Bokelskere.no

Med et nydelig språk og en litt underfundig måte å formidle på har Olga Tokarczuk skrevet en fascinerende roman om mennesker og det som omgir oss.
Hun har mange gode og filosofiske betraktninger.

Boken anbefales varmt.

Les gjerne hele omtalen her.

Så morsomt! Håper du blir fornøyd. Hører gjerne hva du synes når du kommer så langt.

Ruby og Bjørnar har prøvd å få barn i 1 1/2 år uten å lykkes. Rundt dem popper gravidmager opp som troll av eske.
Theis, Rubys far, har blitt aleine etter at han måtte avlive hunden sin. Ut av det blå ringer han datteren etter flere års stillhet. Ruby blir ikke begeistret for middagsinvitasjonen. Faren er alkoholiker, og hun har ikke fortalt Bjørnar om hvordan ståa er. Bjørnars familie er så normal. Han kommer antagelig til å revurdere å få barn med henne etter møtet med Theis. De er like mislykkede begge to.

Både Theis og Ruby er fortellere i denne såre romanen. Skam, oppvekst, og tilgivelse er sentrale punkter. Godt skrevet, og veldig leseverdig.

Fråid og søsknene Terje Eddipus og Eva, bodde en gang sammen med foreldrene. Så reiste moren fra dem, og ble etterhvert nonne. Faren dro til sjøs. De tre klarer seg utmerket, men så kommer faren hjem, og med seg har han Demona, som blir barnas stemor. Hun er ikke helt A4 for å si det mildt.

En fornøyelig overflødighetshorn av en bok om en annerledes familie med helt vanlige ønsker.

En fin omtale av en meget god bok, Randi.

Jeg vil anbefale deg Remarques Tider som fulgte. Dette er en oppfølger til Intet nytt fra Vestfronten. Jeg syntes den er nesten enda bedre enn Vestfronten; den beskriver gripende godt hva krig gjør med mennesker, både de som kjemper ved fronten og de som kjemper på sitt vis hjemme. Til tross for det hjerteskjærende innholdet gir Remarques stille humor boken en varme.
Det tok femti år fra «Tider som fulgte» utkom i 1931 til den ble oversatt til norsk i 1982. Synd de måtte ødelegge originaltittelen, «Der Weg zurück» - en langt mer dekkende tittel etter mitt syn.

Disse tre bøkene henger sammen, vi møter de samme menneskene, i ulike tidsepoker. Bøkene kan fint leses uavhengig av hverandre, men rekkefølgen er: «Intet nytt fra Vestfronten», «Tider som fulgte» og «Tre kamerater».

Remarques ble for øvrig innstilt til Nobels fredspris for «Intet nytt fra Vestfronten».
Jf. sitatet: Vi var atten og hadde begynt å elske livet og verden, og måtte skyte det i stykker.

Gratulerer med dagen i morgen!
Det er smart å titte litt i bokhyllene sine innimellom, der fant jeg boka jeg holder på å lese: "Skattsökaren" av J.M.G. Le Clézio...et funn! Det går sakte og stillferdig fremover men skrevet av en mesterlig penn er jeg helt i lesehimmelen. Midt i blinken også når jeg minnes at jeg ville bli sjørøver når jeg ble stor...i boka er det jo en sjørøverskatt det letes etter.
Ellers har jeg begynt på "Anne of Green Gables" av Lucy Maud Montgomery. Anne fra Bjørkely...
leser på libby.
Så får du ha en alle tiders dag i morgen og dere andre en fin lesehelg

En god, men litt ujevn diktsamling om å søke lykken på den andre siden av havet. Tankevekkende på mange områder.

Liv er mor til Johannes og Rosa, og gift med Terje. Hun er sykepleier, og tar seg av pasientene på skikkelig vis. Hemmeligheten hun bærer på er ganske vanlig, statistisk sett. Før hun møtte Terje, ble hun med en mann hjem. Det var frivillig, helt til hun ble voldtatt. Lenge klarte hun å «glemme» det hele, men da hun ble mor, vendte alt tilbake. Liv fikk fysiske utslag, men fortalte ikke Terje noe om grunnen. Makta til å gå videre, er det kun Liv som har.

Sterk liten bok om det unevnelige og skambelagte. Litt sær innimellom.

Det er selskap hos grosserer Werle i forbindelse med at sønnen, Gregers, har kommet hjem. Til stede er også Gregers’ barndomsvenn, Hjalmar Ekdal. Han føler seg uønsket av grossereren, og utilpass i det gode selskap. Selv lever han med konen, Gina, og datteren, Hedvig, i trangere kår. Ekdals leier ut rom for å få det til å gå rundt, og da Gregers ryker uklar med faren, flytter han inn i et ledig rom hos barndomsvennen. Gregers skjønner fort at Hjalmar er uvitende om hemmelighetene som de to familiene har. Han mener at vennen har rett til å høre sannheten. Dermed er dramaet i gang!

Et glimrende verk, som er viden kjent.
Leses sammen med The Ibsen Book Club.

Vi har kommet til 80-tallet. Jespers mor, Maj, er død og begravet. Nå er Jesper og søsteren, Stine, alene, men de er voksne. Stine er lege, mens Jesper kun har noen få piano-elever. Han lever på Trude, noe hun begynner å bli lei av. De snakker ikke ordentlig sammen lenger. Selv Jostein, Jespers barndomskamerat, er ikke hva han en gang var. På avstand observerer forfatteren det hele.

Nok en god bok, men synes den blir litt omstendelig innimellom.

En nydelig diktsamling om hvor skjørt og vanskelig livet kan være når man velger å leve isolert.
En gruppe mennesker bestemmer seg for å bryte med samfunnet og bosette seg på en øde øy og danne et nytt samfunn. Vi følger jeg-et som er en 13 år gammel jente som viser seg å ha legende krefter. Det skal vise seg at det ikke bare er en gave...

Les gjerne hele omtalen min her.

Min også!

Bokas hovedperson er fra Zanzibar. Med god hjelp kom han til England, og fikk både oppholdstillatelse og studieplass. Underveis i studiet, møter han britiske Emma, og de blir et par. Emmas foreldre er utpregede rasister, og forholdet til «svigersønnen»blir ikke bedre av en uplanlagt graviditet. Det unge, ugifte paret får god hjelp med datteren, og det trengs, for de er begge overveldet av ansvaret.
Emma synes det er veldig rart at besteforeldrene på Zanzibar ikke tar mer kontakt. Det virker som at de ikke vil ha noe med dem å gjøre. Barnefaren svarer unnvikende på alle spørsmål om dette. Han kan godt fortelle glorifiserte historier fra fortiden, men nåtiden er tabu.
Så kommer muligheten for å besøke hjemlandet, noe som snur opp ned på alt.

Fengende og spennende om kulturforskjeller og utvandring.
Forfatteren fikk Nobels litteratupris i år.

Vanessa er 13 år da hun møter 50 år gamle Gabriel Matzneff, kalt G, første gang. Det er moren som introduserer dem for hverandre til tross for at han er en kjent pedofil. Han er også en anerkjent forfatter, og dermed «godtatt» at mange. Ikke lenge etter deres første møte, kommer brevene. Av og til flere om dagen. Vanessa føler seg forlatt av faren, selv om han absolutt ikke var en god far, og føler seg sett av G. Hun faller pladask, og de to innleder et usunt forhold. Etterhvert begynner han også å skrive om forholdet deres, og langsomt mister Vanessa seg selv.

Boka er en rystende fortelling, som tydeligvis ikke er enestående i Frankrike. Den fikk faktisk fram en lovendring; at forhold med så unge uansett blir regnet som voldtekt. Tidligere har overgriperne gjemt seg bak utsagn fra ofrene om at de tross alt samtykket til det hele…

Vi har alle hørt historien om den fantastiske Helen Keller, men talegaven hun fikk, kom fra Norge. På en fattig husmannsplass i Valdres, vokser Ragnhild opp. Da hun som fireåring får skarlagensfeber, mister hun både syn og hørsel. Først som fjortenåring får hun skolegang på en spesialskole på Hamar. Læreren hennes er leken, og lærer Ragnhild å snakke med en spesiell metode. Da nyheten når USA og Helen Keller, blir hun som besatt. Hun har så mye hun vil si, og nå kan hun endelig lære å snakke!

En utrolig interessant og fascinerende historie, som fortjener å bli lest.

Jeg har sett den, jeg også. Enig i dine og Lailas vurderinger. En absolutt severdig film.

" Romanen handler om det å skulle finne ut av hvem man egentlig er og hvor man hører til. Og kanskje vel så mye om forholdet mellom far og datter. Romanens hovedperson er skuespilleren Norma og hun har nettopp spilt hovedrollen i Mitsou, etter en novelle av den franske Colette, et stykke med handling fra 1.verdenskrig.

I begynnelsen av boken ligger moren hennes, Edith, for døden og Norma forteller henne om teaterstykket samtidig som hun prøver å finne sammenligninger mellom seg selv og den rollen hun spilte. Moren har gradvis forsvunnet til demens men før hun døde prøvde hun å beskrive følelsen av å nærme seg slutten og dette mimrer Norma tilbake på senere.
I et av de klare,men flyktige øyeblikkene før hun døde, sa hun at det å nærme seg slutten var som å stikke tærne i et tjern for å sjekke temperaturen, og brått trekke foten til seg fordi vannet var så kaldt.

Noen måneder etter morens død og med tanke på den forestående skilsmissen reiser Norma på besøk til faren,Torsten, som etter han ble pensjonert fra universitetet har bosatt seg i det ombygde sommerhuset ute på øya hvor de pleide å tilbringe sommerferiene når hun var liten. Foreldrene hennes ble skilt når hun var i midten av tjueårene og etter det har hun ikke hatt så veldig god kontakt med faren.
Norma tar seg i å savne Jonathan og datteren, Edith på 8, som er hos faren den uken hun skal være ute på øya. Men behovet for å finne ut av hvem hun egentlig er og hvor hun skal er stort så dette er noe hun føler hun må gjøre.

Dette fremstår kanskje både hverdagslig og trivielt og noe mange kan kjenne seg igjen i men det skal skje en rekke merkverdige ting der ute på øya, og det begynner allerede mens Norma venter på at faren skal komme å hente henne på fergeleie. For oppe på et høydedrag får hun øye på en maskert rytter under et tre. Og det skal være det første av flere merkverdige hendelser under dette oppholdet, for en ung jente i en altfor stor jakke oppsøker faren på nattestid, og noen har bosatt seg i skogholtet like ved. Ved en anledning dukker det opp en død hest på stranden,hvordan har den havnet der?
Dette er bare noen av de mysteriene som dukker opp underveis og tildels forstyrrer Norma i hennes søken etter å finne seg selv,men fremkaller hun disse hendelsene selv,eller er de bare drømmer og hvilken betydning har de egentlig for Norma?"

En nydelig roman om tilhørighet og finne seg selv midt i livet, ispedd både noe mystisk og noe nærmest magisk.

Les gjerne hele omtalen min her.

En navnløs mann går rundt i Kristiania og sulter. Han har pantsatt så og si alt han har, men de penger han får går til både dette og hint, og så er det tomt, og sulten gnager. Sulten sliter også på psyken. Humøret er ustabilt; i det ene øyeblikket glad, i det neste rasende.

En fascinerende historie om en mann i den ytterste nød. Boken regnes som Hamsuns litterære gjennombrudd.

Valgt som månedens bok i Trondheim leser utfordring der tema er FNs bærekraftsmål 2, utrydde sult.

SPOILER

Ang. barmhjertighetsdrap – det er ikke drapet på presten Gregorius jeg har i tankene. Det er mulig jeg er på villspor, men jeg tenker på barnet til en av kvinnene som ba doktor Glas om abort. Doktoren kommer på sykebesøk til familien (side 72 i Bokvennens klassikeres utgave).

Doktoren noterer: «Jeg ble ført bort til en liten seng. Det var ikke den lille vakre gutten som lå i den. Det var en annen, et monstrum. Enorme apekjever, sammenpresset kranium, små onde og slu øyne. En idiot, det var klart ved første øyekast. (….) Så det var altså den førstefødte. Det var ham hun bar under sitt hjerte den gangen. Det livsfrøet hun på sine knær tigget meg om å befri henne fra; og jeg svarte henne med plikten. Liv, jeg forstår deg ikke.»

I det videre tenker doktoren at moren nå ikke ønsker annet enn å bli kvitt dette barnet. Men likevel sender hun, «i sin feighet» (hva vet doktor Glas om det?) bud etter legen. … «for at jeg skal drive bort den gode og barmhjertige døden og holde misfosteret i live. Og i min like store feighet gjør jeg «min plikt» -- gjør den nå som jeg gjorde den da.»

Det er i disse avsnittene jeg mener spørsmålet om barmhjertighetsdrap reises. Skal den sterkt misdannete gutten få behandling for sin sykdom, eller skal han dø ubehandlet? Altså en form for passiv dødshjelp eller barmhjertighetsdrap.

Det er for øvrig et fælt menneskesyn som kommer frem i disse linjene. Bare dette med sammenhengen mellom misdannelser og ondskap («små onde og slu øyne»). Dette er ikke bare doktor Glas’ syn, men holdninger representative sin tid.
Til doktor Glas' forsvar taler kanskje hans gjentatte utsagn om at han ikke forstår livet.

Ellers tusen takk for interessant informasjon om Hjalmar Söderberg! En forfatter jeg har lyst til å lese mer av.