Absolutt!
på norsk: jeg ønsker ham av hele mitt hjerte hell og lykke.
Det er her det norske forlaget skulle ha kommet inn med en kyndig konsulent. En som hadde lest manus og luket ut kviger som gir melk, kviger på stallen og diverse danske ord. Skam til Cappelen Damm som har spart på dette.
For to år siden stilte jeg samme spørsmål her på bokelskere som du gjør nå. Jeg fikk mange gode svar. Diktet jeg valgte til "min" konfirmant, er dette:
IDAG
Du er ung idag, du er sterk idag,
og den grønne jord er din.
Fold dig ut som et knitrende silkeflagg
i den feiende, friske vind!
Du er full av sol og av gyllen vår,
og du kjenner de tusen sange.
Og du eier en verden av skjønne år.
Og av timer rike og lange.
Fold dig ut idag mens ditt hjerte slår
og ditt sinn er en blomsterhave.
Grip din skinnende lyse vår
og livets tindrende gave.
Inger Hagerup
Som liten gutt kommer Andreas Egger til en liten alpelandsby i Østerrike. Oppveksten er hard og brutal, men Egger er en tøffing, og han holder ut. Han er hardtarbeidende, og klarer seg med lite. Da elektrisiteten kommer til bygda, kommer også Marie.
Livet til Andreas Egger byr på både stor lykke og dyp tragedie.
Lavmælt og langsom historie om livet til en mann.
Perry er heldig, sier Besta. Selv om noen kaller ham tilbakestående, stemmer ikke det. Perry har nemlig 76 i IQ. Tilbakestående har under 75. Heldig der altså.
De andre i Perrys familie, er ikke like greie mot Perry som Besta, og da uhellet er ute, blir det noe ugreit. Heldigvis har Perry gode kolleger, og så vinner han plutselig 12 millioner dollar i delstatslotteriet. Heldige Perry.
Rørende historie med en god dose humor.
Del 1 og del 2, første kapittel
Likegyldig er kanskje ikke presist. Problemet er at jeg ikke helt tror på Kim Leines sentrale personer; dermed blir de heller ikke så engasjerende.
Det begynte med Abelone. En tilsynelatende uskyldsren ungpike som plutselig viser seg å ha en glupsk, litt bisarr, seksuell appetitt. «Hun befaler ham å behandle henne dårlig og betale for ydmykelsene med noen usle kobberslanter» (s. 76).
Ikke noe galt med det og sikkert reelt nok. Men det er noe utvendig i skildringen av denne unge 1700-tallskvinnen. Jeg får ikke taket på henne. Hennes handlinger fremstår, i hvert fall for meg, som plutselige og umotiverte.
I del 2, første kapittel, som forfatteren forunderlig nok kaller «Svermere» (etter Hamsun?), er den en scene der bosetningens «ville» kvinner, går brutalt til verks mot en inntrenger, en ung kvinne fra en annen bosetning. Jeg har lest skildringer av grupper som kommer ut av kontroll, og gruppen, som gruppe, utfører handlinger som dens medlemmer neppe ville ha utført som enkeltmennesker. I for eksempel «Fluenes herre» (Golding) bygger dette spillet seg opp med en gruvekkende lovmessighet og subtil brutalitet. Hos Leine savner jeg dette. Han fyrer løs med adjektiver og sterke ord. Kvinnene «flirer hoverende», «ler ondskapsfullt», «skriker oppmuntrende», de «brøler», «gråter hysterisk» og «bryter ut i skingrende salmesang» (alt fra side 186). Jeg synes ikke dette er godt, snarere pålesset og utvendig. Jeg savner noe om av hva som skjer på det menneskelige planet, denne lovmessigheten som bringer spenning inn i handlingen – hvordan tingene blir som de blir, og ikke annerledes.
«Maria svinger mellom medfølelse og hat». Jeg kjenner dessverre hverken hennes medfølelse eller hat.
Familien Price, som består av fire jenter, mor og far, reiser til Belgisk Kongo i 1959. Far Price er pastor, og skal spre det glade budskap til kongoleserne. Det skal vise seg å være lettere sagt enn gjort...
Fortellerne i boka er henholdsvis mor og de fire jentene.
Rachel er eldst og nesten 16 år. Hun er meget opptatt av utseendet, noe som ikke er så enkelt i Kongos jungel. Det eneste hun venter på, er at det hele skal ta slutt.
Seks år gamle Ruth May er yngst i flokken, og synes det hele er et spennende eventyr.
Leah er intelligent og irriterer seg grenseløst over at hun ikke kan språket til de innfødte. Hun, som sluker språk som andre sluker brødskiver, skjønner ikke det døyt!
Leahs tvillingsøster, Adah, er skjev i kroppen, nekter å prate, men er meget opptatt av ord og ikke minst tall.
Moren, Orleanna, forteller sin historie flere år etter hendelsene i Kongo, og vi skjønner at det har skjedd en eller flere tragedier underveis.
En fargerik fortelling full av dramatikk med historisk bakteppe.
Dønn kjedelig!
Del 1
Morten Pedersen/Falck er ikke en mann det er lett å få sympati for. Med det har kanskje heller ikke vært forfatterens intensjon.
Verre er det, synes jeg, at det er vanskelig å få forståelse for mannen -- hvem er han, hva har gjort han til den han er, hva driver han. Morten Falck er ambivalent til sin prestegjerning allerede som student, han strever med sin seksualitet, han er selvhøytidelig og unnvikende. Slik jeg leser dette, blir vi fortalt om Falck, snarere enn å komme under huden på han. Det burde være mulig å mobilisere medfølelse med denne plagete mannen, hans usympatiske sider til tross. Jeg kjenner at han forblir relativt likegyldig for meg.
Kim Leine har en historie å fortelle, og han gjør det til tider godt. Han kan åpenbart sitt stoff. Jeg slutter meg uten videre til lovordene som er sagt om miljøskildringene, i Danmark, under overfarten og på Grønland. Interessant, tankevekkende og godt skrevet, selv om det noen steder blir for mye av det gode. Jeg kan heller ikke la vær i henge meg opp i at forfatteren to ganger, før en tredjedel er lest, bruker klisjeen «å synge så taket løfter seg». Vi snakker tross alt om en vinner av Nordisk råds litteraturpris!
Arteria carotis er den store halsarterien som forsyner hodet med frisk, oksygenrikt blod.
Kan den neste være nervus olfactorius, luktenerven.
Musculus mastoideus er den skrå halsmuskelen, den som ofte kan verke :-)
Rejectus har jeg ikke hørt om.
Like fort som et menneske med sans for bøker legger fra seg en dårlig detektivroman det blir tilbudt i en bokhandel, uten å bla i den engang, snudde han ryggen til bordet vårt og gikk ut av røkesalongen.
Patolog Maura Isles, åpner en likpose med en ung kvinne, som angivelig har druknet. Kvinnen er iskald, men til Mauras gru, åpner kvinnen øynene. Hun lever!
Maura får kvinnen overført til sykehuset, men det skal vise seg at den ukjente kvinnen ikke akkurat er en mønsterpasient. Innen kort tid har hun myrdet sikkerhetsvakten som vokter henne. I tillegg tar hun Maura og fem andre som gisler; deriblant den høygravide politietterforskeren, Jane Rizzoli.
En thriller som berører.
igjen en ny forfatter for meg- heldigvis- for han skal jeg lese mer av- Dette gav mersmak-fasinerende og spennende
EN SJOKKERENDE BOK, FULL AV INFORMASJON OM TING JEG IKKE VISTE NOE OM - REELLE HENDELSER OG OVERGREP MOT EN HEL FOLKEGRUPPE HER TIL LANDS. SAMTIDIG VAR PLOTTET DER- TETT OG SPENNENDE, MEN HELE TIDEN MED DEN SÅRE UNDERTONEN- jeg er "gla" jeg leste denne boken-
Her er min anmeldelse av Tørst (ekstern lenke)
Beth skal på reunionfest på et hotell i Chicago. De tre barna er med, i tillegg til barnepasser, Jill.
Lobbyen er fullstappet, og mens Beth prøver å få kontakt med resepsjonisten, ber hun eldstesønnen, Vincent, om å passe på lillebroren, Ben. Beths venninne, Ellen, passer datteren, Kerry.
Beth er borte i ca. 10 minutter, og vel tilbake hos Vincent, oppdager hun at Ben er borte. Vincent vet ikke hvor han er, og etter en stund blir det klart at tre år gamle Ben er forsvunnet.
Nok en historisk krim med radarparet Petter og Thomas i hovedrollene.
"Christianus Quintus" er et dansk-norsk slaveskip. I 1704 er skipet på vei hjem fra Afrika og Vest-India. Bare dager før ankomsten til København, forsvinner kaptein Munk sporløst.
To år senere er Petter Hortten og Thomas av Bouberge ombord på det samme skipet. Petter har også med sin kone og sønn. De er på flukt fra danskekongen, og planlegger en ny tilværelse på Islas Canarias.
Etter julemiddagen i kapteinens kahytt, forsvinner enda en gang en person fra skipet. Petter undersøker saken, noe som skal bli farligere enn noen kunne ane...
Den boka som jeg skal gi en sekser, må ha alt som jeg liker. Den må ha et pent språk, spennende historie, handle om mennesker som jeg kan kjenne meg igjen i. Den må fenge med en gang. Jeg må kunne smile, gråte og grøsse litt på ryggen. Det må være en bok som jeg kan huske lenge etter at jeg har lest den.
Rachel kan ikke tro hvor heldig hun har vært. Hun er oppvokst i trange kår i London, men nå er hun plutselig gift med en krøsus fra Cornwall. Ektemannen, David, er perfekt, og Rachel forguder stesønnen, Jamie. Huset til David er enormt, og Rachels nye liv går ut på å restaurere det Davids avdøde kone ikke rakk.
Gradvis sprekker idyllen. Jamie begynner å oppføre seg merkelig, og kommer med en grusom spådom: Rachel kommer til å være død innen jul!
Rachel begynner å undersøke hva som kan være grunnen til stesønnens utbrudd, og ektemannens ulne svar. Julen nærmer seg med stormskritt...