Bokelskere.no

Liste over gode bøker under 100 sider. For deg som gremmest over å lese mykje men som så verkeleg vil.

Kommenter og legg gjerne ut dine bøker med like snevert sidetal..

Mange av dykk har lest Dag Solstad. Han er for meg ein av dei verkleg store innanfor litteraturen. Mange av dykk har nok også lest boka Gymnaslærer Pedersen... om ikkje har dykk sikkert sett filmen. Eg hadde ein oppleving her for ikkje mange dagar sidan, eg satt å las Solstad sin "Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige" eg har lest den før men fekk lyst å lese han endå ein gong. I denne boka som ikkje er så kjent som mange av dei andre bøkene hans tek han opp sin eigen bibliografi. Han tek blant anna opp ei scene i GP som ikkje er å finne på filmen der Pedersen syklar på vatnet. I første omgong har eg nok tatt dette som ein kuriositet, men no slo det meg at dette "er" ein allegori som satirisk understreka den kommunistiske revolusjonsutopi på 70-talet. Her handlar det om ein røysle som er så radikalt organisert både politisk og ideologisk at den dukkar under. På same måte som når Jesus "gjekk på vatnet" så er dette refererande på same måte, men med Solstad så går det litt fortare i og med at han syklar. Slik forsterkar han ironien i heile organisjonen som kan tilnermast den metafysikk vi finn i Bibelen. Genialt Solstad!

Kommenter gjerne, dette var mi tolking, treng fleire..

Eg har abselutt eit problem når det kjem til lesing, eg må lese noko kvar einaste dag, det er ikkje uvanleg at eg lese opp til fleire bøker om dagen. Kanskje er det tvangstankar, uansett så slutta eg på skulen for å lese bøker, (2009) eg leste då på eit år 2000 bøker, dei talte eg opp medan eg las og vart meir og meir gira på å lese meir. Til vanleg bruka eg ikkje bokmerke, eg blir berre sittande til boka er ferdig, er boka kjedeleg må eg likevel lese den, av og til kan eg våkne opp sittande i godstolen i stova med ei bok i fanget og ein bunke med bøker ved siden av meg. Eg er på biblioteket tilnerma kvar dag og har per dags dato ca: 80 bøker på lån. Eg får nesten ikkje sove lenger, eg må ha lest nokon bøker. I tillegg har eg nettopp fått vite at eg har ein uoffisiell noregsrekord i antall bøker på eit år, noko som berre triggar meg til å fortsette, å lese bøker er vel noko positivt men det og har vel sine grenser. Er det noko eg kan gjere? kan eg fordjupe meg meir innanfor eit tema av litteraturen eller skal eg berre fortsette ein gal manns ferd mot nye bunker med bøker. Eit anna spørsmål er kva ein eigentleg skal med det, ikkje meininga å fornerma nokon, eg tek det hardt sjølv. Er det eit utviklingspotensiale utanfor bokpermane? Kan eg lindre abstinensane med ein annan form for litterær fordjuping? Håpar nokon vil svare, sluttar her. Må lese.

Dystert og genialt som Tor Ulven..

Vi nedstammer fra steinene

og vender tilbake til dem.

En åpen runding, som bekkenets. Et skrik slår buen mellom morgen og kveld.

I noen steiner kan du, når solen står lavt, se rester av de dødes smil.

Eller kraftfult og radikalt som Arnulf Øverland

Stryk kristenkorset av ditt flagg og heis det rent og rødt og ikke ty deg det bedrag at frelseren er født og vil du ikke dø som trell så for du sagtens fri deg selv

eller autentisk og trivielt som Jacob Sande

Han Simo i støa og katten var mette av alder og år og båe var redde for vatten og båe var mest utan hår og ettersom åra tok ende så tenkte vel kallen med seg at her er det tryggast kan hende og fyrst sende katten i veg han prøvde med mange slags greier fra olja i pipa til kniv men etter som røynde folk seier har katten fleirfoldige liv han gjorde sitt ytterste kallen på det å bli katten sin kvitt, til dess han fekk satt seg i skallen å prøve med blank dynamitt. Han kjøpte patrona på bua med lunte ta likast sort og rusla så heim i den tru at no var det endeleg gjort....etc.

Jan Erik Vold er selvfølgeleg ein av favorittane. Om det skal nemnast fleire vil eg ta med Paal Helge Haugen, Helge Rykkja, Ivar Orgland, Bukowski, Derek Walcott, Allen Ginsberg, Helge Torvund m.fl.

Må berre kome med Dag Solstad-titlar..

Forsøk på å beskrive det ugjenomtrengelige roman 1987 ellevte roman, bok atten 25. septemberplassen 17. roman 16.07.41 Arild Asnes 1970

også Arild Nyquist

Løp Johan, vent (Brannen) Frakken tegner og forteller På Geilo, sa Tom ? Romanen Novellen

Kanskje ein av dei mest geniale og paradoksale tittel, er frå ei historiebok skreve av Olav Riste, den handlar om Norges "nøytralitet" under krigen; The neutral alley.

Fortsettelse Tilværelsens uutholdelige letthet av Milan Kundera Uranophilia og Grøftetildragelsesmysteriet av Thure Erik Lund Trur du på Lyng? av Helge Rykkja Jeg forbanner tidens elv av Per Petterson (Mao sitat) Bløtkakemannen og Apachepikene av T.Å.Bringsværd Roger, Gult av Espen Haavardsholm Musikk gjennom gleng tusen fjordar, tusen fjell av Edvard Hoem Jobben min er å tette hullene i tilværelsen av Jon Ewo Så kom den snikende katten av Gunnar Lunde Gjensyn fra ein fortid av Finn Carling Mor godhjertas glade versjon, Ja!, og Elg av Jan Erik Vold Sauermugg av Stig Sæterbakken Sa ka la og Blod, steinen er av Jon Fosse

Etc...

Samla på Terje Stigen, Arild Nyquist, Ivar lo Johansson, Odd Eidem og Dag Solstad... Samla vel eigentleg på det meste av bøker eigentleg men her er det nokon som skil seg ut.

Ja her er mine signerte bøker, berre norske forfatterar, men det er ikkje forseint!

Jon Fosse - Stengd Gitar, Melancholia I og II, Prosa frå ein oppvekst, Det er Ales, Gnostiske essays Ragnar Hovland - 1964 Rolf Sagen - Samuel Eydes siste tid Einar Økland - Skrivefrukter, I staden for roman eller humor, I tilfelle nokon spør Øystein Hauge - Grønt!, Fotografi av to som dansar

Andvake er ei utrulig historie med ein gjennomtenkt takt nærast eit musikkstykke med pauser og gjentakingar, der dei grammatiske reglane må vike for kunsten. Her har Fosse med sin enkle form tatt oss med inn i ein allegori utan jåleri og pynt. Men likevel eit flott bidrag til kresne lesarar. Personleg synest eg at s.27-28 er geniale, og at Fosse generelt er autentisk og ikkje kjedeleg...

Kunne eg tilføye: Mønsteret rakner av Chinua Achebe?

Herregud så spent jeg var da den kom. Litt skuffa etter å ha lest den, men sjøl om det ikke var topp Hallbing, gikk han resten av norsk serielitteratur en høyt gang, nesten hver gang.

Herregu så bra dette er. Jeg trodde lenge Duun var en slags Bjørnson på nynorsk, utrolig døll altså. Så lå jeg med hjernerystelse et par uker, tror det var i 2000, og fikk ikke lese noe. Gikk på biblioteket og lånte medmenneske som lydbok, tenkte jeg kunne bruke tida til en pliktøvelse i dannelse. Og oppdaga at dette ikke bare var bra men best. Det er bare Garborg som konkurrerer Duun.

Leste denne for noen måneder siden. Den er bra, men er det bare meg som føler et sterkt ubehag ved boka? Det samfunnet han beskriver, er et samfunn uten svarte, og ungens overbevisning om sin egen viktighet er tidvis enerverende. Jeg er usikker på om et er boka eller det sør afrikanske samfunnet han beskriver som provoserte meg, men noe var det.

Pål Sverre Hagen som spiller hovedrollen i fjernsynserien øver på teaterstykket Ørkenstormer som vi setter opp på Litteraturhuste nå. Han er utrolig god, og da har jeg troa på serien.

Driver og leser den nå. Varierer mellom utrolig bra og gudsjammerlig kjedelig. Tror ikke jeg er interessert nok i Knausgård til å lese 2500 sider, men på den andre sida går de utrolig fort, særlig siden noen partiet rett og slett bare må blaes forbi, så langt særlig bandøvelser og veien til nyttårsfest. Men åpninga er utrolig bra, så bra at ingen trenger å skrive om barnes vilje og evne til å tolke lyden av sin far igjen.

Herregud, den hadde jeg glemt. Tror jeg har lest den seksten ganger, snart ti år siden siste gang, men likevel. Litteratur er også eskapisme, og jeg rømmer aller helst til Midgard, sjøl om det er nerdete

Noe sier meg at den er 380 sider

Dette er en gammel kjærlighet, jeg tror ikke jeg vil finne ut om den har rustet, men jeg elsket den virkelig da jeg leste den i 89/90 eller noe sånt.

Fikk akkurat øynene opp for denne fantastiske forfatteren. Knallhard politisk, kompromissløs på rase og en av USAs fremste fortellere. Denne boka er en slags readers guide to baldwin, med utdrag av essays, noen noveller og litt annet

de fleste syns den er for lang, jeg syns færøyen er helt ok, men det som kommer etterpå, mann på flåte, reise med båt og greier klarer jeg meg uten. Men det er Johan Harstad sjøl som har kutta i boka, så jegtror ikke vi skal bekymr eoss. En praksis det ser ut til at stavangerforfattere har innført, sjekk siste utgave av Mannen som elsket Yngve :-)

http://www.litteraturhuset.no/afrika

Her er programmet, har skrevet litt om bøkene i en annen tråd her (Afrika!!)