Denne ble tilfeldig valgt fra bibliotekets «Politikk og samfunn-hylle» i forbindelse med bokbingo, og allerede etter få sider skjønte jeg at dette kom til å bli minnerik lesing. Om man ser bort fra at forfatteren kan hatt terapeutisk utbytte av å skrive boka, har den absolutt null litterær verdi for andre. Språket er platt, innholdet preget av dårlig plan og struktur, og skjemmes av forfatterens bitterhet, tilsynelatende mot alt og alle i bygda hun prøvde å etablere seg.
Å trille terningkast på denne blir meningsløst da 1 er altfor mye.
Viser 1 svar.
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
men 'den klagendes bitterhet' blir nå sånt et behendig grep til å
avskilte og bortparkere en utfordrer
som kan ha et helt konstruktivt og elementært anliggende,
'hyggelig' å se på eller ikke.
Der er jeg villig til å tåle litt underskudd på verbal eleganse.
Såpass glissent som det ser ut til å være med utfordrere av nærmest
hvilken jantoid likegyldighet noen måtte orke å nevne..
Like til å skjenke Sokrates giftbegeret,
den lite lyttevillige kan fort bli avlest som en forsvarer
av opptil temmelig skadevoldende karakterløs-egenskaper.
Giftige vaneholdninger kan en bli arvtager av, og riktighets-
politikken messer ikke ett gram motgift.. engang.
Bare NRK gav litt plass :
..en påminnes om et eldre debatt- tilløp vi hadde her : >
11. "Du skal ikke ha terapeutisk utbytte av å finne feil ved noe" ?
Sist sett
