Enig med deg. Når jeg skal velge ut neste bok blar jeg som regel igjennom de tilgjengelige for å finne ut nettopp slike ting. 'Oppsettet' i noen bøker er mer appellerende enn andre :)
Enig, og som regel har jeg ikke tid til å sitte i timesvis, og da er det fint å finne diverse steder i boka det er naturlig å ta en pause.
Jeg kjøper alt mitt fra bookdepository på engelsk rett og slett fordi jeg foretrekker å lese på engelsk, pluss at med økonomi i England er såpass dårlig at jeg ikke har råd til annet. De aller fleste er OK, men et par inkl. boka nevnt i startinnlegget er skikkelige billigkopier tydeligvis, og skriften er liten, fet og i en merkelig font - så bl.a den får vente :)
Pga diverse grunner kjøper jeg mest pocket-bøker her i England (uff og grøss), men har lagt merke til i det siste at det flere av de som ikke frister å lese etter å ha sett skriftstørrelsen eller fonten brukt i boka. F. eks hadde jeg tenkt å lese Banana Yoshimotos Kjøkken igår, men lukket den raskt og satt den tilbake. Da jeg så den knotete, fete fonten, orket jeg bare ikke.
Er det bare jeg som er sær? ;)
Tja, jeg ramlet over dette gamle innlegget og jeg kan jo fortelle at disse bøkene venter enda :)
Samme her, dessverre, så jeg ble meget skuffet. Jeg syns den var direkte irriterende, faktisk. Mulig jeg prøver den igjen på et senere tidspunkt.
Helt enig!
Begynte på Fellowship of the Ring igår og har lest de 100 første sidene. Prologen var kanskje litt slitsom og jeg tok meg selv i å skumme litt lett innimellom, men da kapittel 1 startet kom jeg inn i det og jeg leser nesten saaaakte. Hvem hadde trodd jeg skulle storkose meg slik! Vanskelig å legge fra seg. :)
Da jeg var yngre lånte jeg Rapport fra nr. 24 av min morfar. Da Gunnar Sønsteby forleden gikk bort "lånte" jeg boka via Bokhylla.no
I den anledning skrev noen ord om boka på Huvenes.no. Det har kommet to vidt forskjellige tilbakemeldinger på det å lese hans bok/bøker. Hva er deres forhold til litteratur omkring "Kjakan"?
Tenkte akkurat det samme!
Kan ikke gjøre annet enn å signere deg. Trodde ikke jeg kom til å like den. Den gjorde jeg ikke heller. Likte den, altså. Jeg ELSKET den.
Føler meg trist og lei for at boka er ferdig og ingenting i bokhyllene mine frister lenger. Sukk.
Jeg kan si meg enig i at Nagel blir noe overspilt. Det blir rent en karikatur av skikkelen. Det som slo meg var allikevel at selve lydbildet blir filmatisk og den funket som hørespill (underholdning), i dette tilfellet et mørkt lystspill.
Padda mi er lastet med: Leser via Bokhylla.no og hører via Ordflyt.no: Hellemyrsfolket av Amalie Skram. Det er Eilif Armand som leser. Et hyggelig gjenhør/gjensyn?
The circus arrives without warning. No announcements precede it, no papers notices on downtown posts and billboards, no mentions or advertisements in local newspapers. It is simply there, when yesterday it was not.
The towering tents are striped in white and black, no golds and crimsons to be seen. No color at all, save for the neighboring trees and the grass of the surrounding fields.
Black-and-white stripes on grey sky; countless tents of varying shapes and sizes, with an elaborate wrought-iron fence encasing them in a colorless world. Even what little ground visible from outside is black or white, painted or powdered, or treated with some other circus trick.
But it is not open for business. Not just yet.
The Night Circus - Erin Morgenstern
Takk for godt råd - jeg lover :)
Haha :D Jeg husker bare hunden (naboen/bestefarens hund) og guttungen, men trodde hunden var i film 1 og gutten i film 2. Nå vet jeg sannelig ikke.
De husker jeg fra tenårene. Digget de bøkene. :)
Aha - trodde det var 2'ern. Ja, men det er bra, for det syns jeg var 'kult'. Trodde det bare var en hund i film nr. 1.
Jeg synes den tok seg veldig opp. Den tredje boka var min favoritt :)
A passerby on that grey morning in March 1897, crossing, at his own risk and peril, place Maubert or the Maub, as it was known in criminal circles (formerly a centre of university life in the Middle Ages when students flocked there from the Faculty of Arts in Vicus Stramineus or rue du Fouarre, and later a place of execution for apostles of free thought such as Étienne Dolet), would have found himself in one of the few spots in Paris spared from Baron Haussmann's devastations, amidst a tangle of malodorus alleys, sliced in two by the course of the Bièvre which still emerged here, flowing out from the bowels of the metropolis, where it had long been confined, before emptying feverish, gasping and verminous into the nearby Seine.
--pustepause--
Tenkte jeg skulle dele den første setningen fra The Prague Cemetery - Umberto Eco