Bokelskere.no

Martin Berg og Gustav Becker treffer hverandre på skolen, og de blir nesten som en enhet å regne. Gustav maler, Martin skriver. Ungdoms-og studentlivet deres preges av fester, fortvilelse over pensum og lærere, og en og annen jente.
Martin finner sin Cecilia, og får 2 barn; Rakel og Elis. Uten forvarsel reiser Cecilia fra familien, og ingen hører fra henne igjen. Hun er, og blir et mysterium, og spesielt for Rakel, som nå studerer psykologi.
I Gøteborg skal det være en retrospekt utstilling av Rakels gudfar, Gustav Beckers, kunst fra 80-tallet og mot nåtid. Plakater henges opp over hele byen, og på dem vises Cecilias ansikt. Rakel får ikke fred for den forsvunne morens åsyn, og Martin går inn i en livskrise av dimensjoner.

En koloss av en debutbok, som har fått stående ovasjoner i pressen. Den fikk også Augustprisen i 2020.
Velskrevet og interessant historie med en god del twister underveis.

"Dette var veldig fascinerende lesing fra start til slutt. Det er imidlertid ikke et dikt man kan lese i et jafs, til det er det for mye å reflektere over underveis. Jeg vil tro at de første delene av diktet er de hun skrev først men siden disse er endret mange ganger i årenes løp så er det ikke så enkelt å få øye på utviklingen forfatteren har hatt underveis. Når det er sagt så endrer det seg noe likevel for nesten halvveis blir det mer tettskrevet på hver side i en periode. Hun blir også noe mer insisterende og messende i formen, og mot slutten kan noe av teksten fremstå nærmest som en religiøs tekst, som små bønner eller klagesang om du vil.
Hun skriver fragmentert og det er helt greit siden hun beskriver et helt liv ut over disse sidene. Hun skifter også ofte tema for best som hun ligger og beføler seg selv får vi beskrivelser av landskap og miljø som kanskje er typisk for Mexico, eller hun messer videre om noe annet.
Noen ganger virker det som det kommer andre røster til, jeg betegner det som hun slipper til historiene til formødrene sine, gir de en stemme også.
Hun blir sammenlignet med både Clarice Lispector og Alejandra Pizarnik som også har den samme forhistorien som Gervitz med tanke på at de er av jødisk herkomst og har flyktet fra hjemlandet sitt. Har lest noe av Lispector og ser til en viss grad hvorfor de sammenlignes.
Hun skriver rått og det er mye redsel, frykt og lengsel(etter fysisk kjærlighet men også etter kjærliget fra moren) å spore her. Det er også vakre beskrivelser av landskap og miljø. Mange sterke sekvenser og noen få hvor tårene trillet frem."
Dette og mer til skriver jeg i omtalen min som du kan lese her!

Jeg sitter her med morgenkaffen og hygger meg med lesehelg-tråden, alltid spennende tips å hente her.
Jeg holder på med noveller av Anton Tsjekhov, leser en pr dag og er blitt en stor tilhenger av denne mannen som ble født i 1860 og døde av tuberkulose i 1904, 44 år gammel.
På IPad-en leser jeg Jesmyn Ward: "Menn vi høstet". Også en god bok men så utrolig forskjellige verdener!
Ellers har jeg lånt meg Knakketiknakk - novellesamling av japanske forfattere gjennom tidene. Ble så nysgjerrig på denne etter at Monica Carlsen nevnte den...denne begynner jeg nok på i morgen, da er det meldt regn!
God helg, boknytere!

Hvis du leser André Nesses svar til mitt første innlegg i denne tråden, finner du Bokelskere.no's rolle i denne saken.

Denne boken likte jeg godt og fliret satt løst store deler av leseøkten. Det er en lettlest roman med et godt språk og jeg liker godt humoren som innimellom trenger seg frem. Den pløyer ikke veldig dypt ned i materien og kanskje kunne det vært fint å få sett det fra begges perspektiv men samtidig tenker jeg at det ikke er nødvendig for jeg har en mistanke om at de føler noe av det samme begge to.
I tillegg syntes jeg Aasvik er veldig flink til å illustrere frustrasjonen og usikkerheten Ruth sitter med, og da særlig i de sekvensene hun er overbevist om at Alf har byttet henne ut med den mer brystfagre May, og det er ofte her den fine humoren kommer frem.

"-Men vi er jo allerede godt i gang! sier May fra den andre enden av bordet. – Og du vet ikke hva vi har jobbet med, Ruth,du kan ikke kritisere noe før du har sett det.
Maskene i den grønne strikkegenseren til May spriker over brystene. Det høyre brystet er størst, og hadde det vært en pil,så hadde det pekt mot Alf. Men Ruth klarer ikke å se for seg at han kan håndtere noe slikt, ikke har han spesielt store hender, og så tynn som han har blitt,nei, hun klarer ikke å se det for seg."

En fin roman om å ha en midtlivskrise, og jeg liker godt at forfatteren fletter inn sine interesser og kunnskaper om kunst. Dette er forfatterens fjerde roman.

Les gjerne hele omtalen min her.

Det er 20 år siden brødene sist var på torpet, der de tilbrakte somrene i barndommen. Nå er de tilbake for å spre morens aske i innsjøen. De har glidd fra hverandre på disse årene, men nå har de muligheten til å nærme seg igjen.
Det som skjedde den gangen, skal de nå prøve å prosessere, for alt endret seg for alltid under den skjebnesvangre leken. Men selv som voksne, blir de som barn igjen, og gammelt agg kommer til overflaten.

Schulman skriver utrolig godt om relasjoner, og man aner et mørke guttenes fortid.

Jeg forstår ditt dilemma, André – Hvordan skaffe inntekter og samtidig ivareta Bokelskeres karakter. Men her føler jeg meg rett og slett lurt.

Jeg har skrevet bokomtaler og debattinnlegg for min egen og andre bokelskeres del. For glede og berikelse. Selvfølgelig innforstått med at dette kan og vil bli lest av folk utenfor vår egen krets.

Men så går altså Bokelskere hen og «selger» oss til en stor kommersiell aktør, bokhandlerkjeden Norli. Bokelskere har inngått en avtale med Norli om utveksling av anonyme terningkast mot en månedlig betaling. Greit nok. Men har Bokelskere også godkjent at Norli lenker tilbake til Bokelskere?

Det er nettopp at denne lenkingen gjøres i kommersiell hensikt som er problemet. Gjennom den blir Bokelskere trukket inn i Norlis markedsføringsapparat. Anonymiteten er borte, i hvert fall for oss som skriver under eget navn.

Det vi har skrevet i en hensikt, blir nå brukt i en helt annen – og det uten at vi har blitt spurt, ikke engang blitt informert om det.

Dette er skuffende og etisk tvilsomt. Muligens også juridisk tvilsomt.

Elise er fra Uranienborg i Oslo. Både hun og moren er musikalske. Elise er solist i koret. Hun er blond, pen, og spesiell. Hun vil være best. Det vil moren hennes også. Med tiden tar det på å alltid være i toppsjiktet. Elise ser seg selv oftere og oftere utenfra. Hun vil bort, samtidig som hun er likegyldig til hva som skjer med henne. Det hjelper å minske kaloriinntaket. Elise sulter seg, og da hun får smaken på rus, er det gjort. Stoffet får henne til å føle seg nummen; verdens beste følelse.

God og rå historie om et sosialt fall, som virker grunnløst. Samlesing med Bokbloggerprisen.

Hei igjen André og tusen takk for ditt utfyllende svar.

Jeg har full forståelse for at dette nettstedet ikke driver seg selv, og at dere trenger inntekter.
Det er da også et kvalitetstegn at vi er så attraktive at Norli ønsker et samarbeid, og at vi når mange utenfor oss registrerte deltakere. Jeg ser poenget med at nettstedet får noe tilbake i kroner og øre for den verdiskapningen som foregår her inne.

Jeg har likevel to ting å si angående avtalen med Norli.

• For det første, du skriver at en av inntektskildene er: «utleie av anonyme terningkast til Norli». Men når Norli lenker tilbake til våre boksider, forsvinner denne anonymiteten. Lesere av Norlis reklame ser med en gang at det er meg som har skrevet om for eksempel «Reisen til Cadillac», og hvilket terningkast jeg har gitt boken. Mange her inne skriver under fullt navn, andre under fiktive. Uten å gjøre et stort nummer ut av min person, er det enkelt å finne ut hvem jeg er. Folk vil sikkert reagere ulikt på dette. Selv er jeg ukomfortabel med ubedt (og uvitende) å figurere som reklame for en av Norges største bokhandelkjeder.

• Og dette leder meg over til det andre. Som jeg forstår har denne avtalen pågått siden i fjor. (At Norli også lenker til eldre bokomtaler, er en annen sak). Hadde det ikke vært på sin plass å informere oss deltakerne av bokelskere.no om avtalen. Da kunne hver enkelt ha tatt et valg om hun/han ønsket å være en del av Norlis markedsføring eller ikke. Personlig ville jeg satt pris på det. Nå oppdaget jeg det hele tilfeldig og med påfølgende frustrasjon.

Bokomtalene er en viktig del av del av dette nettstedet. Jeg skal ikke trekke noen bastant konklusjon, men denne runden fikk meg i hvert fall til å tenke over hva jeg ev. vil skrive i fremtiden.

Jeg må si jeg er fristet til å slutte å skrive bokomtaler, i hvert fall positive, her på bokelskere. Ved en tilfeldighet oppdaget jeg at Norli i sine reklamer ofte lenker til bokelskere.no
Jeg fant flere lenker til meg, bokomtaler jeg har skrevet, og terningkast jeg har gitt.
Se for eksempel her: Reisen til Cadillac / Innbundet / Norli.no
Nederst i denne annonsen er det lenket til nettopp meg og min omtale av boken her på bokelskere. Dette er bare ett av flere tilfeller.

Så kan man kanskje synes det er smigrende og flott at en stor bokhandlerkjede som Norli bruker oss.

Men jeg har aldri hatt til hensikt eller noe ønske om å drive gratisreklame for Norli.
Jeg er fullt klar over at alt jeg skriver her, ligger åpnet på nettet. Men er det lov å bruke mitt navn og stoff i kommersielt øyemed?
Jeg har heller aldri fått noen forespørsel fra Norli i sakens anledning.

Noen bokbloggere har avtaler med forlag. I sine bokomtaler gjør de oppmerksom på at de har mottatt den aktuelle boken fra forlaget. Det er ryddig og redelig.
Norli gir ingen opplysninger om den personen de henter sin omtale fra, er forespurt eller ikke.

Admin – kjenner du til denne praksisen? I så fall, er dette noe dere som driver dette nettstedet har godkjent?

PS: Det kunne ha vært interessant og tatt denne saken til forbrukermyndighetene. Det er nettopp det at Norli bruker bokelskere.no og dets enkeltmedlemmer kommersielt, i sin egen markedsføring som er det springende punkt. Det dreier seg ikke om sitater, men om hele anmeldelser.

I en liten by på Norges vestkyst, bor doktor Wangel med døtrene og hustruen, Ellida. Ellida er mye yngre enn sin mann, og er ikke mor til Bolette og Hilde. Døtrene, og da spesielt Hilde, er ikke videre vennlig innstilt til stemoren. Ellidas mor sies å ha vært gal, og det er klart at «fruen fra havet», som de kaller henne, sliter psykisk. Hun er oppvokst med en fyrmester til far, og trives ikke inneklemt av fjellene. I tillegg er fortiden hennes full av hemmeligheter.

Det er nok en gang duket for drama, og diskusjonen i The Ibsen Book Club i kveld, blir nok interessant.

Japan har kolonisert Korea, og det er harde kår. Hoonie gjør alt han kan for kona og datteren, Sunja. De driver et pensjonat, og har det bedre enn de fleste, men livet er langt fra enkelt.
Da Sunja blir gravid med en gift mann, vet ikke moren sine arme råd. Løsningen blir etterhvert å flytte til Osaka i Japan. Det er vanskelig å være koreaner i keiserens rike, men Sunja er en stayer.
Dette blir starten på en slektshistorie gjennom fem generasjoner, som er fascinerende å lese om.

Boka leses i Bokklubb med Marte og Malin, og som vanlig gleder jeg meg til diskusjon i august.

Har hatt 10 dager med mine 2 søstre, en som bor i Sverige, 10 måneder siden sist og den yngste kunne endelig komme fra USA, da hadde jeg ikke sett henne på 2 år annet enn på FaceTime...ikke helt det samme som fysisk kontakt. Lesing har vært minimalt...fullførte Bjørn Hatterud: Mjøsa rundt med mor.
Nå skal jeg begynne med Anton Tsjekhov: "Dama med hunden." Det er noveller. Og Don Delillo:"Stillheten" har aldri lest noe av ham, denne er hans siste utgitte og bare 130 sider ca. En apokalypse har jeg lest meg til.
God helg, siste i Juli!

Don er professor i genetikk, og har klare tegn på Asbergers syndrom. Han har en fast ukemeny, hele dagen er planlagt på minuttet, og han sliter en del i sosiale settinger. Hans siste prosjekt handler om å finne seg en potensiell kone. Systemet han har utviklet er et seksten siders spørreskjema. Don er kresen, og starten på prosjektet utelukker alle kandidatene. Så dukker Rosie opp. Hun er alt Don misliker - hun kommer alltid for sent, hun røyker, hun kan ikke lage mat, og hun jobber på bar.
De innleder allikevel et slags forhold, for Rosie er på jakt etter sin biologiske far, noe professor Don kan hjelpe henne med.

Utrolig morsom og underholdende om en annerledes hovedperson. Don kan minne litt om Sheldon i «The Big Bang Theory» i en noe nedskalert versjon. Slutten blir litt enkel, og kjedelig for min del, men absolutt verdt å lese.

Så vidt jeg ser, skriver du utelukkende positivt om tekstene i seg selv. I en annen tråd skriver du at disse ekstremt korte tekstene "likevel går rett hjem" hos deg.
Og så gir du terningkast 4? Forklar!

Svala er frilansjournalist, og håper å få ordet "stjerne" foran yrkestittelen. Ut av det blå får hun sjansen. En norsk fremmedkriger i New York lar seg intervjue. I tillegg har han en skremmende video som beviser at han snakker sant. Europa er i fare, og Svalas liv er også utsatt etter at saken publiseres over hele verden. Svala blir stjerne, og fortsetter jetsetlivet med dyr drikke og stoff. Stadig kommer det brev fra banken - siste purring, men Svala gidder ikke å bry seg.
Da en kryptert e-post dukker opp, begynner Svala å ane ugler i mosen. Den store saken hennes sies å være falsk. At fremmedkrigeren ikke er ekte. Kappløpet om sannheten er i gang, og innsatsen er noe helt annet enn å havne på NAV.

Spennende thriller full av konspirasjonsteorier, terror, religion, spionasje, innvandring og falske nyheter. Fengende, aktuell, og annerledes - i hvert fall i starten. Ganske raskt blir jeg drittlei av Svala. Massive feiltolkninger, uvettig, og ikke videre sympatisk. Synes det hele blir rotete, og lite engasjerende.

"Det hviler noe rått og iskaldt over mange av diktene i denne samlingen og det er ikke fritt for at man får frysninger underveis. Sånn sett passer tittelen utrolig godt til det vi får servert for mye av handlingen foregår nettopp i artiske strøk. Men selv om det er mye kulde å spore her så er flere av diktene fulle av håp, som i diktet når vinteren må vike plassen for våren som presser seg frem. Blomar trykte/ned i skinande skare/vekkjer von/om at vinteren vik /…..(….)…snøvæta dryp ned på golvet/ Eg vaknar til vår/ stig ut på / grønkande blomstereng"

Diktene er litt krim-ish og hun refererer gjerne til faktiske hendelser i Islands historie og norrøn mytologi.

En nydelig om enn mørk samling jeg bare må få anbefale videre!

Hele omtalen min kan du lese her.

De tre mennene i Håkons liv, er vidt forskjellige. Arve tar seg av ham både økonomisk og fysisk, men det er mange år siden de har hatt det bra sammen. Dominansen han har over Håkon er både usunn og farlig.
Stig er sosial, utadvendt, og drømmer om A4-livet; rekkehus, stasjonsvogn og barn. Alt det vil han ha med Håkon på.
Thomas er billedskjønn, smilet hans får Håkon til å sitre. De møtes kun for sex, selv om Thomas vil mer.
Hvem skal Håkon velge, når han er så usikker på hvem han egentlig er selv?

Utrolig sterk og god bok om skeiv kjærlighet.

Både bandmedlemmer, managere, groupier, og journalister gir stemme til historien om det fiktive bandet «The Six». Bandet ledes av Billy, og han er ikke alltid så lett og hanskes med. I tillegg blir kjæresten gravid, og det passer ikke helt inn i turnélivet til Billy.

Daisy har søkkrike foreldre som driter i hva hun bruker tiden sin på. Hun vaker rundt i musikkmiljøet, og stemmen hennes vekker oppsikt hvor enn hun går.
Etterhvert blir Daisy presentert for «The Six», og magi oppstår. Dette er historien om hvorfor de ga seg da de var på toppen av karrieren.

Kul og annerledes historie, som virker veldig autentisk om livet som rockestjerne på 70-tallet. Allikevel synes jeg den ble for repetetiv, og dermed kjedelig og forutsigbar.