Bokelskere.no

Jeg elsker de uskikkelig barn. Er det ikke Tove Ditlevsen som innleder et dikt omtrent slik (finner det ikke i farten).

Hva hadde litteraturen - og livet - vært om vi alle la oss pent om kvelden og sto opp «i rett tid» om morgenen. Utførte våre oppgaver uten å la oss distrahere av alle slags følelser, fristelser og lengsler. Ha, ha, Mikkel Thøgersen er fortsatt «min mann»!

Tredje bok om forfatterens familie.
Historien veksler mellom brødrene Anton Edvard i Romsdal, og Eilert i Canada. De har begge samme mål - å bli gjeldfrie.
1. verdenskrig er i gang, og hjemturen til Eilert blir lagt på is.
I tillegg får vi høre om Gjertines spontane reise, og Seriannas sorg etter at slåttekaren gikk bort.

Enda en drivende god bok hvor historiske hendelser og fiksjon går hånd i hånd.

Jeg har noen novellesamlinger på hytta. Veldig praktisk for kortere besøk. Sist helg begynte jeg på Spania forteller, en antologi ved Arne Worren. Det slo meg at jeg lest få forfattere fra denne rike kulturnasjonen. Jeg bekjenner er lagt til ønskelisten. Tusen takk for tipset og en god begrunnelse!

på et tidspunkt var den så spennende at jeg måtte legge den fra meg. Kjent stoff, men ukjent land involvert .

littr heseblesende , men god nattlektyre

Fantastisk! Jeg slutter aldri å forundre - og glede - meg over hvilken kreativitet som finnes blant folk. Virkelig en inspirasjon til å lese Peer Gynt på nytt!

Veldig artig man litt tilfeldig finner en ny forfatter, og det er full klaff!
Kristian Kristiansen er absolutt lesverdig, enig med deg i det. Så hyggelig at du likte boken.

Jeg kan også anbefale Jomfru Lide, begrunnelsen finner du her.

Jesper nattmann har jeg i hyllene, det blir nok tid for han også en gang.

Jeg er med!

Mikkel Thøgersen er en mann å få godhet for. Han kommer inn i historien med bena først – en vanskelig fødsel.

«… et par lange ben skjøv seg forsiktig ned (fra høylasset) og kjente etter skjekene, fyren selv lå på maven og gryntet anstrengt. Ned kom han da og sto og rystet på seg – et langt knoklet menneske med hette over hodet.» (s. 7)

En troskyldig, nesten litt naiv mann (men kanskje skal vi ikke la oss lure …, i Serritslev kro oppfattes han som «en mann med filosofi»). En fattig studiosus, som ikke eier noen ting og «lever som spurvene». Sønn av en smed ved Limfjorden. Vennlig og godmodig, stadig plaget av sjenanse og skamfullhet. Folk godter seg over han. De kaller han Storken, og Mikkel hater sitt eneste par busker, de røde skinnbuksene, storkebena. Han henger med nebbet og pines i sin lengsel etter den uoppnåelige Susanna.

Mikkel gir inntrykk av å være en som står på siden av samfunnet, en som aldri tar riktig del. En betrakter.

Hvem er du, Mikkel Thøgersen? Hva har livet å by deg?

4 søsken skal etterhvert arve sine foreldre, men 2 av søsknene har trukkett seg ut av familien. De føler at de alltid har blitt urettferdig behandlet, og når de får se testamentet, skjer det igjen. De to yngste søstrene får hver sin hytte på Hvaler, mens de eldste må nøye seg med en mistenkelig lav takst som kompensasjon.
Underveis får man inntrykk av at det har skjedd alvorlige overtramp i familien, der mor er flott, men utro, og far kjekk, men voldsom.

Nok en god bok av Hjorth, men litt mange gjentakelser, gjør at terningkastet blir som det blir.

HEI IGJEN . Ja språk og oppbygging av spenning betyr mye, men når ting "skjer" så bryr jeg meg ikke så mye om det- men når det blir kjedelig -au da er det ikke greit. Jeg har lest ferdig Monopol i dag. Der var det mange artige formuleringer-- litt langtekkelig men jeg koste meg med de uventete vinklingene på språket og gav den en femmer - selv om mye er kjent fra maaaaange krimromaner fra før. Og så var det gøy med en norsk debutant som fenget meg slik at jeg håper på flere bøker

KJEMPEMORSOMT SPRÅK JEG HUMRET MEG GJENNOM BOKEN. SPENNENDE OGSÅ OG LITT NY INNSIKT I ØKONOMI GAV DEN MEG ATTÅT .GØY

Det første som slår meg ved lesingen av Kongens fall er det rike og sanselige språket. Johannes Jensen skriver så jeg føler at jeg er tilstede i handlingen, ser, hører, lukter, føler. Med enkle ord og metaforer skaper han en spenning og en atmosfære som jeg lever med i.

«Et høylass kom kjørende fra landet og inn i Serritslev by, langsomt og gyngende på den dårlige veien. I tussmørket i den trange landsbygaten lignet det et stort ullent, lavbent dyr som lunter av sted i sine egne tanker og snuser mot jorden.» (s. 7)

«Landet lå stille der ute i mosegrønt mørke, langt ute fra sjøene kom det en tett myldrende musikk fra froskene. Byen var falt til ro. En erotisk katt jamret seg langt borte på et eller annet tak.» (s. 14).

Det mest om nettene vi er ute sammen med Mikkel Thøgersen, så langt. Om nettene, da ting blir forstørret og fordreid. Jensen skildrer dramatikken i naturen, i tilsynelatende ubetydelige hendelser og opplevelser. Å lese denne boken er nesten som å lese et eventyr.

Nederlandskfødte Dewi Ayu vokser opp hos besteforeldrene i Indonesia. Hun lever et privilegert liv med en bestefar som er plantasjeeier.
Da Japan invaderer landet, endres livet hennes seg dramatisk. Dewi Ayu er uredd og overlever både fangenskap, prostitusjon og barnefødsler.
21 år etter sin død, står hun opp fra de døde for å få orden på familiens problemer, og for å møte den stygge yngstedatteren, Skjønnhet.

Fengslende familiehistorie med en god dose overnaturlige fenomener.

Her er min anmeldelse av "Dødelig applaus" (ekstern lenke)

Her er min omtale av "Storesøster" (ekstern lenke)

koselig krim og tildels spennende. Jeg liker Orla og ideene rundt den nordnorske jenta i paris- skulle gjerne hatt enda flere innblikk i den delen av romanen