Bokelskere.no

Han ha, dette er andre gang i løpet av relativt kort tid jeg bare stikker ned i bruktbutikken og plukker med meg vinnerboken til 20 kroner! «Historien» er i Bokklubbens utgave fra 1985, oversatt av Signe Marie Sanne med etterord av Lone Klem.

Én viktig motivasjon for å være med i lesesirkelen er å lese bøker jeg ellers ikke ville ha lest. Mitt forslag «Madam Bovary» vil jeg uansett lese en gang. Sånn sett var dette et lykkelig valg! Gleder meg og synes lesetiden virker grei.

Artig med så mange avgitte stemmer. Håper riktig mange, både nye og gamle, blir med!

Apropos Norsk mødre.

Ved en tilfeldighet fant jeg Norske Kvinder i første halvdel av det 19.de Aarhundrede i en av mine hyller. Skrevet av kvinnesaksforkjemperen Ragna Nielsen, utgitt 1904.

Forfatterinnen åpner med en hilsen til oss, "Til Kvinderne i Aaret 2000".

I dette forordet reflekterer Nielsen over hvor fraværende kvinner er i all historieskriving. Hvor lite vi får vite om våre bestemødres og oldemødres liv, om hvordan de tenkte og hvilke følelser som beveget dem. «Jeg søgte i Norges Historie for at faa vide det, men Kvinderne var der ikke. Det er Mændene, som skaber Historien; Kvinderne har tilsynelatende intet med den at gjøre.»

Hun forteller videre hvordan hun møysommelig begynner å lete opp kvinnenes liv og rolle. Hun blir vemodig når hun tenker på alle de gode krefter som er forspilt. «Men desto nødvendigere er det at vende Arbeide og Tanke mod Fremtiden. I Fremtiden kan ogsaa Kvinderne være med i Historien, hvis Kvinderne bare selv vil. Men vil de?

Dette Spørgsmaal interesserer mig mere end noget andet paa Jorden. Norske Kvinder, som lever i Aar 2000, I vil kunne besvare det.» Og hun spør oss; har vi benyttet alle de fordelene, all den adgang til utvikling som kvinner før oss ikke var forundt, har vi arbeidet oss ut av «al Daaligheden i [vår] kvindelige Natur» og arbeidet frem en ny kvinnetype. Har vi ikke det, har vi benyttet vår frihet dårlig.

Jeg har så langt bare bladd og lest litt hist og her. Gleder meg til å lese denne lille boken. Den er markert Første del, men jeg kan ikke se at det er kommet noen Annen del, dessverre.

All ære til Hilde Diesen og andre som løfter frem kvinnenes historie. Hanna Winsnes er blant dem som er omtalt i Ragna Nielsens bok.

Unnskyld at jeg bryter inn her; "Dracula"?? Det er vel "Frankenstein" som er foreslått.

Et pussig sammentreff – jeg leser «Revolusjonens datter, Jakten på Elisabeth Sverdrups historie» av Hilde Diesen og der dukker sannelig Mary Shelley og hennes «Frankenstein» opp! Just nu i kveld etter av nomineringen er avsluttet.

Diesen skriver om det iskalde året 1816. Katastrofene i årene som fulgte påvirket også litteraturen, fortsetter hun.
«Da en gruppe unge engelske forfattere, med Lord Bayron i spissen, oppholdt seg på et slott ved Genfersjøen, var været var så elendig (…) at de måtte holde seg innendørs og fordrev tiden med å skrive historier om spøkelser og vampyrer. Slik oppstod grøsseren om Frankenstein, det kunstige mennesket. Et levende vesen skapt i et laboratorium. Var det mulig? Hva med tankene og følelsene? Den åndelige jordmoren var Mary Wollstonecrafts datter, den 21 år gamle Mary Shelley.» Mary Wollstonecraft var en engelsk feminist, forfatter og filosof.
Stemningen må ha vært spesiell i det innefrosne slottet!

Jeg tror det blir en stemme på en bok jeg i utgangspunktet ikke hadde tenkt å stemme på :-)

«Hjernen er hele personligheten, ja, selve «mennesket». Vi kan faktisk si at alle andre organer i menneskekroppen har til oppgave å sikre best mulig vilkår for hjernens aktivitet.»

Espen Dietrichs og Leif Gjerstad, Vår fantastiske hjerne, Universitetsforlaget 1995.

Så artig at det er interesse for «Madam Bovary», spesielt at det er ønsker om gjenlesning! Det hadde vært spennende å høre om noen av dere endrer synspunkter/får et annet utbytte ved annen eller tredje gangs lesing. Selv har jeg ikke lest boken, men det vil bli gjort uavhengig av resultatet her.

Ellers er jeg enig i at det er kommet mange gode forslag – og fortsatt er det rom for flere!

Godt valg!

En spennende idé etter min mening! Så tusen takk til Randi for ideen og til Kjell som grep fatt i den. Slik jeg oppfatter Randi, er den ene boken hun forslår, et tilsvar på den andre boken hun forslår. Dette kan utvides til å gjelde bøker som for eksempel omhandler samme tema, og å se på likheter, ulikheter, innfallsvinkler, forfatterens intensjoner m.m. Det finnes mange muligheter til å sette sammen bøker som kan leses og diskuteres i parallell (to bøker over samme tema er allerede nevnt, to bøker av samme forfatter etc.). Mulighetene er legio. Jeg ser for meg at denne måten å lese på, vil kunne bringe oss dypere inn i litteraturen.

På den andre siden kan et slikt opplegg være krevende å gjennomføre rent praktisk. Ett moment er at vi leser i hvert vårt tempo. Selv er jeg en en-bok-om-gangen-leser, hvilket fører til at jeg enten blir ferdig for tidlig – eller for sent. Komparativ lesing vil nok kreve en større grad av disiplin av oss.

Konklusjon – i utgangspunktet er jeg positiv til å innføre kategorien «Komparativ lesing». Spørsmålet er om den det lar seg gjennomføre i en nettbasert lesesirkel. Hva mener dere andre?

Mitt forslag er Madame Bovary av Gustave Flaubert.

En klassiker med gode omtaler og høye terningkast.
En bok mange av dere antakelig har lest, men som jeg vil tro står seg på gjenlesing og diskusjon.

Så fint at du likte boken, Randi! Ekstra stas å høre dette fra en som hverken har tilknytning til kollektivet i Bergsligata i Trondheim eller til bokollektiv mer generelt. Tusen takk!

Jeg har jobbet mye med nettopp å finne det allmenngyldige i historien og formidle det – skrive en bok som ikke bare er for «spesielt interesserte». Min hensikt var primært å fortelle dette bokollektivets nesten femtiårige historie – og å se den i lys av samfunnsutviklingen.

Jeg tillater meg å sakse fra bloggen din:
« … hyggelig lesing, man føler seg hensatt til en annen tidsepoke. Kapitlene har talende overskrifter. Det er mange interessante bilder - et grundig arbeid dette. Fin dokumentasjon på en tidsperiode og dens mennesker - mennesker som var opptatt av samfunnet rundt seg og politiske strømninger i tiden. Fornøyelig lesing.»

Der fikk jeg sannelig enda en bok på ønskelisten!

Hører gjerne hva du synes når du har lest den ut, Hilda. En ny forfatter for meg.

Selvfølgelig skal det være plass til gode, grundig og gjerne lange bokomtaler på et nettsted for bøker! For mange av oss er det nettopp det vi er ute etter – bokomtaler som kan gi en reell bakgrunn for valg av bøker, eller nye innfallsvinkler til bøker vi allerede har lest. Bokelskere.no vil tape på om vi skulle bli en lenkesamling til diverse bokblogger, for å sette det på spissen. Dette er et selvstendig og fullverdig nettsted der det er rom for alle typer boksnakk.

Jeg setter stor pris på Rosa99’s bokomtaler. Jeg kan ikke på noen måte se noe respektløst i dem. De er velskrevne, går ikke på bekostning av andre og det er frivillig å lese dem.

Gode bokomtaler er alltid velkomne – uavhengig av lengde!

Rett på ønskelisten med "Revolusjonens datter"! Takk for nok et interessant tips, Ellen.

Absolutt! Her er det ingen uenighet mellom oss.

For å prøve å utdype: Enhver forfattere vil i større eller mindre grad se sine personer i lys av sitt eget og sin samtids kjønnsrollesyn. Så også Falkberget og Jacobsen, for å holde oss til disse to. Men mens Falkberget tar oss med inn i An-Magritts verden, hennes indre liv, lar Jacobsens oss bli kjent med Barbara gjennom andre romanfigurers, primært mennenes, betraktninger. Det er dette jeg oppfatter som ett av dine sentrale ankepunkter, Randi.

Jeg kan følge deg på denne kritikken, selv om jeg ser det på en annen måte. Etter mitt syn skaper Jacobsens tilnærming en spenning, en tørst. Han gir ikke svarene, men lar oss forbli i undring om hvem Barbara egentlig er.

“Naturligvis ser vi Barbara gjennom mannlige øyne, Randi. Det er en mann som har skrevet boka ...”

Er du virkelig enig med deg selv her, Marit! Så mange flotte litterære kvinneportrett skapt av menn. Jeg bare nevner Johan Falkbergets An-Magritt.
(Denne diskusjonen har vi vært gjennom før; kan mannlige forfattere skrive godt om kvinner.)

Den “avskyelige” Barbara ser jeg ikke. Det jeg ser, er et mørkt og dystert samfunn der Barbara er et “lys”. Ja da, hun skaper mye ugreie rundt seg. Men hvem er egentlig den/de “skyldige”? Mennene, og samfunnet for øvrig, som hverken tåler eller takler at noen (attpåtil en kvinne) ikke innordner seg, men følger sine egne impulser og lyster, eller kvinnen? Og bare så det er sagt, jeg mener ikke at det er ett enkelt og riktig svar på spørsmålet.

Et interessant innlegg, Randi!

Jeg er enig med deg i at vi i liten grad kommer inn i Barbaras sinn, hun skildres gjennom mennenes sanser, tanker og samtaler. Jeg vil tro dette er et bevisst valg fra forfatterens side. Kanskje ønsket han å rette fokus mot den rollen Barbara spiller i dette isolerte samfunnet, i større grad enn hvem hun er, hennes tanker og sjelsliv? I så fall har Jørgen-Franz Jacobsen lykkes godt! «Hvem er Barbara» er et spørsmål som går igjen i diskusjonene om henne. Ett kjennetegn på god litteratur er nettopp at den ikke slipper sine lesere så lett, men lar oss forbli i spørsmål og refleksjoner.

Du er også innom den færøyske kvinnerollen på 1700-tallet. Boken sier ikke mye om dette. Tradisjonelt har kystkvinnene måttet være sterke, selvstendige og handlekraftige, med mennene på sjøen store deler av året. Dette gjelder høyst sannsynlig også «våre» kvinner, selv med den pietistiske ånden som tres ned over dem. Barbara er en del av denne kulturen, samtidig som hun skiller seg ut.

Når det gjelder det du sier om at Barbara er redusert til et objekt for mennenes begjær, «helt utenfor egen og andres styring», er jeg uenig med deg. Det er nettopp her spennet i boken ligger! Hvor bevisst er Barbara sine egne valg, og hva er hennes motiver. Forfatteren lar spørsmålene stå åpne. Der noen vil se et naivt, driftsstyrt «naturbarn» som lar seg bruke, heller jeg til å se en livsglad, frihetselskende, godhjertet og ikke så lite fandenivoldsk kvinne.

Lenger nede i tråden kommer det frem at Jørgen-Franz Jacobsen bygger Barbara på en reell modell, en kvinne han elsket (og ikke fikk?). Brevvekslingen mellom disse to er utgitt i bokform og hadde vært interessant å lese.

«– Ja, ser De, kviskra herr Severin til her Poul: – når det gjeld kvinnfolk! Det er noe ein sak ein skal ta tenksamt på ! De hadde no slett ikkje vore snytt om De vore i herr Christan sin stad. Og for eit yndefullt lam! – Smak og behag kan ikke diskuteres, sa herr Poul.»

Unektelig mer presteverdig på latin!

Se her og her.

Filmen (Nils Malmros) utgjør et godt supplement til boken!

Spesielt synes jeg den tunge og pietistiske ånden som ligger over samfunnet er levende skildret. Hvordan presteskapet og embetsmennene (med den tolerante og humoristiske sorenskriver Johan Henrik Heyde som et hederlig unntak) holder allmuen i sitt grep. Eller kanskje heller prøver så godt de kan å gjøre det. For når «verda», i form av et fransk flåtebesøk, kommer til isolerte Torshavn, eksploderer varekjelleren av undertrykte følelser.

Anneke von der Lippes tolkning av den livsglade Barbara oppi alt dette er strålende. Det samme gjelder Lars Simonsen som den plagete nypresten Poul Aggersøe.

Dertil landskap og natur som pirrer reiselysten!

Takk til Ellen som anbefalte filmen i en annen tråd, og til biblioteket som skaffet den i løpet av et par dager. Dette er dessverre en film det er vanskelig å få i («utgammel» som den er fra 1997 …) Anbefales!

Du er absolutt ikke «ute av drift», Hilda!

Er ikke nettopp det du påpeker et hovedtema i boken; hvem er Barbara. En flokse, en femme fatale, et naivt barn, en syndebukk eller rett og slett en glad og frilynt kvinne som ikke finner utløp for sin energi og livslyst på andre måter?

Jeg har også lyst til å reise spørsmålet – hvilket ansvar har mennene for hvordan tingene utvikler seg på disse avsidesliggende og isolerte øyene.