Bokelskere.no

Så langt (s 59) så slit eg litt med å like houdpersonen. Interessant figur, men eg greier ikkje å mønstre all verdens sympati. Skal ein studere så bør ein ha seg til sengs om kveldane, og kome seg opp om morgonen. Tenk å skusle bort moglegheitene sine på denne måten. Men det hadde kanskje blitt ei mykje kjedelegare bok dersom Mikkel var ein mønsterstudent.

Noko eg tykte var veldig artig var å få servert den eigentlege tydinga til eit knippe ord (skaberakk, harnisk, rakkar ...) som eg berre kjenner frå nyare tydingar.

Jeg elsker de uskikkelig barn. Er det ikke Tove Ditlevsen som innleder et dikt omtrent slik (finner det ikke i farten).

Hva hadde litteraturen - og livet - vært om vi alle la oss pent om kvelden og sto opp «i rett tid» om morgenen. Utførte våre oppgaver uten å la oss distrahere av alle slags følelser, fristelser og lengsler. Ha, ha, Mikkel Thøgersen er fortsatt «min mann»!

Mit hjerte elsker alle de umulige børn,
de som ingen holder af og ingen kan forstå.
Lyvebørn og stjælebørn og løftebryderbørn,
de børn som alle voksne folk er meget vrede på.

Mit hjerte ynder ikke disse pyntehavebørn,
der står i bed og intet ved om synd og bittert savn.
De børn som voksne holder af og klipper pænt i form,
og som med ren samvittighed tør nævne Gud ved navn.

Den kender mest til kærlighed, som aldrig mødte den.
Om dyden ved den lastefulde mere end nogen tror.
Mit hjerte hader pæne voksnes hækkeklippesaks.
Det er på vilde buske verdens sjældne blomster gror.

Tove Ditlevsen

Det må ha vært dette du mente, Lillevi? (Jeg kjente det ikke fra før, men det ble fristende å forsøke å finne det på nettet, og så hadde jeg flaks.)

Ja, det må være dette, selv om ordene «uskikkelige barn» ikke helt vil slippe taket. (Jeg skjønner ikke hvor dette utklippet har gjort av seg, vet jeg har hatt det liggende.) Hjertelig takk Annelingua!
Uttrykket «bittert savn» i andre vers er treffende for vår Mikkel.

Jeg er kommet til del 2, Den store sommer. Mikkel er blitt soldat og forfremmet til kongens tjeneste. Under et ball i Stockholm, i anledning kong Christierns kroning står Mikkel Thøgersen «respektinngytende ved døren som en billedstøtte, dekket av skinnende plater og skjell fra topp til tå. Det strie skjegget hans stakk ut av visiret. Han fulgte de dansende med øynene.»

Mikkels liv er ikke blitt slik han ønsket. «Han var over de firti nå, Mikkel, men han var ingenlunde klokere enn for tyve år siden. Hans lengsler var ikke blitt gjort til skamme, de var ikke gått i oppfyllelse nemlig, ikke en eneste en.» (s. 108-109)

Og videre: «Litt efter glemte Mikkel alt omkring seg. Han tenkte atter frem og tilbake på sitt mislykte liv, han kjente seg trett av alle de mil han hadde vandret efter det umulige. Hvordan var det så gått for seg, han hadde forvist lykken fra sitt hjerte og var blitt en hjemløs mellom glade mennesker.» (s. 109)

Mikkel er en interessant person. Skal vi tro bokens baksidetekst, speiler han kongens fall. Kanskje er han en av dem Tove Ditlevsen sikter til i siste verselinje: «Det er på vilde buske verdens sjældne blomster gror».

Merkelig: Jeg ser jeg ga en omtale av denne boken, det husker jeg. Men at hele fire år har gått siden den gang, det er vanskelig for meg å forstå. Når jeg ser hva du, Lillevi skriver her, angrer jeg på at jeg ikke ble med i lesesirkelen denne gang. For dette er en bok som har satt et dypt avtrykk på min lange vei i å lese bøker. Gleder meg å se at noen ser at denne er verd å lese. Lykke til videre med det. Hold ut og les den sakte og grundig. Vet at du , Lillevi, alltid gjør det. At du er med her denne gang, er betryggende.

Det er nettopp takket være din omtale, Rolf at denne boken havnet på min ønskeliste, og at jeg foreslo den i lesesirkelen (må få skryte på meg det). Hjertelig takk! Så langt en bok jeg liker svært godt.

Du har ikke anledning til å bli med på denne felleslesingen, da :-). Det er ikke for sent, fristen er romslig. Jeg håper uansett du vil bidra med innspill, når det passer for deg.

Ja, jeg er en sakte-leser. Et godt råd, i hvert fall for bøker av denne typen.

Takk, Lillevi. Dette var alt for vennlig. Jeg er blitt en "sakte-leser" tror jeg , uansett hvilken bok jeg måtte velge. Og nok en gang har julen gjort at jeg har fått enda flere ikke-leste bøker i hylla. Bøker jeg vet jeg bør og nesten er forpliktet til å lese. Men av bøker som er merket "lese på nytt" står KONGENS FALL aller først. Så .........?

Jeg har sett litt på ordene du etterlyser:
Skaberakk har to betydninger som er veldig forskjellige. 1. Kostbart salklede. 2. Stygg tingest eller levende vesen. En stygg, pjuskete person ( dyr) .
Harnisk er som substantiv en rustning. Eller Opphisset. Komme i harnisk bli opphisset.
Rakker er bøddelens medhjelper. Han skal gjøre istand retterstedet og rydde opp etterpå. Rakkeren ble også brukt til å tømme utedoene i byer i gamledager. En rakker er lavest på rangstigen. Jamf rakkerunger.

Jeg håper at dette er til litt hjelp. Selv er jeg bare kommet til side 40.

Parallelt med Kongens fall les eg no i Ditte menneskebarn, også frå Danmark, men frå noko nyare tid (har vondt for å tidfeste handlinga, men eg førestiller meg seint 1800-tal). Her dukkar også skaberakk og rakkar opp, men tydingane har endra seg frå dei opphavelege.

Jeg har på nytt sjekket ordene. Den opprinnelige bruk og betydningen av ordene er som jeg skrev. En rakker er bøddelens hjelper, han som gjør skittjobben. Også nattmenneske. Vi sier fy til rakkern og her er det i betydning av djevelen/ faen. Ordene forandrer betydning og bruk i årenes løp og valørene i ordene kan også forandres. Vi bruker ordet rakker i dag som en litt umulig/ slem/ god unge - og vi legger vel alle litt forskjellig i det.
Når det gjelder skaberakk så var det opprinnelig et vakkert utformet hestedekke. Etter hvert har det også fått betydningen av utspjåket og litt over til stygg. Du møter et stygt utkledd menneske i mørket og sier: ditt skaberakk. Båten/ huset/ bilen ser ut som et skaberakk - og jeg vil være i tvil om jeg ville sette mine bein i det.
Ordet harnisk betyr opprinnelig rustning, slik som ridderne brukte. Det å være i harnisk vil si kampklar og derav kommer dagens betydning av harnisk som betyr rasende ol.
På side 90 i Kongens fall, min bok Gyldendals Tranebøker fra 1971, kommer betydningen av ordet tydelig fram: "Mikkel Thøgersen stod som Æresvakt ved Døren i den store Sal, iført fuldt Harnisk, en flunkeny Udrustning."

Ja, det er rart korleis tydinga av orda kan endre seg med tida.