Bokelskere.no

Det kommer veldig an på boka. Ganske lenge nå, så har jeg lest enkle, lettleste urban fantasy bøker. De setter ikke særlig spor etter seg, de påvirker meg der og da mens jeg leser, men så er jeg ferdig og kan gå videre. Andre bøker igjen setter spor, dype spor. Idas dans er vel den som har satt mest spor etter seg. Da jeg var ferdig med den, måtte jeg ha en lesepause for å fordøye boka fordi den var så sterk og bra skrevet.

Herlig. Må ha vært et sjokk for forleggerne, ja. En ting var å skrive en bok på en tid man mente at kvinner ikke hadde noe i den litterære verden å gjøre, men faktisk finne motet til å sende den til en forlegger.

Tusen takk. Sånt blir jeg så glad for å høre. God helg til deg: D

Bryr meg egentlig ikkje så veldig. Men må innrømme barne bøker leser eg nok mest hjemme. men har ikkje noe i mot of lese ungdomsbøker ute. sjølvom mange kommenterer det og sier eg må bli voksen :/ men det er det eg liker og lese. Og da er det det jeg leser ;)

Jeg er ganske sikker på jeg kunne lese før jeg begynnte på skolen. For har hørt historier om at jeg leste høyt for bestemoren min når de var på besøk i feriene. Hvordan og presiss når vet jeg ikke. For husker slett ikke så langt tilbake..

Deretter fikk jeg en periode på 1 år hvor jeg leste mye, da jeg var rundt 11-12 år. Og igjen en fase da jeg var rundt 19 år. Også igjen nå.. Det siste året. Fra 22 år ca. Og nå har jeg lest hele tiden i ca. 1½ år og tror ikke jeg går lei noensinde :P hehe

Jeg har faktisk skjult en bok en gang. Det var da jeg leste Gnostiske evangelier i kristendomsstimen og gjemte den inni kristendomsboken - men det ble avslørt. Nytter ikke skjule sånt for en frelsesarmesoldat, tydeligvis.

Har vel aldri brydd meg om det, jeg blir så oppslukt av det jeg leser at jeg sjelden legger merke til omgivelsene. Jeg satt på gangen på Litteraturvitenskap og leste Margit Sandemo og Fantomet, må ha vært min indre rebell som kom til uttrykk.

Jeg var tre år gammel da jeg lærte meg å lese. Mamma og pappa leste for meg helt fra jeg ble nyfødt, og jeg hadde visst begynt å mase om å lese selv allerede da jeg var to. Da jeg var tre, så ga de opp og mamma lærte meg å lese. Begynte selvsagt med små, enkle barnebøker, men gikk fort over til større bøker. Jeg hadde et enormt utvalg av barnebøker da jeg var lita, var med i bokklubb og fikk bøker til jul og bursdag hvert år. Og litt innimellom.

Lærte det nok i første klasse, men da jeg knakk koden, gikk det ganske fort og jeg leste alt jeg kom over. Helst høyt, noe som ikke alltid ble like godt mottatt. Så heldig du er som har to storesøstre som har lært deg. Min storesøster liker ikke å lese i det hele tatt, men jeg lærte jo andre ting av henne. Som å sykle og slåss. Det var nyttig, det også.

For å la Charlotte si det selv: Averse to personal publicity, we veiled our own names under those of Currer, Ellis and Acton Bell; the ambiguous choice being dictated by a sort of conscientious scruple at assuming Christian names positively masculine, while we did not like to declare ourselves women, because — without at that time suspecting that our mode of writing and thinking was not what is called 'feminine' – we had a vague impression that authoresses are liable to be looked on with prejudice; we had noticed how critics sometimes use for their chastisement the weapon of personality, and for their reward, a flattery, which is not true praise".

I 1848 oppsøkte Charlotte og Anne Bronte forleggerne og avslørte hvem de var. Shirly ble utgitt i 1849 under Currer Bell, mens Villette kom i 1853 under Charlotte Bronte. Jane Eyre ble en hit da den kom ut, og spekulasjonene om dette var skrevet av en kvinne eller mann begynte med en gang. Kritikerne var veldig negative når de trodde forfatteren var en kvinne ...

Ikke at den ikke var spennende, men det var ikke en helt meg bok. Sikkert super bra og sånn..

I forbindelse med utgivelsen av Aina Bassos nyeste roman, "Inn i elden" har jeg intervjuet forfatteren på bloggen min. Kom gjerne innom for å finne ut mer om boken og forfatteren.

Ja, hun ble jo mer selvstendig ettervert og jeg likte at hun dro hjem igjen til slutten av boken. Tingen er at jeg leser for mye bøker i samme katogorier, og derfor får kanskje noen bøker mer sammenlignbar stoff enn andre bøker. Men alt i alt var historien om en jente som er egentlig et troll en veldig fin snert på eventyr på troll.

Jeg tror egentlig ikke det har noe å si hvor gammel du er :-) Hvis du liker det du liker er det jo egentlig bare det som teller! Jeg tenker på meg selv som snart blir myndig og må liksom begynne å lese bøker for de i min aldersgruppe, men det skal jeg ikke hvis jeg ikke vil. Les det du liker!

Jeg selger hele Arvesyndserien samlet, alle 26 bøkene og 600 kroner. Kjøper betaler porto, men kan være behjelpelig med levering på deler av østlandet.

Jeg står og tipper mellom sommer og jul. Sommer fordi den varer lenge og jeg har mannen min hjemme i flere uker i ett strekk. Jul fordi jeg pleier å bruke romjula til å sluke mange fantasyfilmer (spesielt Harry Potter) og lese en hel masse.

Harry Potter. Jeg har lest bøker jeg synes er bedre enn HP bøkene, men ikke like morsomme. De inneholder så mye rart, og viser et helt fantastisk univers jeg virkelig kan drømme meg inn i.

Jeg kan lese det meste egentlig. Fra ekte husmorsporno til klassikere. Er ikke flau over noen av delene. Husmorsporno bruker jeg som lett underholdning når jeg ikke orker å konsentrere meg så mye, og jeg innrømmer det gladelig. Det jeg kanskje er mest stolt av å ha lest er at jeg har lest både Bibelen, Bhagavad-gita og Koranen fra perm til perm. Men jeg har ikke lest de for å gå rundt å skryte eller føle meg bedre, jeg har lest de fordi jeg har en ordentlig interesse i religion.