Bokelskere.no

Jeg har ikke lest noe av Roy Jacobsen men han står på leselisten min.
En som jeg også lenge har hatt lyst til å lese er Halldór Laxness og det er "Sin egen herre" jeg har begynt på denne helgen...tjuvstartet litt på bibliotekets 12-landsreise for mai er Island.
Her i Fredrikstad har det ikke kommet en dråpe enda men det er nå varslet fra i kveld og det blir bra!
God helg fra meg.

Godt sagt, men neppe noe for «vår» mann. Ha, ha.

«Franz hadde glemt, stilte seg uskyldig og sa til seg selv at den eneste måte å drepe sladder på er ved å tie. Franz arbeidet og tidde, og livet var grusommere mot ham enn mot noen av de andre på Øen. Det var hans bitre trøst.» (s. 109)

Til side 140.
For en formuleringsevne! Og for en innsikt i menneskesinnet og i naturens liv og sykluser. Dette er mesterlig.

Og mindre imponerende blir det ikke med tanke på at boken er skrevet av en kvinne som vokste opp uten bøker. «Hun kom fra det fattigste Sverige, bygda Missenträsk helt nord i Västerbotten, som datter av bonden Andreas og meiersken Jenny. Det fantes ingen bøker i hennes hjem, ingen bibliotek innen rekkevidde.»
Sitat fra VG i forbindelse med Sara Lidmans død i 2004.

Myriam og Paul bor i en knøttliten leilighet i Paris. Myriam sluttet å jobbe som advokat da først Mila, og deretter Adam ble født. Men ettersom tiden går, lengter hun tilbake til arbeidslivet. De søker etter dagmamma til barna, og Louise er som en gave sendt fra oven. Barna elsker henne instinktivt, og hun holder sånn orden hos dem, at Myriam og Paul ikke skjønner hvordan de skal klare seg uten henne. Louise handler, vasker, passer barna, og lager fantastisk mat. Uten at de merker det, får Louise mer og mer makt over livene deres. De mørke sidene til Louise ser de ikke noe til før det er for sent...

Psykologisk thriller som starter med slutten, og man «tvinges» til å lese videre for å prøve å forstå hvordan tragedien kunne inntreffe. Den kryper under huden, og blir der. Fascinerende og frastøtende på en gang!

I 1912 er Francie 11 år. Hun bor i Brooklyn med foreldrene og den et år yngre broren, Neeley. Det beste hun vet er å lese, og hun er en hyppig gjest på biblioteket. Familien har ikke råd til å kjøpe nye bøker. Stort sett lever de på gammelt brød, som moren får til å lage de deiligste ting av. Katie Nolan er fantasifull med både matlaging, og det å få pengene til å strekke til. Ektemannen, Johnny, drikker mer enn han jobber, så noen må ta tak i ting. Francie elsker familien og nabolaget, men har en drøm om en dag å gå over den magiske Brooklyn Bridge, til den andre siden av byen. Der de rike og vakre bor. En annen drøm er å bli forfatter, og mye klokere enn hun er. Det er nok av analfabeter i familien.

Varm og god historie, som ble utgitt for første gang i 1943. Kåret til en av de beste bøkene fra 1900-tallet.

Pageturner- Jeg leste den i et strekk Herlig

Jeg leser en Lanterne-bok fra 1962, oversatt av Peter Magnus. Omslaget er delikat og mildt i grønn- og blåtoner med få enkle og stiliserte figurer. På en måte står det i kontrast til den brutale virkeligheten boken beskriver, på en annen måte fanger det opp den forståelsen og kjærligheten Lidman skildrer menneskene med. Et meget talende og godt omslag.
(Dette er før strekkodenes tid, og prisen kr. 7,50 er trykket på.)

Jeg har kommet til side 63. Visst høres det flott med en illustrert utgave, men jeg vet ikke jeg … Lidman tegner opp sine skikkelser med noen få, skarpe karaktertrekk, og vipps trer de levende frem for meg. I all sin grumhet, smålighet, stillferdige omsorgsfullhet, godhet, dugelighet og udugelighet. Det er en kunst å fremstille mennesker slik at vi både kan le av deres krumspring og føle med dem i deres bunnløse slit.

Litt mye sex

Det er mye artig man kan lage lister av!

Her har du to titler til:
Ja og
Ja

Tja, brukelig og ubrukelig er ikke absolutte verdier. For kvinnen som hadde lagt ut bøkene, var de sannsynligvis ubrukelige, etter min mening absolutt brukelige (selv om jeg ikke fant noe av interesse akkurat på dette bordet).

Mitt poeng er at Wiki-definisjonen kommer til kort; vi vet ikke hvilken type verdi den refererer til. En mani/lidelse blir det strengt tatt først når samlertrangen tar overhånd og går på bekostning av andre viktige forhold, som økonomi, familieforhold, arbeidsliv og lignende.

I dagligtale bruker vi vel begrepet samlemani i en enklere forstand; vi kjøper noen bøker for mye, har flere enn vi rekker å lese, koser oss blott ved det å ha overfylte bokhyller. En mani jeg med glede påberoper meg.

Tralte – du spør hvor mange bøker man må ha for at det kan kalles samlemani. Som du ser – det finnes ikke ett enkelt svar her.

På 70-tallet var Nishta, Laleh, Kavita og Armaiti uadskillelige. De var i opposisjon til styresmakter og skoleledelsen i Bombay. Kommunismen var deres religion.
Tretti år senere har de mistet kontakten, kun Laleh og Kavita holder sammen. Armaiti har flyttet til USA, og Nishta giftet seg med en muslim, og har ingen kontakt med hverken foreldre eller venner.
Så kommer telefonen fra USA. Armaiti har fått er halvt år igjen å leve - hjernesvulst. Hun vil treffe sine venninner fra Bombay en siste gang, så hun inviterer dem over dammen. Problemet er at mannen til Nishta nekter henne å reise. Hvordan kan Armaiti få sitt siste ønske oppfylt? Hun er for syk til å klare reisen til India.

Interessant med godt driv, men synes slutten var litt brå.

Det har du rett i. Men da snakker vi vel om spesielle enkeltbøker og samleobjekter.

Bøker som vare har gått fra å være forbeholdt presten og doktoren og læreren og resten av øvrigheten til å bli svært lite verdt i kroner og øre. Senest i går gikk jeg forbi et stort bokbord med plakaten: «Gratis! Vær så god og forsynt deg».

For å utdype ditt resonnement, Jostein – vi opererer med to typer verdier: materiell verdi og affeksjonsverdi.

Bøker har i dag svært lav materiell verdi. De selges i utgangspunktet dyrt, men etter få år er de nærmest verdiløse. Jeg kan kjøpe en bærepose i en bruktbutikk for en hundrings og er nede på en pris pr. bok på 5–10 kroner. Et durabelig fall fra utgangsprisen på 300–400 kroner.

For bokelskere, derimot, har bøker en høy affeksjonsverdi. Vi elsker bøker, simpelthen for deres kvaliteter, og fullstendig uavhengig av den materielle verdien.

Jeg antar at tante Wikkis definisjon: «Samlemani som lidelse er ofte definert som det å anskaffe, og ha vanskeligheter med å kvitte seg med eiendeler som er ubrukelige eller av lav verdi.» er myntet på den materielle verdien. Dermed kommer definisjonen til kort.

Selv innrømmer jeg gladelig min samlermani (jeg kaller det det, Jostein) når det gjelder bøker – verdiløse i materiell forstand, verdifulle i mental og følelsesmessig forstand. Jeg elsker mine bøker, og ser ikke på denne lidenskapen som en "lidelse".

Tralte - ta vare på så mange bøker du vil og kan; gleden er det primære, antallet irrelevant.
Jeg håper du vil gi meg en tilbakemelding på mine synspunkter.

Tredje bok om Wulfsberg og Nystuen.

Igjen er stedet Kristiania, og året er fremdeles 1900. Denne gang høst.
Flere unge piker blir funnet brutalt drept. Sammenligningen med Jack the Ripper er ikke til å unngå. På et av ofrene finner politiet en underlig tatovering. Motivet leder Wulfsberg og Nystuen til kunstnerkretser med utspring i Berlin. En kynisk og hemmelig underverden avdekkes bit for bit, men hva er motivet for å ta livet av de unge, vakre pikene?

Grei underholdning.

Da har det skjedd igjen – jeg har reist på ferie med for få bøker - og jeg har oppdaget en ny forfatter. Artig å se hva folk legger igjen på hotellene. Jeg er glad for at jeg fant «Yacoubians Hus» (dansk utgave). En fascinerende, brutal, poetisk, velskrevet og ikke minst lærerik roman. Forfatterens «Den kongelige egyptiske automobilklubb» har jeg hatt på ønskelisten en stund. Den rykker nok opp etter dette.

Takk for tipset om filmen., Cathrine S.

Kristiania 1900: en fange i Botsfengselet begår selvmord ved å kaste seg ut fra galleriet og brekker dermed nakken. Fullmektig Theodor Wulfsberg og hans trofaste betjent, Bernt Nystuen, aner ugler i mosen. Det er nemlig mye som foregår i fengselet som ikke tåler dagens lys. Spesielt ting som skjer i kjelleren.
Wulfsberg blir med sin kone, Elisabeth, til en spiritistisk seanse. Der blir han varslet om et mord i garveriene, og fullmektigen starter etterforskning. Et delvis oppløst lik blir funnet, men å finne morderen er lettere sagt enn gjort.

Bok nr. 2 om radarparet. Har ikke lest den første. Det hår rolig for seg, men det ligger spenning i luften, og det passer til tidsepoken.

Emma jobber i en stor, svensk kleskjede. Familieforholdene hennes har aldri vært gode, og hun har veldig dårlig selvtillit. I tillegg har hun en tendens til å stikke hodet i sanden - brødboksen hennes er stappfull av regninger og purringer. Så hun klarer ikke helt å skjønne at Jesper er elskeren hennes. Han er rik, snill og sjarmerende, men han er også direktør i kleskjeden hun jobber for. Derfor må de holde forholdet hemmelig. Det sliter på forholdet, men så frir Jesper, og Emma er i lykkerus. De skal feire med middag hos henne, men Jesper dukker aldri opp. Han er sporløst forsvunnet.
Noen måneder senere blir en ung kvinne funnet drept i Jespers hus. Mordet har en tydelig likhet med et uoppklart mord fra ti år tilbake.
Politietterforsker Petter Lindgren og teamet får hjelp av adferdsforskeren, Hanne Lagerlind. Kan de to drapene ha noe med hverandre å gjøre? Hvem er den unge kvinnen, og hvor i all verden er Jesper?

Mange løse tråder, som sakte, men sikkert nøstes opp. Noe langdryg i forhold til de neste bøkene hennes.