuset. Sporenstreks blir hun sendt til sykehus. Langsomt kommer hun seg igjen. Det hun nå vil gjøre, er å reise til byen der fengselet med Brett ligger. Heretter ser hun det som sin oppgave å hjelpe Brett.

Dette var en bok jeg likte svært godt. Den har elementer av krim i seg, men går etter hvert langt utover en vanlig krimhistories rammer. Underveis gjør den uventede krumspring. Slutten derimot oppfattet jeg som en nedtur, lettvinn og banal.

AVSLUTTENDE KOMMENTAR: Hvis noen skulle komme til å lese det jeg her har skrevet, vil det sikkert irritere dem at det fortelles altfor mye fra innholdet. Til det kan jeg svare at min omtale ikke ment for dem som ennå ikke har lest boka, men derimot for dem som allerede har lest den og som trenger å bli påminnet hva den handlet om. Om ikke annet vil i hvert fall jeg selv (som den glemsomme personen jeg er), ha behov for en slik påminnelse.

En roman fra Auschwitz burde få frem en tåre eller to, men denne her berørte meg ikke i det hele tatt

Lettfattelig stykke med fengende handling

Koselig roman med mye god humor

Det er utvilsomt en viss forskjell i fortellerteknikken mellom bøker som ble skrevet for ca. 70 år siden og de som skrives i dag. Nå setter nok leserne større krav til handling og til spenning. Det er egentlig lite av dette i denne boka fra 1947.Den eneste utviklingen i handlingen er at personene blir eldre etter som handlingsforløpet strider fram. Små episoder som blir fortalt avsluttes og blir avløst av andre, uten direkte tematisk sammenheng.
Bokas handling er lagt til de første tiårene av 1900-tallet. Hovedpersonen her er jenta Francie Nolan. Da vi møter henne første gang, er hun om lag 11 år, og da boka avsluttes, er hun blitt ca. 18 år. Francie har en bror, Neeley, som er ett år yngre. Familien, som bor i Brooklyn, svært fattig. Det er så vidt de får endene til å møtes. Dette til tross for at moren er både pliktoppfyllende og svært driftig. Det er hennes inntekt familien har å leve av. Faren er elskelig og sjarmerende, men en døgenikt i arbeidslivet. Til tider er han virksom som ”syngende servitør”. Kveldene tilbringer han gjerne på bar og er ganske henfallen til alkohol. Moras familie som vi hlrer mest om her, er fattige innvandrere fra Østerrike. Oppsiktsvekkende nok er Francies bestemor og eldste tante analfabeter. Tanten er en fargerik person med uttallige kjærester som gjort henne ustanselig gravid, men hver gang endte det med dødfødsel. For å spe på familiens økonomi må Francie og broren samle avfall som de selger videre. Av og til når sulten virkelig herjer hjemme, får moren dem til å leke at de er på polekspedisjon og har spist opp all nødprovianten. Da Francie begynner på skolen, mistrives hun. Lærerinnen favoriserer barna fra de mer velstående hjemmene. Men så kommer faren henne til hjelp. Francie har oppdaget en ny skole som hun har lyst til å gå på.Sammen med faren finner hun fram til et fint lite hus i skolens nabolag. De oppgir at dette er den nye adressen deres, og dermed får Francie anledning til å begynne på den nye skolen. Heretter trives hun svært godt. Hun utmerker seg og får en stil hn har skrevet på trykk i skoleavisen.
Da Francie er om lag 13 år, blir faren syk. Han fortsetter å føre det utsvevende livet som før, og sykdommen eskalerer Til slutt dør han. Nå blir den økonomiske situasjonen enda vanskeligere for familien. Ikke minst fordi Katie var blitt gravid på nytt før ektemannen døde, og nå er hun i mindre grad enn før i stand til å forsørge familien. Francie og Neeley foreslår å ta seg jobb, men moren nekter. Katie er fast bestemt på at barna må få seg en god utdannelse. Redningsmannen blir eieren av baren der Johnny tilbrakte mye av tiden sin. Han skaffer småjobber som Francie og Neeley kan utføre etter skoletid. Moren føder en datter, Laurie. Francie går ut av skolen med glimrende vitnemål, bortsett fra i faget engelsk der hun hadde røket uklar med læreren. I tiden som følger har Francie flere jobber , bl.a. i et utklippsbyrå. Francie utmerker seg som en rask og glimrende leser. Men byrået må snart stenge, og Francie er ute etter en ny jobb. Francie blir kjent med en soldat. Men han skal ut i krigen igjen, Kanskje mente han ikke noe med alt han hadde sagt til henne. Så melder hun seg på et college-kurs som avholdes om sommeren. Her blir hun kjent med og forelsker seg i en gutt, Ben Blake. Han er svært ambisiøs og ikke moden for noe fast forhold. Boka ender med at moren, Katie, gifter seg på nytt med en politimann som lenge har svermet for henne. Francie sender fortellinger hun har skrevet, til et forlag.

AVSLUTTENDE KOMMENTAR: Hvis noen skulle komme til å lese det jeg her har skrevet, vil det sikkert irritere dem at det fortelles altfor mye fra innholdet. Til det kan jeg svare at min omtale ikke ment for dem som ennå ikke har lest boka, men derimot for dem som allerede har lest den og som trenger å bli påminnet hva den handlet om. Om ikke annet vil i hvert fall jeg selv (som den glemsomme personen jeg er), ha behov for en slik påminnelse.

Endeleg var det nokon som spurte om det :-)
Den mest oppskrytte frå det året var for meg Et helt halvt år (som i skrivande stund har oppnådd heile 400 terningkast 6 her på bokelskere. Det er ikkje fortent. Boka er sentimental, klissete og skrekkeleg forutsigbar.

En av verdens første kriminalfortellinger. Litt krunglete og treg start, men historien tar seg opp etter hvert. Historien er fortalt i brevform og har et overnaturlig tilsnitt, men det overnaturlige oppklares mot slutten, som for øvrig har en overraskende vri. Han var virkelig forut for si tid, Maurits Hansen. Skikkelig kul kriminalhistorie som anbefales for krimnerder i alle aldre.

Handlingen starter med at de to barna, Alex (15 år) og Luna (8 år) en morgen våkner opp helt alene i huset .De har bodd sammen med moren og besteforeldrene.Men nå har først bestefaren dratt tilbake til hjemlandet Mexico, og da han ikke later til å komme tilbake til USA, drar også bestemoren og moren etter.Bestemoren bestemmer seg for å bli værende hos mannen, slik at det bare blir Letty, moren, som reiser tilbake til USA. Hun er full av engstelse for framtida. Hittil har det vært hun som har sørget for inntektene gjennom flere jobber. Når det gjelder barneoppdragelse og husarbeid derimot, er hun sørgelig hjelpesløs.
For tiden jobber hun i en bar på den nærliggende flyplassen. En mannlig kollega svermer for henne.,I fellesskap tar de til å mikse sammen nye og velsmakende drinker, noe som fører til et stort kundeoppsving i baren. Men i bakgrunnen spøker også hennes ungdomskjæreste, faren til Alex, Wes. Da Letty ble gravid den gangen for 15 år siden, fortalte hun aldri dette til Wes. Han gikk på college og hadde klare fremtidsplaner, og hun kviet seg for å måtte sette en stopper for utdannelsen hans. Alex finner tilfeldigvis fram til adressen hans. Gutten lusker rundt huset i lang tid før faren oppdager ham og forstår sammenhengen. Heretter er det to menn som konkurrerer om Lettys gunst. Det ender med at Letty velger kollegaen sin. Wes som er lege, drar på nytt utenlands for å hjelpe til i katastrofeområder.
Men kjærligheten tennes også på andre fronter. I klassen til Alex går en kortvokst jente, Yesenia. Akkurat som han er hun ofte utsatt for mobbing fra medelever. De er begge speielt gløgge, og intellektuelt ligger de langt foran resten av klassen. Men så flytter familien til Alex, og han får anledning til å begynne på en langt bedre skole, den samme skolen som mor hans engang gikk på. Mest populær her er naturfaglæreren. Han lar elevene jobbe med selvvalgte prosjekter. Alex vil konsentrere seg om sommerfuglene. Bestefaren har etterlatt hos ham sin store samling med sommerfugler. Denne danner utgangspunkt for Alex\ videre arbeid. Dessverre viser det seg at prosjektarbeidet ikke blir godkjent. Jakt på den slags sommerfugler er ulovlig.
Alex ønsker at Yesenia skal bytte til den samme skolen som den han nå går på. Da vil hun slippe unna all den dumme mobbingen. Men hvordan få det til når hun ikke har den rette adressen? En kveld tar Alex seg ulovlig inn på skolen, og på datamaskinen skriver han inn kjæresten som elev. Dette kommer til å få fatale konsekvenser. Yesenias mor er nemlig kommet til USA som illegal innvandrer. Yesenia blir arrestert og sendt vekk. Det må advokathjelp til for å få henne hjem igjen.

En middelmåtelig roman. Jeg synes den mangler en enhetlig tematikk. Den setter lyset på en streng innvandringspolitikk og på konsekvensen hvis man bryter den. Men dette dekker langt fra hele problemstillingen i boken. Vi hører om Letty og hennes sykelige nærmest sykelige redsel for ikke å strekke til overfor barna. Og vi hører om henne som en kvinne mellom to menn, uten at det utdypes hvorfor hun til sist velger som hun gjør..

AVSLUTTENDE KOMMENTAR: Hvis noen skulle komme til å lese det jeg her har skrevet, vil det sikkert irritere dem at det fortelles altfor mye fra innholdet. Til det kan jeg svare at min omtale ikke ment for dem som ennå ikke har lest boka, men derimot for dem som allerede har lest den og som trenger å bli påminnet hva den handlet om. Om ikke annet vil i hvert fall jeg selv (som den glemsomme personen jeg er), ha behov for en slik påminnelse.

Denne skjønne romanen må du lese, heldigvis har den kommet på norsk :)

Som vanlig lever jeg meg inn i livet til mennesket/-ene som Lars Saabye Christensen presenterer. Jeg har igjen fått bekreftet hvorfor dette er en av mine favorittforfattere. Rikt språk og setninger som er dype og filosofiske.