Bokelskere.no

Ja, spørsmålet du stiller: «Er det noe igjen om kjernen blir blottlagt?» er ubehagelig og påtrengende. Gjelder det oss alle, meg, eller bare typer som Peer? Peer Gynt blir aldri utdebattert. Vigdis Hjort har jeg ikke lest.

For noen år siden hadde noen av oss en interessant felleslesing av boken.

Det er forunderlig at Peer Gynt er blitt en slags folkehelt her til lands. Har vi gått rett i fella? Ser vi ikke hva Ibsen vil fortelle om «den norske folkesjela» gjennom dette dramaet? Kan det virkelig være en ære å få Peer Gynt-prisen?

Jan Erik Vold skriver: «Ibsen hadde ikke vært Ibsen uten Peer Gynt», et verk i verdensklasse.
Jeg får lyst til å føye til, Jan Erik Vold hadde ikke vært Jan Erik Vold uten å la en tekst om Gynt og Vigen tone ut i harang om Bislet, Holmenkollen og Lambda!

Gleder meg til å lese videre!

Boken er i hus. Jeg har bare bladd litt og lest den teksten der Terje Vigen og Peer Gynt settes opp mot hverandre. Kostelig - og tankevekkende. Her er det mye å glede seg til i lang tid fremover. Jeg nøler ikke med å bringe anbefalingen din videre.

(PS.: finnes til nedsatt pris hos Haugen bok.)

Denne ble tilfeldig valgt fra bibliotekets «Politikk og samfunn-hylle» i forbindelse med bokbingo, og allerede etter få sider skjønte jeg at dette kom til å bli minnerik lesing. Om man ser bort fra at forfatteren kan hatt terapeutisk utbytte av å skrive boka, har den absolutt null litterær verdi for andre. Språket er platt, innholdet preget av dårlig plan og struktur, og skjemmes av forfatterens bitterhet, tilsynelatende mot alt og alle i bygda hun prøvde å etablere seg.
Å trille terningkast på denne blir meningsløst da 1 er altfor mye.

Så fint! Jeg har, som Ingunn, lest den første siden og gleder meg.

Kriminalbetjent Gereon Rath, måtte flykte fra Köln etter et drap han begikk. Det var selvforsvar, men hetsen mot ham ville ingen ende ta. Gjennom farens bekjentskaper, havnet han i en sedelighetsavdeling i Berlin. Året er 1929.
Gereon savner drapsavsnittet. Han har ingenting til overs for hverken kollegaer, eller sedelighetsforbrytere.
Så dukker det opp et lik i elva. Vedkommende et grovt torturert, og mangler identifikasjonspapirer. Bare Rath vet hvem han er, men han vil heller lede sin egen etterforskning enn å dele informasjonen han sitter på. Han vil ha tilbake jobben som drapsetterforsker.
Etterforskningen drar ham inn i organisert kriminalitet, politiske grupperinger, og pengesmugling, som har forgreininger innad i politiet.

Hardkokt krim hvor man også får et tidsriktig bilde av Berlin før Hitler kom til makten.
Første bok om Gereon Rath.
Meget godt skrevet. Man føler at man er i Berlin. Gleder meg til neste bok om Rath.

Fant vinnerboken i en av mine bruktbutikker i dag, (sammen med flere andre jeg har vært på jakt etter). Hurra!

Jeg ser at flere av dere nylig har lest boken og melder avbud. Det er forståelig, håper dere titter innom med synspunkter! Er spendt på hvem som er med på felleslesingen.

Dette er uten tvil en av årets sterkeste leseopplevelser hittil. Når jeg sier at dette handler om en dysfunksjonell familie så er det bare fornavnet. Dette er forfatterens egen historie hvor hun og søsknene ble forespeilet av endetiden var nær og Tara som er den som forteller historien begynte ikke på skolen før hun var 17 år. Boken anbefales på det aller sterkeste!

Hele omtalen min kan du lese her.

Boka handler om forfatterens tippoldemor, Marta Kristine Nesje. Hun var uvanlig allerede som jentunge - frampå og ikke redd for å se hverken lærer eller prest i øynene. Hun lærte tidlig å lese, og spurte og gravde om alt mellom himmel og jord. Presten sådde et frø i henne allerede som jentunge, da han ymtet frampå om at hun kanskje kunne bli jordmor når hun ble stor nok.
I 1821 gikk Marta Kristine den lange veien fra Nordmøre til hovedstaden for å starte på jordmorutdanningen. Hjemme ventet mann og tre barn, og ni måneder senere kom Marta Kristine tilbake, ferdig utdannet jordmor. Hun stod støtt i diverse stormer livet ga henne og familien, og virket som jordmor i rundt regnet femti år.

Hoem skriver knakende godt, og denne boka er jo egentlig et forspill til den storslåtte slektskrøniken han har skrevet om etterkommerne til Marta Kristine og Hans Nesje.

Skal bli spennende å stifte bekjentskap med en ny forfatter.
Takk for enda en vel gjennomført valgomgang, Kjell!

Jeg har lest boken og vil absolutt anbefale den.
Hvis du søker opp boken her på bokelskere, under «Finn bøker», vil du se både omtaler, kommentarer og sitater. Se her.

Lykke til!

Det er jeg helt enig med deg i. Stofftyveri skal ikke forsvares.

Det jeg reagerer på, er at når mer kjente og etablerte forfattere frisk og freidig forsyner seg av andres stoff, skjer det som regel svært lite. Ta for eksempel Karsten Alnes' Historien om Norge. Mye kritikk, men ingen inndragning av bøkene eller makulering. Det er bakgrunnen for at jeg synes denne saken er litt pussig.

Plagiatsaken er en heksejakt, mener forfatter.

Det er en kjent sak at det stjeles mye stoff i forfatterverdenen. Derfor er jeg litt forundret over det omfanget akkurat denne saken har fått.

Boken er lagt til ønskelisten; jeg stoler på dine anbefalinger :-)
Fint å se deg her, Strindin.
Hilsen Lillevi

I 1928 er Doris 10 år. Bursdagsgaven er en rød adressebok i skinn. Boken fylles etterhvert opp av navn, men i en alder av 98, ser Doris med vemod på alle navnene. De fleste er strøket over, og ordet "DØD" er skrevet i margen.
Det er kun hjemmehjelpen og niesen Jenny, som er Doris`kontakt med omverdenen. Jenny bor i San Francisco med mann og tre barn, så det er for det meste på Skype de møtes.
Så bestemmer Doris seg for å skrive ned minnene sine til Jenny. Doris har hatt et spennende liv, og hun måtte tidlig klare seg selv. En fascinerende historie om en bemerkelsesverdig kvinne, og hennes vennskap med mennesker over flere deler av verden.

En skikkelig go’bok med rom for ettertanke.

herlig fantasy.

Etter å ha blitt skuffet over Kim Leines "Profetene i Evighetsfjorden" gir jeg Grønland en ny sjanse. Boken er ført opp på ønskelisten. Takk!

spennende- intrikat , kommer det en oppfølger Hvordan går det med Shila?

Det danske slaveskipet, "Håpet" er på vei med slaver fra Afrika til St. Thomas i Vest-India. Ombord er også kapteinens og legens koner. Det bryter ut opprør, da noen slaver får tak i våpen, noe som forandrer alt for danskene. Året er 1787.

16 år senere har den danske kapteinen gitt opp slavetrafikken. Han tar med sin 15 år gamle datter på en siste tur med "Håpet" fra København til Fredrikshavn. Maria har alltid drømt om å få være med faren på seilas, men den nåværende kapteinen har andre planer.

I 1824 reiser den idealistiske Mikkel Eide til St. Thomas for å skrive om slaveriet, og den rikdommen Danmark fikk grunnet dette. Oppfatningene hans om de svarte blir satt på prøve, og alt er ikke som han har trodd.

Interessant om slavehandelen, som Fartein Horgar også har skrevet om, men denne boken viser det fra en litt annen vinkel. Gjennom brev, dagbøker, logg og andre nedskrivninger, får vi historien fra ulike epoker. Det hoppes i tid, men det er godt gjort, så det byr ikke på problemer for min del i hvert fall.

tja Den formelig skriker etter en oppfølger.
Spennende plott men litt mye mor/barn Jeg synes ikke Emma er helt troverdig-

Jeg leser svært sjelden krim, men denne har jeg allerede satt på ønskelisten etter å ha lest Cathrine Krøgers anmeldelse.

Takk for din!