Bokelskere.no

Og nå som jeg har sluttet å kjøpe bøker (nesten ... ), legger du ut en sånn fristelse!
Tusen takk for et godt og velbegrunnet tips.

I Egalia er alt snudd på hodet. Det er kvinnene som rår, mens mennene steller hus og barn. Døtre foretrekkes framfor sønner, mennene går på p-piller, og kler seg i dameklær. De fleste menn innretter seg, men direktør Brams sønn, Petronius og hans kamerater, nekter. De starter maskulinistbevegelsen og gjør opprør mot kvinnesamfunnet.

Det er hysterisk morsomt, og også tankevekkende hvordan kvinnene ser på sine menn. Boka kom opprinnelig ut på slutten av 70-tallet, og er oversatt til 13 språk. Vedder på at den skapte furore!

En tankevekkende roman om en heller mørk fremtid skal vi tro på forfatterens spådommer. Dette er en roman som er delt inn i flere sekvenser og vi får ta del i et alternativt USA på slutten av 18 00-tallet hvor ekteskap mellom likekjønnede er akseptert og grunnlovsfestet. Deretter går turen til 1993 hvor aids-epidemien herjer for å avslutte med en dystopisk sekvens hvor man i 2093 opplever at verdens undergang er nær.
Utrolig velskrevet om enn noe langdryg til tider.

Les gjerne hele omtalen min her.

Familien Bird er fargerik og annerledes. Barndommen er full av vidunderlige påfunn fra Lorelei, den mest fargerike av dem alle; moren i huset. De fire barna elsker livet i det eklektiske huset, og den fantastiske hagen, som hver påske er full av påskeegg. Den siste påsken de feirer sammen, inntreffer en tragedie som skal hjemsøke alle i årevis framover. Familien splittes, og ingenting blir som før.

Så kommer dagen da de alle må tilbake til barndomshjemmet, og det er på tide å se frykten i hvitøyet. De må simpelthen snakke sammen om det som skjedde den påsken, for om mulig å kunne komme seg videre i livet.

Medrivende og interessant historie om en familie utenom det vanlige.

Morsomt! Norge er et lite land. Eller rettere; vi er en liten befolkning.
Håper du finner spor etter dem på Finnskogen.

Det var Lesesirkelen som inspirerte meg til Gulbranssen (selv om jeg ikke er med lenger), og så måtte jeg kikke litt rundt hva folk har skrevet om disse bøkene. Skal si oppfatningene spriker.

Britt Karin Larsen er jeg også svært glad i, og Åsta Holth frister. Jeg skal forresten i gang med historisk roman fra Tjøme, Før himmelen roper deg hjem. Jeg holder til på de kanter og fant den i en Gi bort-hylle. Gleder meg til den.

God tur til Finnskogen og håper du får med deg det lokale spelet; «Spelet om innvandrerne»!

Jeg synes Rosa99 gir deg en god og presis beskrivelse av «Og bakom synger skogene». Jeg har nå lest hele trilogien og synes første bind er best. Jeg er enig med Rosa i at boken har mange kvaliteter (den gir blant annet et fint tidsbilde), med jeg må også si meg enig med henne i at jeg delvis kjedet meg underveis. Og dessverre enda mer under lesingen av «Det blåser fra Dauingfjell» og «Ingen vei går utenom». Jeg er ikke så opptatt av at det skal være mye ytre handling, men når også den indre handlingen blir såpass stillestående, faller det ikke helt i min smak.

Så Ellen, om du fortsatt etter 11(!) år vurderer å lese Trygve Gulbranssens trilogi, vil jeg si at det finnes langt bedre historiske romaner.

Elise og Arta er bestevenninner. De har laget en filmklubb på Instagram. Antallet følgere øker dag for dag. To av skolens populære jenter, oppsøker Elise for å få være med. Arta er skeptisk, og aldri så lite sjalu. Hun vil ha Elise for seg selv!

Så får Arta vite at Elises foreldre skal skille seg, samtidig som hun selv har fått en forferdelig beskjed. Arta tør ikke å fortelle det nå som Elise sliter med foreldrenes kommende skilsmisse. Det er veldig vanskelig å holde på både hemmeligheten og å være der for Elise samtidig. Arta skulle ønske at alt bare kunne være som det en gang var!

Lettlest ungdomsbok om familie, vennskap, og sorg.
Dette er månedens bok i Bokklubb med Marte og Malin.

I dag har jeg vært på biblioteket to ganger, først for å hente en bok av Cesar Aira:»En episode i en omreisende malers liv» og da jeg var der oppdaget jeg at Hilde Hagerup skulle snakke om boka hun har skrevet om sin far men det startet ikke før halvannen time senere så jeg gikk hjem og så tilbake igjen. Det var verdt det, hun snakket levende om sin far.
Boka jeg leser er «Olive Kitteridge» av Elizabeth Strout. Mange her på bokelskere har vært veldig begeistret men jeg er ikke helt frelst halvveis ut i boka. En sterk firer?
Kos dere i bøkenes verden kjære bokelskere :)

Elsa er 9 år da hun ser en mann drepe reinen hennes. Han truer henne på livet, og hun tør ikke si at hun vet hvem som tok livet av dyret. Mannen hater samer som henne, og reinen deres. Hvorfor vet hun ikke.
Å holde på denne hemmeligheten, preger Elsa livet gjennom, og hun, som resten av familien, er desperate etter at rettferdigheten skal seire. Politiet bryr seg ikke nevneverdig med at rein blir drept. Sakene er for vanskelige å løse; dermed blir de henlagt.

Boka er basert på virkelige hendelser, og det er rystende å lese om brutaliteten og hatet.

Vinner av Årets bok i Sverige i 2021.

Halim er andregenerasjons innvandrer i Sverige. Faren har nesten sluttet å være muslim. Han ber sjelden, og han drikker alkohol. Dessuten vil han helst snakke svensk. Halim liker ikke at staten vil at innvandrerne skal bli mest mulig like svenskene. Innvandrerne har jo sin egen kultur de er stolte av. Halim er skeptisk til den store Integreringsplanen, og han har sin egen plan.

Språket er delvis gebrokkent, og det var ganske forvirrende i starten. Synes det er litt rotete og halvkvedede viser her og der.

Boka er dramatisert og oppført på teater i Gøteborg. Mulig det var en bedre opplevelse enn min leseropplevelse.

Denne helgen holder jeg enda på med novellesamlingen»Karavane» det er mesterlige noveller og jeg prøver å lese en hver dag. Av romaner leser jeg «Misforståelse i Moskva» av Simone de Beauvoir, det er en kortroman eller lang novelle, liker den veldig godt. Den andre jeg har liggende på vent er også en kortroman «Hvordan jeg ble nonne» av Cesar Aira, en argentinsk forfatter.
Jeg har ingen store 17.mai planer utenom frokost med noen venner og barnetoget på NRK.
Ha en god søndags kveld og en hyggelig nasjonaldag, hipp hipp hurra!

Bradley Pearson er forfatter, men ikke spesielt suksessfull. Han er på vei til Italia for å skrive sin fjerde bok, men han har skrivesperre, og har dessuten ingen aning om hva boken skal handle om. Det viser seg å være lettere sagt enn gjort å forlate London. Ut av det blå, dukker eks-svogeren opp. Han kan fortelle at søsteren, som nå er en styrtrik enke, har flyttet hjem igjen til London, og hun ønsker å oppsøke Bradley. Han hater eks-kona, men blir likevel tvunget til å møte henne, da søsteren hans dukker opp. Hun har forlatt ektemannen, og er hysterisk.
Så dukker også Bradleys venn Arnold opp. Han er også forfatter, og en meget vellykket sådan. Arnolds kone, Rachel, og datteren, får også plass i dette dramaet fylt med sjalusi, kjærlighet, hat, og misforståelser. Det hele ender voldsomt.

Underholdene og spennende. Godt skrevet, og Murdoch er en forfatter jeg må lese mer av!

Det er første gang et utvalg av Robert Frost poesi har kommet i norsk språkdrakt og dette gav virkelig mersmak. Amerikanske Robert Frost leste blant annet opp et av diktene sine i innsettelsessermonien til president John F Kennedy i 1961.

Les gjerne omtalen min her.

Gabe er på vei hjem. Trafikken går tregt, og nok en gang vil han gå glipp av å se datteren, Izzy, i våken tilstand. Jenny kommer til å bli rasende.
Foran ham i bilkøen, er en rusten, gammel bil. Nesten hele bakruta er gjenklistret av diverse merker med tekst. Ut av det blå dukker et ansikt opp i bakruta. Det er Izzy. Hun mimer ordet «pappa». Køen løser seg opp, og Gabe prøver å følge etter bilen, men det er for mange andre biler på veien. Izzy forsvinner ut av livet hans for alltid.

Det har gått 3 år, og alt Gabe fordriver tiden med, er å kjøre opp og nedover veien der han sist så Izzy. Alle rundt ham sier at datteren hans er død, men Gabe nekter å gi opp håpet.

Fran og Alice er også ute og kjører. De er på flukt. Fran kjenner sannheten om Gabes datter. Hun vet også at den hemmeligheten er livsfarlig å ha kjennskap til.

En psykologisk thriller full av løse tråder, og dramatiske hendelser. Trådene løses opp, men sitter likevel igjen med en uforløst følelse. Det overnaturlige elementet virket noe søkt.

Trygve Gulbranssen var omdiskutert, både som forfatter og person. Det er nok riktig som du skriver at deler av «det gode selskap» vendte han ryggen. Men hvor har du funnet at han var nektet medlemskap i Den norske Forfatterforening?
Jeg har funnet to artikler som berører dette. Den ene er av Gulbranssens datter Ragna Margrethe Gulbranssen: Forfatter Trygve Gulbranssen på Hobøl gård i Eidsberg.

Hun skriver om farens 50-årsdag:
«Far fikk selvfølgelig flere telegrammer. Fra Forfatterforeningen kom dette: "Den Norske Forfatterforening sender Dem hjertelige lykkønskninger til 50-års dagen. Vi takker Dem fordi De gjennom Deres bøker har fremmet Norges navn verden over og takker Dem også for den gentilitet De så ofte har vist foreningen.»

Den andre artikkelen er Trygve Gulbranssen: En nesten mytisk skikkelse, Av Hans Rasmus Glomsrud. Glomsrud skriver om mytene rundt Gulbranssen:

«Noen av mytene er enklere å avlive enn andre. Gulbranssen var medlem av Den norske Forfatterforening, sågar et høyt skattet medlem. Blant de som utnevnte ham finner vi Olav Duun, Sigurd Hoel, Sven Moren og Nini Roll Anker.»

Jeg misunner deg regnværet :), det kom riktig nok litt regn i går kveld men bare nok til å fukte asfalten...
Jeg startet på Troyat sin Amélie først i går kveld og er sugd inn i handlingen, litt gammeldags i språket ( oversettelsen?) men det glemmes fort. Koser meg!
Så har jeg fått «Karavane. Mesternoveller i utvalg av Gordon Hølmebakk» 26 noveller utvalgt i tidsperioden 1860- 1990 i hus. Vakre illustrasjoner av norske kunstnere også. Så jeg har mye å hygge meg med!
Ha en herlig helg i bøkenes verden 😃

Et høydramatisk skuespill satt til Eirik Blodøks’ tid. Den strie Hjørdis egger sin ektemann til strid, samtidig som hun elsker en annen mann. Det hele ender blodig, som vel et naturlig med tanke på tidsrommet.
Mellommenneskelige forhold, er nok en gang i fokus, og selv om den godeste Ibsen var ganske ung da han skrev stykket, kan man allerede ane hvor han var på vei som skribent.

Liv og Olav er på klatreferie i Thailand da ulykken inntreffer. Olav hekter seg av sikkerhetsselen, tar seg like etter til hodet, og faller. Liv skader seg stygt i forsøket på å redde Olav, og ligger lenge på sykehus i Oslo. Olav er ikke like heldig.

Liv er tøff. Hun er psykolog, og har jobbet i farlige konfliktområder i en årrekke. Å miste Olav, har lammet henne fullstendig, og hun isolerer seg i mange måneder. Hun husker så og si ingenting fra ulykken, men noen filmet hendelsen, og den ligger på Youtube så alle kan se.

Olav jobbet i Økokrim, og de siste dagene før han døde, var han både irritabel og fraværende. På pc’n hans finner Liv en mengde filer som tyder på at noe kriminelt var i emning. Kollegene til Olav visste lite om saken, og nå er Liv fast bestemt på å grave i den selv. Hva var det Olav skjulte for både henne og arbeidsgiveren sin? Søket etter sannheten tar Liv ut på reise, samtidig som en spektakulær forbrytelse er i anmarsj.

Det er mange løse tråder som skal nøstes opp i denne finansthrilleren. Mulig jeg hadde litt høye forventninger, for det ble litt vel teknisk og kjedelig til tider.