Bokelskere.no

Takk for tips! Den hørtes veldig interessant ut, så den må med på lista.

Vil du lese romaner som får deg til å tenke over de store spørsmålene i livet? Her har jeg samlet lesetips som både er lærerike, tankevekkende og underholdende.

Hei :-) Nei, jeg har dessverre ikke lest noen av dem! Men jeg jobber som bibliotekar og øver meg på å formidle alle slags bøker. Skjønnlitteratur, krim, ungdomsbøker, barnebøker osv. Jeg rekker ikke lese så mye som jeg skulle ønske. Men det er mange som synes det er nyttig med denne type lister. Håper du liker bøkene!

Bøker for deg som liker Jojo Moyes.

En annen tid, herskapelige hus og drama. Her er boktipsene for deg.

Dette er favorittboken til min datter på snart 2 år. Man kan høre en musikksnutt av forskjellige instrument på hver side. Hun kan navnet på alle instrumentene, og vi har lest boka minst 100 ganger. Håper det betyr at hun vil begynne i korps når hun blir stor nok!

Dette er noe av det tristeste jeg har lest, og jeg bare må skrive en omtale for å få det litt ut av systemet. Denne omtalen røper ganske mye, så hvis du skal lese boka er det sikkert best å la være å lese videre!

Vibeke vokser opp med pappaen sin. Han er tømrer på et lite sted, han har det vanskelig med arbeidsforhold og alkoholforbruk, men han virker som en god omsorgperson. Likevel er det noe som skurrer. Vibeke er redd for skyggene som kommer om natten. Jeg som leser klarer ikke helt å få tak i hva det er med Vibeke, eller hva som ligger bak frykten hennes.

Faren stikker av, og Vibeke må bo hos en ugift tante som viser lite nærhet og omsorg. Hun blir forelsket og blir gravid som 16-åring, men klarer ikke fysisk nærhet til barnet. Det blir tanten som tar seg av barnet i begynnelsen. Når tanten dør flytter Vibeke og datteren Hildegunn på 2 år tilbake til huset i skogen. Kommunen prøver å hjelpe, men Vibeke vil klare alt selv. Hun er glad i barnet sitt, men det er helt grusomt hjerteskjærende hvordan hun avviser all nærhet. Det er helt åpenlyst at dette ikke går bra.

Jeg ble liggende til langt på natt for å lese ferdig boken, og det er noe av det tristeste jeg har lest i mitt liv. Kanskje var det et lite lysglimt på slutten, men jeg kommer alltid til å tenke på denne boken med en klump i halsen. Spesielt en scene gjorde inntrykk.

"Og eg seig saman i gangen og ville bare at han skulle være her. Ville bare reise tilbake til den tida eg var lita og kunne gå hand i hand med far gjennom skogen. Mamma. Eg høyrde ei tynn stemme. Forsiktig lyd som nærma seg. Mamma. Der kom ho, jenta mi, vesle Hildegunn. Ho skalv over heile kroppen, og ho kom gåande mot meg i bare ein liten body. Ho var ikkje heilt stø, men der kom ho, og eg var redd for at ho ville eg skulle halde rundt henne. Gå inn? Spurde Hildegunn. Gå inn? Gjentok ho. Eg sat på golvet og klarte ikkje reise meg. Det er skuggar der inne, sa eg. Det er farleg der inne, sa eg."

(s. 202-203)

Stilen boka er skrevet i gjør det det hele bare mer opprivende, for handlingen er beskrevet ganske kort og rett fram. Selv om det ligger antydninger og symbolikk der også. Men det er på ingen måte utbroderte beskrivelser av den omsorgssvikten som skjer.

Boken var på en måte utrolig bra. Men også helt forferdelig. Det ble for sterkt for meg. Dette blir nok siste gang jeg leser en bok om omsorgssvikt.

"Oscars hobby er ikke å bake eplekake, de baker han til de som trenger hjelp, det er å være med Meg."
Jeg synes ikke denne setningen var helt fantastisk heller.
Beklager at jeg ikke vektlegger grammatikk når jeg skriver om bøker her. Jeg skriver mest for å huske bøkene jeg har lest. Hvis noen vil lese mine bokomtaler er det hyggelig, men jeg synes ikke det er nødvendig å kritisere utformingen av bokomtalen. Jeg husket også feil med tanke på hvilket land Meg reiste til, men jeg synes faktisk ikke det er vesentlig for handlingen om det var New Zealand eller Australia.
Oscar baker for å hjelpe andre. Jeg kunne skrevet det slik, men jeg syntes det var med i tråd med boka at jeg skrev det slik: Oscars hobby er å lage eplekake. Og de er så gode at de nesten er magiske. Det virker som de løser ett hvert problem som oppstår.

En sann svir, som vanlig.

Ideen er god, men det blir for .... kjedelig. Trondheims svar på Holmes og Watson er ikke kule nok til at jeg får fot. Jeg blander dem litt sammen, og selv om krimgåten er glimrende, blir det noe trått på slutten. Språket er også nokså høyttravende, det stopper seg litt for meg altså. Kanskje Stene slår seg litt mer løs i senere bøker?

Ei merkelig novellesamling, alle historiene er bihistorier til store hendelser i verdenshistorien. For eksempel bonden som tilfeldigvis blir sentrum for alt som skjer i den franske revolusjonen, og tjenestejenta som blir vitne til slaget på Stiklestad. Underfundig Rotmo-humor fra den tida han ikke var så opptatt av å provosere for enhver pris.

Etter at foreldrene skilles må Mim Malone flytte 150 mil fra Ohio til Mississippi. Hun hater den nye stemoren sin som hun er sikker på hindrer henne i å ha kontakt med moren sin. Mim har en tante som hadde psykiske problemer, faren ser likhetstrekk hos Mim, og han har derfor bestemt at hun må medisineres. Mim er en utrolig fascinerende person og fortellerstemme. Hun er kreativ, smart, litt eksentrisk, sterk og uavhengig. Mim finner ut at moren er syk så hun rømmer fra Mississippi og legger ut på en eventyrlig ferd tilbake til Cleveland. På veien får hun nye opplevelser og bekjentskaper som gir henne mye å tenke på. Bli med på Mims reise og le og gråt og føl alt som Mim føler i denne fantastiske boken.

Codys beste venn Meg har tatt selvmord. Cody kan ikke forstå hvorfor, for hun ante ikke at Cody hadde det vanskelig. Cody fikk et stipend og reiste for å studere mens Cody ble igjen i den lille bygda de ha vokst opp. Det er vanskelig for Cody å gå videre etter en så grusom hendelse. Hun sliter på skolen, og kommer dårlig overens med moren. Foreldrene til Meg spør om hun kan hente tingene til Meg i kollektivet der Meg studerte, og Cody oppdager noen mistenkelige eposter på Megs pc. Plutselig blir det viktig for henne å nøste opp hva som har skjedd som førte venninnen til et så drastisk valg. Hvilken rolle spilte vennene i kollektivet? Og musikeren Ben McAllister?

Audrey har måtte slutte på skolen og går til psykolog på grunn av sosial angst. Hun går med mørke solbriller fordi hun ikke vil se noen i øynene, og hun snakker ikke med noen andre enn familien sin. Det høres ut som en mørk bok, men den er faktisk veldig morsom og underholdene. Broren til Audrey er lidenskapelig opptatt av dataspill, og han har store ambisjoner om å vinne en dataspillkonkurranse med laget sitt. Moren har ikke noe forståelse for dataspill og mener at han må være avhengig. Hun kaster faktisk den bærbare datamaskinen hans ut av vinduet! Audrey kommer i kontakt med en av brorens venner. Først skiver de bare lapper frem og tilbake siden hun ikke klarer å snakke med noen andre enn familien, men etter hvert vokser ett vennskap frem. Kjempefin bok om livets opp -og nedturer.

Etter jeg hadde lest The sun is also a star bare måtte jeg lese denne. Forfatteren skuffet ikke! Her er det både interessante karakterer, romantikk, humor og en spennende historie. Maddy har en sykdom som gjør at hun er allergisk mot nesten alt. Derfor har hun ikke vært ute av huset på årevis. Hun går på skole via internett, og har ellers bare kontakt med moren og sykepleieren. Men så flytter det inn en kjekk gutt i nabohuset.. Etter litt spionering, og beskjeder via vinduet begynner de å skrive eposter med hverandre. Og kanskje hun kan overtale sykepleieren til et lite besøk? Kjempespennende! Veldig spesielt konsept for en bok, men det gjør også at det er en bok jeg vil huske! Maddy er en kjempefascinerende person. Siden hun har et så lite sosialt nettverk leser hun enorme mengder bøker. Det er mange henvisninger til ulike bøker, så hvis man vil bli værende i Maddys verden en stund til kan man fortsette med å lese bøkene hun liker.

Natasha og familien hennes er ulovlige innvandrere i New York fra Jamaica. De har bodd i New York siden hun var 8 år, så det føles som hennes hjemland. Men nå har de blitt oppdaget og må reise tilbake. Natasha er på vei til imigrasjonskontoret for å gjøre et siste forsøk på å endre avgjørelsen når hun tilfeldigvis treffer Daniel.

Daniels foreldre kom fra Korea og har høye ambisjoner for sønnene sine. Hva Daniel selv ønsker er ikke relevant. De mener at han vil få et godt liv om han blir lege. Dagen han tilfeldigvis treffer Natasha skal han på et intervju for å komme inn på universitetet.

Alle hendelser og avgjørelser får innvikring på fremtiden. I denne boken hopper vi frem og tilbake mellom Natasha og Daniel, men også inn i hodene til foreldrene deres, i advokaten Natasha snakker med, i drosjesjåføren som nesten kjører på Natasha, osv. Det er utrolig spennende å få så mange ulike synsvinkler, og man ser hvordan mennesker påvirker hverandre, noen ganger uten å ane det selv. Utrolig spennende og inspirerende bok! Jeg ble fullstendig oppslukt!

Meg og Oscar er bestevenner og bor så nær hverandre at de kan sitte i hvert sitt vindu og prate sammen. Oscars hobby er å lage eplekake. Og de er så gode at de nesten er magiske. Det virker som de løser ett hvert problem som oppstår. Meg og familien reiser til Australia for et år, og det flytter en ny familie inn i huset deres mens de er borte. Det er en jente der som blir venn med Oscar. Men hun oppfører seg ganske spesielt. For den voksne leseren skinner det gjennom at hun manipulerer og rett og slett mobber på en veldig utspekulert måte. Meg slutter å holde kontakten med Oscar. Plutselig forsvinner Oscar sporløst. Denne boken har en helt spesiell tone, og den blir værende i tankene lenge etter siste side er lest.