Bokelskere.no

Kun nyhende og fotballkampar og enkelte andre sportssendingar. Dei fleste TV-seriane som er nemnde her i denne tråden har eg verken sett eller høyrt om.

En veldig god bok til hjelp for samtaler med barn om kreft. Sykdommen forklares på en enkel måte, og tanker og følelser tas på alvor.

Fantastisk bra skrevet sakprosa om Sachsenhausen. Anbefales varmt!

Kjempefin roman fra denne kjente forfatteren,

Jeg jobber i hælja, så jeg får ikke lest kjempemye. Men jeg satser på å lese ferdig "Kvinner som elsker" av D.H. Lawrence. Hvis jeg blir ferdig, så starter jeg kanskje på søndag med "Havet i enden av veien" av Neil Gaiman. God lesehælj!

Den levde ikke opp til forventningene desverre. Hadde tenkt å gi terningkast tre, men den får 4 pga eventyret om de tre brødrene som gjør handel med døden. Boka i seg selv er en souvenir fra Harry Potter Tour i Warner Brothers Studio i London

Fantastisk bra historie som sier mye om hvordan det er å være introvert.

"Stille dager i Mixing Part" lo jeg vaffal veldig mye av! Mye tørrvittighet. Har lest mange av de andre og, men det er så lenge sia at jeg ikke kan peke ut hvem av de som evnt er favoritt. "Muleum" er også veldig tørrvittig, samtidig som den tar opp et alvorlig tema. Keg har planer om å lese bøkene hans om igjen!

Boktyven er en litt uvanlig bok, På den ene siden er det en vanlig episk fortelling om ei jentes, Liesel Memingers, liv i Tyskland under andre verdenskrig. Det uvanlige er at det er døden selv som forteller historien. Dessuten avbrytes beretningen stadig av korte notiser som enten er av mer leksikal art eller er små hint om ting som senere skal komme til å skje.

To barn, ei jente på ni og broren hennes på seks år, sitter på toget i retning München. Moren deres er også der. Hun skal avlevere dem til fosterforeldre, Underveis blir den lille gutten angrepet av et voldsomt hosteanfall, og han faller død om. Han blir begravd i nærheten av jernbanesporet. Da fraverne har avsluttet arbeidet sitt, oppdager jenta (Liesel) noe de har mistet i snøen, en bok med tittelen ”Graverens Håndbok”. Hun tar den med seg. Dette blir Boktyvens første bok.

Fosterforeldrene bor i Himmelgaten i Molching, en forstad til München. De heter Hans og Rosa Hubermann. Liesels nye mor en en barsk kvinne. Skjellsord strømmer ut av munnen hennes. ”Saukerl” og ”Saumensch” er vanlige tiltaleord. Hans Hubermann derimot er en mild og godhjertet mann som Liesel blir sterkt knyttet til. Som alle andre i Himmelgaten er dette en fattig familie. Hans er av yrke maler, men nå er det få oppdrag å få. Dessuten er han en habil trekkspiller. Rosa vasker klær for de velstående, men etter hvert som tidene blir vanskeligere og vanskeligere, blir det også mindre arbeid å få for henne. Familien lever på sultegtensen. Rosa lager til stadighet den samme suppa som kan være tung å svelge. Om natta har Liesel ofte mareritt. Da kommer fosterfaren Hans og sitter hos henne. Liesel har lite skolegang bak seg. Hun har ennå ikke lært å lese. Kveld etter kveld sitter hun sammen med fosterfaren og øver seg på å lese i ”Graverens håndbok”. De går systematisk til verks, når de kommer til et ord som Liesel ikke kjenner, skriver de det ned.

Liesel klarer seg bra sammen med ungene i gata. Snart får hun en god venn i nabogutten Rudy Steiner. Siden begge har det knapt med mat hjemme, slutter de seg sammen med noen eldre gutter som driver utstrakt potet- og epleslang.

Når Rosa Habermann går rundt og tar imot eller leverer tilbake vasketøy, er Liesel ofte med. En av kundene er ordføreren og kona hans, Ilse Hermann. Hun er en sorgfull, forknytt kvinne som leverer fra seg vasketøyet uten å ytre ett ord. Denne damen fatter godhet for Liesel, og en dag inviterer hun jenta inn i husets rikholdige bibliotek. Her får jenta sitte og lese i bøkene. Etter hvert som den økonomiske situasjonen blir vanskeligere, skrumper kundegruppen til Rosa. Til slutt får Liesel overrakt et brev av ordførerfruen der hun har skrevet at også de må si opp denne tjenesten. Liesel blir rasende, og hun skjeller ut ordførerfruen. Noe senere bestemmer hun seg for å stjele fra dette huset. Rudy blir med. Mens han er interessert i mat, er det bøker som tiltrekker Liesel. Det blir flere tyveribesøk i dette huset, og Liesells boksamling øker. Så finner hun et fat med kaker innenfor det åpne bibliotekvinduet - en invitasjon fra ordførerfruen som slett ikke er sint på henne.

Max Vandenberg, en ung jøde på flukt, dukker en dag plutselig opp i huset til Hubermann. De gjemmer ham i kjelleren bak en mengde store malerlaken. Dette er hemmelig, dette er noe Liesel ikke må fortelle til noen. Liesel går ofte ned i kjelleren til Max, Der sitter hun og leser. Max lager også en bok til henne, den får navnet ”Ordristeren”. Da det blir kaldt i været, får Max komme opp i stua om natta. Men frosten har gjort ham syk, alvorlig syk. De får ham opp i Liesels seng. Der blir han liggende lenge uten å komme til bevissthet. Hver dag sitter Liesel og leser for ham, og hun gir ham gaver ut fra det ørlille forrådet som fins. Så en dag våkner Max, og gleden hos Liesel er enorm.

Et opptog av jødiske fanger som er på vei mot Dachau, blir drevet til fots gjennom byen. Folk stanser opp for å se på, men ingen våger å gripe inn, unntatt Hans Hubermann som rekker en brødbit mot en forkommen, utsultet mann. Soldatene ser det, og både giver og mottaker blir skamslått. Å gi noe til en jøde var straffbart. Dette setter huset Hubermann og ikke minst Max i stor fare. Jøden kan ikke være der lenger og må begi seg i vei. Hans Hubermann selv blir sendt ut i krigen. Til alt hell blir han etter en tid skadd og blir sendt hjem. I tiden som følger går det nye jødeopptog gjennom byen. En gang er også Max der blant fangene. Liesel kommer løpende mot ham. De omfavner hverandre, men blir straks revet vekk av de brutale soldatene.

Bombingen av München tar til. Alle naboene i Himmelgata sales i en kjeller. Liesel har med seg en bok. Denne leser hun høyt fra. Det har en beroligende virkning. Gata blir lenge spart for bombene. Men så en natt (i 1943) blir husene i gata truffet og gjort om til en ruinhaug. Alle menneskene blir drept der de ligger og sover i sengene sine. Men Liesel har for vane og sitte nede i kjelleren og skrive om natten. Slik er det også denne natta. Mens redningsmannskapet graver fram lik etter lik, får de høre en bankelyd nede fra en kjeller. Det er Liesel som slår med en penn mot et malerspann. Hun blir reddet, men nå er alle (i hvert fall nesten alle) hun kjente døde. Hun følger etter redningsmennene og gjenkjenner det ene avdekkede liket etter det andre, Liesel blir brakt til politistasjonen. Der dukker Ilse Hermann og hennes mann, ordføreren, opp. De tar Liesel til seg.
’
To år til går. Endelig blir det slutt på krigen og Det tredje riket. En mann kommer inn i byen. Han spør etter Liesel Meminger. Det er Max. Han har overlevd oppholdet i Dachau. Gjensynsgleden mellom de to blir stor.

En bok som denne – som skildrer tyskernes hverdag under krigen – kunne lett ende opp i en eneste elendighetsbeskrivelse. Men slik er det ikke. På mange måter er det en munter bok. Vi merker det på språket, her og der er ironiske kommentarer smettet inn. Innholdsmessig hører vi om barns normale lek og vågale eventyr. Dessuten, til tross for det råe ytre og den røffe framtreden som mange av personene er utstyrt med, viser de seg å være fulle av varme og medmenneskelighet.

Helt grei krim om kidnapping og hemmeligheter

Den nyeste boken til Jørgen Jæger var fantastisk bra. Ikke grotesk spennende, men jevn og medrivende gjennom hele boken. Endelig får vi vite mer om hva Bernhard skjuler

Flott roman fra det japanske miljøet i USA under 2 verdenskrig

"Svøm med dem som drukner" av Lars Mytting er en fantastisk bok!
Ellers vil jeg anbefale deg å sjekke ut Lars Saabye Christensen, John Irving, Jan Kjærstad og Haruki Murakami

Istvillingene handler om identitet, nærmere bestemt om tvillingers identitet, og om foreldres gjenkjenning av egne barn og følelsene av å ikke kjenne godt nok sine aller nærmeste.

Dersom jeg skulle plassere denne boka i en kategori, ville jeg vel si at det er en slags kriminalroman. Men likevel svært annerledes enn de fleste. Krimsjangeren har, etter mitt inntrykk, utviklet seg til å bli mer og mer bestialsk og rå. Det er ikke tilfelle her For å gjøre det hele skummelt tyr mange forfattere til elementer av overnaturlig art. Heller ikke det passer etter min mening, på denne boka.

Handlingen i boka er bygd opp rundt en familie, familie Moorcraft. Sammen har de fått to døtre , Lydia og Kirstie, som er eneggede tvillinger. Utseendemessig er de helt like, ikke engang foreldrene klarer å se forskjell på dem. Men når det gjelder lynne og interesser, skiller de seg klart fra hverandre. Kirstie er mest som faren tøff, sterk og utadvendt, mens Lydia som likner mest på moren, er mer rolig, forsiktig og innadvendt. Så skjer det tragiske. Den ene tvillingdatteren faller ned fra en balkong og dør.

Da handlingen i boka starten, har det gått fjorten måneder siden denne hendelsen. Faren (Angus) som er arkitekt, har nettopp mistet jobben sin fordi han i en krangel slo ned sjefen. Den økonomiske situasjonen i familien er i ferd med å bli vanskelig. Men så arver Angus et gammelt hus etter sin bestemor. Det ligger på en liten værbitt øy utenfor Skottland. Sammen med sin kone (Sarah) bestemmer han seg for å gi opp livet i London og flytte til Hebridene.

Man har hele tiden vært inneforstått med det var Lydia som falt ned fra balkongen. Men så en dag sier den gjenlevende datteren at det er hun som er Lydia, og at det var Kirstie som døde. Først prøver moren å overhøre denne replikken, men når hun tenker etter, har hun lagt merke til at mye har forandret seg ved den gjenlevende datteren. Nå er hun svært glad i at moren sitter og leser for henne. Tidligere var det Lydia og ikke Kirstie som likte dette. Også familiens hund som har hatt ulik tilnærming til tvillingjentene, oppfører seg nå som den tidligere gjorde overfor Lydia. I begynnelsen forteller ikke Sarah noe om dette til mannen sin, men hun rådfører seg med en barnepsykiater og får delvis medhold i at slik forbytting teoretisk kan være mulig.

Familien kommer til sitt nye bosted som ligger idyllisk og vakkert til, men selve huset er i en elendig forfatning. For å få noe arbeid må Angus reise hjemmefra, og Sarah og datteren blir værende mye alene på øya. Datteren skal begynne på skolen. Da hun skal skrives inn på skolekontoret, sier hun fra at hun ikke heter Kirstie, men Lydia. Moren unnskylder seg overfor skolesekretæren, og de blir enige om å i hvert fall tiltale jenta Lydia.
Skolemiljøet blir en påkjenning for den lille jenta. De andre elevene synes hun er rar (for hun snakker mye med seg selv), og de nekter å akseptere henne. For å hjelpe på situasjonen får moren henne til å invitere en skolevenninne på besøk. Det hele ender som en stor fiasko. Det blir så ille at Sarah bestemmer seg for å ta datteren ut av skolen.

Familien blir invitert i et selskap. Da skjer det at jentungen får se speilbildet av seg selv i vindusruten og reagerer i full desperasjon. Hun slår knyttneven i vinduet mens hun roper at det er hun som er Lydia. Etter denne hendelsen må familien akseptere at det var Kirstie som døde. De steller til og med ti en ny begravelse for henne. Samtidig har moren fått noe nytt å tenke på. Angus har før vist tendenser til vold. Da hun nå hører at Kirstie hadde vært sint på sin far like før ulykken, settes nye tanker i sving. Hva om han rett og slett hadde gjort sin datter noe? Kan det være tale om seksuelt misbruk fra farens side? Og hva med det døde barnet? Falt hun som følge av en ulykke? Eller hoppet hun med vitende og vilje? Sarah tar til å mistro mannen sin og hun blir redd ham.

Høsten kommer. Det brygger opp til en kraftig storm. I den uballanserte tilstanden hun nå er i, har Sarah inntrykk av ar hun i det ene øyeblikket ser den ene og i neste øyeblikk den andre av tvillingene, den levende og den døde om hverandre. Enda verre blir det da den hele og fulle sannheten om hva som egentlig skjedde den dagen da datteren døde, går opp for henne. Hun selv befant seg da inne på et soverom med en ung mann som ikke var Angus (noe liknende hadde skjedd før). Lydia var nysgjerrig og ville vite hva moren holdt på med. Tvillingene forsøkte å klatre ned fra balkongen i fjerde etasje for å kunne se gjennom vinduet. Lydia mistet taket og grep fatt i søsterens hånd, men denne dro hånden til seg for ikke selv å falle. Den gjenlevende Kirstie må etter dette ha vært hjemsøkt av en sterk skyldfølelse for å ha forvoldt søsterens død. Men aller mest traumatisert må Sarah selv ha vært. For at hun skulle klare å komme seg på fote igjen skrev legen hennes ut ekstra sterke nervetabletter. De hjalp Sarah til å glemme at hun hadde gjort noe helt annet enn å passe på barna sin denne dagen. Sannheten kommer nå tilbake til Sarah gjennom et brev hun finner sendt til Angus fra legen. Samtidig inne på fastlandet følger Angus at det er umulig å ikke gjøre noe. Han må komme seg ut til øya for å redde de to som er der fra stormen. Det er fjære og mulig å ta seg dit over en molo. På veien synes han at han ser to personer i tåken. Da han kommer fram, er huset tomt, ingen Sarah å finne. Datteren derimot (som han hele tiden har visst var Kirstie) har gjemt seg.

Noen fiskere finner så Saras lik uten i sjøen. Men hva som egentlig hadde skjedd, kan ingen fortelle.

Jeg leser egentlig på "Klippehulens folk" av Auel, men den (og de andre i serien) er så langdryge innimellom. Til tider er det så mye gjentagelser at jeg kjeder meg, men jeg klarer ikke helt å la være å lese den ferdig. Men for å letne det litt så leser jeg andre bøker innimellom. Så i dag starta jeg på "Da duene forsvant" av Sofi Oksanen. Hørt mye bra om den! God lesehelg alle sammen!

Jeg har nok flira av mang en bok, men da du spør er det bøkene til Erlend Loe jeg tenker på først og fremst!

Visst har jeg røpet veldig mye. Det er jo også markert slik at man må klikke ekstra for å komme fram til bokomtalen min. Hensikten min er å gjøre rede for hva jeg fikk ut av boka. Når man leser mye, er det lett å glemme innholdet i den enkelte bok. Derfor skriver jeg først og fremst for å vekke egen hukommelse. Kanskje kan bokomtalen også hjelpe andre som er like glemske som meg. Jeg forstår godt at de som ennå ikke har lest boka, kan bli irriterte.

Takk for tips! For meg som er helt på null ift Gaiman, så var dette nyttig info!

Dette er en bok om nære familiebånd og tette vennskap som tidvis forvandler seg til rivalisering og sjalusi. Det er en bok om å føle seg som ”medlem av gjengen”, men også som ”den ikke foretrukne”. Noen vesentlige ting blir fortiet, og resultatet blir misforståelser og komplikasjoner. Handlingen hopper i stor grad fram og tilbake i tid. Allerede tidlig i boka snakker forfatteren om ”den store tragedien”, men først mot slutten av boka får vi vite hva som skjedde.

I det store og det hele dreier det seg om to familier, oppstått rundt to brødre (som i årevis har kappes om sin fars gunst). Det er fortelleren Marcus’ egen familie, Montclairfamilien fra New Jersey, og det er Baltimorefamilien, bosatt i Maryland. Denne sistnevnte familien består av fortellerens onkel, Saul (en fremgangsrik advokat), tanten Anita (som er lege) og Hillel (en superskarp gutt på samme alder som Marcus). Mens Hillel fremdeles går i barneskolen, får Baltimorefamilin et nytt tilskudd. Det er barnehjemsgutten Woody som allerede i ung alder er i ferd med å havne ute på skråplanet. Saul som er oppnevnt som hans forsvarer, fatter godhet for denne gutten som på mange måter er en motpol til hans egen sønn Hillel som er i ferd med å bli et mobbeoffer på skolen. Woody blir invitert hjem til Baltimorefamilien. De to guttene finner hverandre fort enda så forskjellige de er. Woodys besøk blir hyppigere og hyppigere, og snart er han å betrakte som et fullverdig medlem av familien. I ferien er Markus alltid på besøk. Han skammer seg litt over sine egne foreldre som ikke er like rike som onkel Saul og tante Anita. Sammen danner de tre guttene ”Baltimoregjengen”. Når Marcus må reise hjem, blir tredjeplassen overtatt av en annen, først av Scott (som er alvorlig syk og dør) og deretter av Scotts to år eldre søster Alexandra.

I skolesammenheng utvikler Hillel og Woody seg til å bli en ener på hvert sitt felt. Hillel er den intellektuelle med gode lederegenskaper (en viktig bidragsyter til skoleavisen), mens den atletiske Woody gjør stor suksess på idrettsbanen. Etter hvert blir fotball deres store idrett, Woody som glimrende spiller og Hillel som (assistent)trener og organisator. Men uenighet med skolens rektor stikker stadig kjepper i hjulene for dem. Senere på universitetet ligger Woody an til å føre laget sitt mot de store høyder. Drømmen hans om en proffkarriere er innen rekkevidde. Men så blir han intetanende tatt i en dopingskontroll. Han blir raskt utestengt fra laget. For å unngå skandale blir det sagt at han har pådratt seg en alvorlig skade og vil aldri være i stand til å spille fotball mer. Senere skal det vise seg at det er hans ”bror” Hillel som har plantet dopet. Fra Hillels side er det et utslag av sjalusi. I hans øyne favoriserer foreldrene Woody framfor ham selv, den ektefødte sønnen.

Også på kjærlighetsfronten oppstår det naturligvis rivalisering og sjalusi. De tre guttene (Marcus, Woody og Hillel) er alle svært inntatte i Alexandra. De inngår en pakt om at ingen av dem skal ta henne foran de andre. Men så skjer det likevel at Marcus og Alexandra nærmer seg hverandre og langsomt blir de et par. Marcus føler nok at han svikter de andre og prøver å hemmeligholdet forholdet.

Et annet utslag av rivalisering er det som bygger seg opp mellom Saul og Patrick (Alexandras far). I utgangpunktet er de gode venner. Men da Patrick blir den som makter å kjøpe drømmehuset som Saul har ønsket, men ikke hatt råd til å kjøpe, begynner sjalusien å spire i Saul. Enda verre blir det da han får inntrykk av at Hillel og Woody foretrekker Patricks selskap framfor hans eget. Nå ender det hele med to store katastrofer. Det ene er at Saul prøver å overgå Patrick ved at han sponser en fotballklubb med store pengesummer gjennom flere år. Da får han navnet sitt opp med store bokstaver på stadion. Dette fører ham ut i et stort økonomisk uføre som ender med at han begår underslag i firmaet sitt. Den andre store ulykken begynner med at Woody oppdager Sauls kone, Anita, inne på soverommet til Patrick. Omstendighetene rundt får unggutten til å tro at det er et kjærlighetsforhold mellom de to voksne. Forvirringen som oppstår da Anita vil prøve å forklare Woody at han har tatt helt feil, gjør at hun springer etter ham ut i gata der hun blir påkjørt og drept av en bil.

Alt dette som har sjedd har virket sterkt inn på Woody. Men så får han andre ting å tenke på. Han blir godt kjent med Coline, ei jente som jobber på en bensinstasjon. Hun er gift med en sterk og brutal mann, Luke. Han tyranniserer og skamslår til stadighet kona si. Woody prøver å gripe inn for å hjelpe Coline, men det viser seg å være vanskelig. Lukes far er nemlig politisjef i distriktet og står hundre prosent på sin sønns side. Men så klarer Woody og Coline å lokke Luke ut av politidistriktet de tilhører. Da politiet her blir varslet om at ektemannen pryler kona til blods, griper de inn. Nå følger noen rolige år. Woody flytter inn hos Coline, og hun søker om skilsmisse fra Luke. Men da denne slipper ut igjen fra fengselet, blir situasjonen på nytt brennbar. For å beskytte Coline og seg selv går Woody til innkjøp av en revolver. Han vil flykte med Coline, men før de kommer så langt, er Luke der brennende av raseri. Han gyver løs på dem begge og er nær ved å drepe dem da Woody skyter flere skudd i magen på han. Den etterfølgende rettssaken forløper ikke slik Baltimorefamilien hadde regnet med. Aktor går ikke med på at Woody drepte i selvforsvar. Unggutten blir dømt til fem års fengsel. Ved hjelp av Hillel (som han for lengst har tilgitt og forsonet eg med) klarer Woody å rømme før han blir satt inn- Guttene har en plan om å komme seg over grensen til Canada. Men Woody er etterlyst, og de trenger nye og falske identitetspapirer. De finner en mann som kan skaffe dem dette, men de blir lurt og frarøvet alle pengene sin. Litt senere dukker politiet opp foran bilen med de to rømlingene og avkrever papirene deres. Nå har det skjedd så mye i Woodys liv at all fornuft og alle hemninger er borte. Han skyter og dreper politimannen. I full desperasjon vandrer guttene til fots hjem til familiens hus, i troen på at de her kan gjemme seg og få hjelp. Men også her dukker politiet opp. Nå er det Hillel som tar affære. Han trykker pistolen mot Woodys hode og trekker av, deretter legger han seg i foreldrenes seng og skyter seg selv.

Nå går det mange år, de gjenlevende personene er så lamslåtte at de ikke er i stand til å oppta kontakt med hverandre. I tillegg til å ha mistet familien sin har Saul også tapt hele sin formue, og han har fått sparken (fra firmaet han selv har vært med å starte) på grunn av underslaget han har gjort. Da Marcus flere år senere besøker ham, er den tidligere topp-advokaten i jobb på et supermarked.

Marcus har lenge hatt en drøm om å bli forfatter. Nå ønsker han å skrive en bok om Balimorefamilien og levendegjøre dem igjen gjennomlitteraturen. Han installerer seg på et kontor hjemme hos foreldrene sine. Her dukker omsider også Alexandra opp. Etter tragedien med Woody og Hillel var det blitt slutt på kjærlighetsforholdet mellom henne og Marcus. (Også her var det misforståelser og følelse av tilsidesatthet som lå til grunn). Alexandra har i mellomtiden gjort stor suksess som popsangerinne. Alexandra får Marcus til å innse at han kanskje tok helt feil da han som gutt lot seg blende slik av Baltimorefamilien og samtidig tilsidesatt sine egne foreldre.

Jeg leste denne boka som lydbok. Det var til tider noe forvirrende fordi den til stadighet hopper slik fram og tilbake i tid. På den ene sida er handlingen full av dramatikk. At det er først på slutten man får det hele og fulle bildet, er med på å gjøre den spennende. Men det er også mange partier her hvor framdriften er svært treg, og man får en følelse av at her er det altfor mye tomt småprat.

Fantastisk! Umiddelbart tenker jeg at jeg skal lese denne mer enn en gang til.
Det er ikke mer å si; denne må leses.