Bokelskere.no

«Dvergen» har jeg lest og diskutert her på bokelskene.no. Rystende, gripende og i høyeste grad tankevekkende, noe av det beste jeg har lest. Leser og diskuterer den mer enn gjerne en gang til. Her er det mye å gripe fatt i. Eksistensielle spørsmål.

Etter et ca. et halvt døgn er det allerede kommet inn så gode forslag. Dette ligger an til en spennende økt!

Spennende forslag! Har vi ikke hatt denne med i avstemningen en gang tidligere også?

Så supert å legge merke til det, smil!

Jeg var på biblioteket i går og leverte Cannery row av John Steinbeck, (6'er fra meg) meningen var at jeg skulle fortsette med Alle tiders tordag av ditto forfatter, den har jeg hjemme i hylla, men når jeg først var på bibben går man jo litt rundt og så stod jeg jo forran M hylla og der var det en Toni Morrison-bok jeg ikke hadde lest. Kjærlighet. Vips var den med meg hjem og jeg er igang og helt bergtatt også...hun er så utrolig bra og en av favorittforfatterne mine.

Bok nr. 2 om Niels Oxen, Danmarks høyest dekorerte veteran.

Niels Oxen har gått i skjul på Jylland. Stedet er såpass avsides at han føler seg relativt trygg. Det hindrer ham selvsagt ikke fra å være på vakt.
På Nyborg slott blir en mann funnet skutt i hodet, og det ene øyet. Politiet har ingen spor, men skjønner at noen kikker dem i kortene.
Margrethe Franck aner ugler i mosen da sjefen hennes, Axel Mossman, plutselig vil ha mer informasjon om Oxen. Er timingen tilfeldig, eller ligger det noe annet bak Mossmans hastverk?

Knallgod fortsettelse på historien om Oxen og Danehof.

Har hørt utdrag og kjøper lydboken straks jeg kommer hjem til et bedre nettverk. Slår to fluer i ett smekk; strikke tepper og oppdatere meg på 1800-tallet (noe jeg trenger). Hjertelig takk, annelingua!

Etter at strikkedilla grep meg her på vårparten har det blitt mindre og mindre lesing. Ja, jeg hører det unisone ropet fra dere mine medbokelskere: LYDBØKER. Nå er det bare det at jeg aldri er blitt fortrolig med lydbøker. Jeg opplever at oppleseren kommer mellom meg og bokens innhold, om dere forstår hva jeg mener. Teksten er allerede tolket når den når meg, og legger føringer for mine egne tolkninger. Jeg vil møte boken slik den er fra forfatterens hånd.

Enda en motforestilling er at jeg synes oppleserne har en tendens til å lese for fort for en sakteleser som meg.

Det finnes selvfølgelig unntak. Som Arne Garborgs «Haugtussa» lest av Rut Tellefsen, Pia Tellefsen og Hallvard Lydvo – et kunstverk, en teateroppsetning.

Denne helgen kjemper Ellisef Wessel, Himmelstormeren (som jeg leser for annen gang etter et besøk i Finnmark tidligere i år; en god bok forøvrig) om plassen/min tid med babytepper og pledd. Og høstoppstarten av Kjells lesesirkel nærmer seg med stormskritt. Jeg er som dere skjønner havnet i et dilemma. Papir eller lyd?

Var det noen som ymtet om luksusproblemer ...

Hva legger du i at du "vil begynne på nytt" med boksamlingen din? Mener du at du vil opprette nye bokhyller, og/eller sette bøkene i andre hyller? I så fall kan du jo gjøre det ved å redigere bokhyllen (endre navn på hyllene) og deretter flytte en og en bok.

Selv om dette også vil være tidkrevende, kan du jo ta det litt om senn. Tror det vil være mindre "dramatisk" enn å slette hele profilen.

Lykke til i alle fall!

PS: Jeg har selv lagt om hele hyllesystemet mitt en gang, og det gikk relativt smertefritt. Ikke alltid lett å vite hvordan man vil ha det med en gang :-)

Noa er seksten år. Hun jobber på en liten jernbanestasjon i Tyskland, hvor hun vasker for å overleve. Faren kastet henne ut fra barndomshjemmet i Nederland da han fant ut at hun var gravid med en tysk soldat. Barnet ble tatt fra henne etter fødselen, og savnet er stort.
En kveld hører hun lyder fra en ubevoktet jernbanevogn. Innholdet sjokkerer henne voldsomt, og hun skjønner hvorfor ingen tyske vakter vokter den. Vognen er full av jødiske spedbarn, som ganske sikkert er på vei til en konsentrasjonsleir. De er hjelpeløse og har ingen mulighet til å rømme. På ren impuls river hun til seg et av barna og flykter hals over hode...

Medrivende historie fra 2. verdenskrig, men sett fra et litt annet perspektiv. Boka er løselig basert på virkelige hendelser.

Holly Golightly er en omsvermet ung dame. Arbeidstiden er natten, og hun har ofte med en mann hjem. Like ofte glemmer hun nøkkelen til utgangsdøra, noe naboene lider under. Holly har ingen skrupler, og vekker dem til ublu tider for å bli låst inn. Samboeren hennes er en navnløs katt. Hun nekter å gi den navn før hun har slått seg til ro. Helst vil hun ha med sin elskede bror, Fred, men en dag går drømmen hennes i tusen knas.

En liten klassiker, men lurer på om filmen er bedre? (Har ikke sett den).

Åsa bor i Västerås sammen med pappa Leif. Åsas pappa er herder på metallverket, og både hender og føtter er delvis ødelagt. Leif starter gjerne dagen med å kaste opp gårsdagens øl. Han må tidlig på jobb, så Åsa blir plassert utenfor barnehagen for å vente til den åpner. Alt er annerledes hos Åsa og Leif. De har ikke håndklær og sjampo på badet, og sengetøy bruker de ikke. Men stuevinduet og balkongen er uklanderlig, så alle tror nok at det bor et grepa kvinnfolk i leiligheten. Åsa synes at hun har verdens beste pappa.

Selvbiografisk bok som er vel verdt å få med seg. Er også filmatisert.

I en leilighet i Paris, blir en kvinne funnet død. Alt tyder på selvmord, bortsett fra en slags H, som politiet ikke blir klok på. Like etter dukker symbolet opp i nok en selvmordssak. Fellesnevneren skal vise seg å være en Islandstur ti år tilbake i tid.
Politifullmektig Adamsberg får en vanskelig sak å løse denne gangen.

Det går litt trått noen ganger med alle krumspring og digresjoner. Dette er felles for bøkene, så man må bare godta det.

Bok nr. 8 i serien om Adamsberg og hans brokete team.

I 1986 var Eddie og vennene hans 12 år. Eddie snappet opp en idé fra den nye læreren om å skrive hemmelige beskjeder på asfalten. Gjengen til Eddie tente på det nye tidsfordrivet, og de hadde mye moro med det, men det var ikke like moro da en figur ledet dem til liket av ei ung jente...

I 2016 er de alle middelaldrende, og tror de har lagt fortiden bak seg. Så får Eddie et brev som inneholder en krittbit og en tegning av en krittmann. Leken er så absolutt ikke over...

Rar og rotete. Ikke helt min greie, dessverre.

Jepp, da jeg tilbake med betraktinger om Trollkrittet!

Det aktuelle barnebarnet er i mellomtiden blitt 14 og leser på egen hånd Drep ikke en sangfugl. Men jeg har da fått sneket meg til innimellom med høytlesing av Trollkrittet – til stor glede for oss begge! 14 år er kanskje akkurat så gammelt at du kan se en «barnslig» bok med et litt voksent blikk. I sannhet en bok for «Barn i alle aldre» (bokhyllen jeg har plassert den i). Jeg er fascinert av barnebøker som appellerer til voksne. Synes det sier mye om kvaliteten ved disse bøkene. Dette var altså mitt første møte med denne herlige boken, og jeg støtter alle godordene som allerede er sagt!

Enig meg deg i at Trollkrittet rommer noe av den samme humoren som i Tulutta og Maronelle, en bok jeg lo masse av som barn. Angående den litterære kvaliteten kan du nok også ha rett. Kunne være fristende å lese den på nytt. Eller kanskje de to aparte damene bare skal få være et fjernt og fint minne ...

Jeg tillater meg å svare på vegne av Kjell -- vi ønsker alle nye medlemmer hjertelig velkommen! For egen del vil jeg si at jeg har så stor glede av denne lesesirkelen. Håper du blir med :-)

Jeg sier som flere her - trivelig å ses igjen! Jeg er med og gleder med ved det.

Lagt til ønskelisten! (selv om ikke mangel på selvdisiplin er mitt største problem …)

Tidligere major, nå guvernør Pors, har fått oppdrag av kong Fredrik IV. Han skal kolonisere Grønland. Året er 1728. Med seg på ferden er også et par prester, tukthusfanger, soldater, og flere kvinner. Ferden over havet tar flere liv, og det blir ikke stort bedre da de ankommer den værharde øya.
Her regjerer presten Hans Egede, som er en trofast Luthertilhenger. Presten turer hardt fram mot de innfødte, og han har fått en farlig fiende i åndemaneren Appaluttoq.

Nok en god bok fra Leine, men ikke like god som Proferene etter min mening.

Dette er en frittstående oppfølger til «Profetene i Evighetsfjorden».

Jeg er "allergisk" mot såkalte selvhjelpsbøker og har ikke lest noen av de nevnte.
Likevel vil jeg anbefale èn Å leve et liv, ikke vinne en krig av Anna Kåver

Jeg siterer hva jeg selv har skrevet om boken:

"Å kunne forsone seg med livet, akseptere det som det er, og gjøre det beste ut av det - er det en evne vi er i ferd med å miste? En viktig årsak til psykososiale problemer som så mange strever med? I dag finnes det knapt grenser for hva vi skal/kan gjøre eller kjøpe for å bli vellykkede og lykkelige. Satt på spissen er livet for mange et jag for å tilfredsstille alle sine behov - til enhver tid.
Anna Kåver skriver varmt og innsiktsfullt om å godta seg selv og sitt eget liv. En bok til ettertanke og visdom."

Et godt motstykke til alle disse bøkene som vil ha oss til å bli flinkere til et eller annet.
Prisverdig at Bergen bibliotek prøver å rydde opp.