Bokelskere.no

Jeg-personen har blitt forlatt av kjæresten. Hun flytter hjem til presten, sin far.
Moren er gift på nytt, og er full av gode råd. Å få datteren gift med prins William av England, er hennes store mål. Kate er en døgnflue i følge moren.
Kjærlighetssorgen tar på, og den unge kvinnen prøver å få legen til å diagnostisere henne.
Bestevenninnen, Mulle, som vier seg med alt og alle, er full av gode råd - til et visst punkt.

Humoristisk fortelling om en ung kvinne, som har en mor HELT utenom det vanlige. Hysterisk!

En tysk soldat står foran et skremmende syn. En armada av uante dimensjoner er på vei mot Normandie. Det er 6. juni 1944.
Soldaten rømmer for å møte sin elskede en siste gang, noe som skal vise seg å være svært vanskelig.
Mange år senere kommer en forfatter til Frankrike for å fortelle ferdig historien til soldaten og den franske kvinnen. Underveis på reisen opplever han foruroligende ting...

Mesteparten av boken handler om barndommen til soldaten, og det er interessant lesning, men når nåtidens forfatter kommer inn i bildet, blir det hele litt rart, ullent og mystisk. Litt vanskelig å forstå seg på.

uvanlig plott og spennende plott- noen gode uventete poenger. Jeg leste den i et

Våren har kommet til Oslo. Anders lever et meget kontrollert liv. Han er utdannet lege og jobber med demente. Vennegjengen er stabil og sosial. Anders plukker opp jenter på byen som en erfaren casanova. Familien takler han med stoisk ro, men helt bakerst i hukommelsen lurer ungdomskjæresten.
Malin er rastløs. Hun har flyttet inn til kjæresten, men barndomshjemmet sitt klarer hun likevel ikke å kvitte seg med. Nå vil samboeren at de selger for så å kjøpe seg noe større sammen. Tanken på stasjonsvogn, rekkehus og barn, får Malin til å tvile. Så møter hun Anders på en fest hos et vennepar, men han har hun jo kommet over for lengst...

En skikkelig søt kjærlighetshistorie.

Bok nr. 2 om Fredrik Beier og Kafa Iqbal.
Fredrik Beier våkner opp på Ullevål sykehus. Kroppen hans var full av alkohol og piller. Legen mener det hele var et selvmordsforsøk. Selv husker ikke Fredrik noe.
Kafa befinner seg på et åsted. I enkefru Thranes villa, ligger en død mann. Enkefruen selv er forsvunnet.
Etter utskrivelsen fra Ullevål, blir Fredrik utkommandert til Groruddalen. Et lik har dukket opp i kloakken.
Det viser seg etterhvert at mordene er knyttet opp mot samme sak - en hemmelig militæroperasjon etter jernteppets fall.
Men hevneren har fremdeles noe ugjort...
Spennende og intrikat krim.

Her er min anmeldelse av "Det som aldri dør" (ekstern lenke)

Mange interessante synspunkter i tråden! Takk til alle!
Jeg ligger fortsatt langt etter, har knapt tid til å lese for tiden. Jeg skal prøve å få kommentert litt etter hvert.

Randi, du skriver: "For meg er nok likevel Pesten hovedsakelig en idéroman, der Camus i romans form skisserer sin filosofi." Det kunne ha vært interessant å hørt litt mer om dette. Hva er etter ditt syn Camus' filosofi?
Jeg har fått med meg at det finnes ulike oppfatninger av Camus - og også av denne boken.

Vaka står og fryser utenfor den nye skolen. Hun venter på faren som skal hente henne. I stedet dukker en av jentene i klassen opp, og tilbyr seg å vente sammen med henne. Like etter blir Vaka meldt savnet.
Tolv år senere blir en tidskapsel gravd opp ved en skole i Reykjavik. Den inneholder brev fra niendeklassinger ved skolen, samt brev fra vennskapsskolen i Amerika. Brevene inneholder troskyldige framtidsvisjoner, men et av brevene vekker oppsikt, og politiet settes på saken. Brevet inneholder initialene til mennesker som skal dø ti år etter; altså i 2016.
Saken havner på Huldars bord, og politimannen ser på det hele som en fillesak, men det skal snart vise seg at det er blodig alvor.

Nok en rå krim fra Island. Håper på flere!

Her er min anmeldelse av Utmarker (ekstern lenke)

Jeg tror vi mister noe essensielt hvis vi ikke leser Pesten som en politisk pest. Opp gjennom historien har Algerie vært underlagt flere regimer. I 1830 tar Frankrike, med militær makt, Algerie som koloni. Befolkningen ble fratatt eiendom og borgerlige rettigheter.

Jeg har ikke tid til å sette meg grundig inn i dette (komplisert stoff), men sakser fra Store norske leksikon: «Andre verdenskrig innvirket også på algerisk nasjonalisme. Den muslimske befolkningen sluttet opp om kolonimakten ved krigsutbruddet, men colons (kolonistene) støttet opp om den nazistisk-vennlige Vichy-regjeringen. I Algerie falt denne som følge av den amerikansk-britiske militære kampanjen i Algerie og Marokko, Operation Torch, i november 1942 som en del av den allierte invasjonen av Nord-Afrika. Samme dag som landingen i Oran (min utheving) og Alger, og som en del av operasjonen, iverksatte den franske motstandsbevegelsen et kupp i Alger, 8. november.»

Det er på denne tiden handlingen i vår bok utspiller seg. Slik jeg tolker Store norske støtter den opprinnelige algeriske befolkningen de allierte, mens de som har innvandret fra Frankrike, Nazi-Tyskland. (korriger meg hvis jeg tar feil). En politisk verkebyll. Nærmer vi oss opptakten til den blodige algeriske frigjøringskrigen?

Jostein skriver: «… og av og til får eg kjensla av at romanfigurane eigentleg pratar om noko anna enn det dei seier, men utan at eg får tak på kva det er.»

Jeg har gjort meg samme observasjon. Prøv å les boken med det for øyet at det er den politiske pesten romanens personer snakker om. Landets uhyre betente politiske situasjon.

Boken vakte for øvrig et voldsomt rabalder da den kom ut i 1949.

Bokens hovedperson, Mevlut, vokser opp i en fattig landsby i Tyrkia. Han har alltid hatt store forventninger til livet, og de blir ikke mindre da han flytter med faren til Istanbul som tolvåring. Drømmen er å bli rik, og mens han venter på det, blir han gateselger som faren.
Det går ikke helt som Melvut håper.
Etter et bryllup forelsker han seg i brudens søster, og skriver kjærlighetsbrev til henne i 3 år. Ved en feiltakelse, gifter han seg med den tredje av søstrene.
Også karrieremessig går det trått, helt til skjebnen en dag gir Melvut en ny sjanse.

Interessant å lese om Tyrkias historie fra 50-tallet og fram til våre dager, men synes boken er litt tung. Kunne med fordel vært kortet ned noe for min del.

Det er en Ellen i klassikeren til Emily Brontë: Wuthering heights (stormfulle høyder på norsk) men det er ikke hovedpersonen desverre...

en fin agentroman Hyggelig og uten for mye gørr- engelsk krim -jeg liker den stilen!

I begynnelsen av andre del får vi rørende bilder av hvordan familier, kjærester og venner reagerer når isolasjonen av den pestbefengte byen, skiller dem fra hverandre.

For det gamle ekteparet Madame og doktor Castel blir adskillelsen et vendepunkt; det som får dem til å innse at de er unnværlige for hverandre. «De var ikke engang et av disse parene som gir verden et eksempel på mønsterverdig lykke, og beretteren tror han kan si at etter all sannsynlighet hadde disse ektefellene inntil da ikke vært sikre på at de var tilfredse i sitt ekteskap.» (s. 48)

Jeg kom i tanker om Tor Jonssons:

Nærast er du når du er borte.
Noko blir borte når du er nær.
Dette kallar eg kjærleik –
Eg veit ikkje kva det er.

To forfattere med dyp innsikt i menneskesinnet.

Så kjekt å høre :)