Bokelskere.no

Dette er underholdning på høyt nivå!

Jeg har også undret meg over denne dobbeltheten. Hvorfor sier han "jeg" og "Oskar" om hverandre? Er det en forskjell i betydningen mellom de to? Man skulle kanskje tro at ved å bruke
navnet fjerner han seg mer fra det som setningen uttrykker. Men jeg kan ikke se at dette stemmer heller. Har noen en forklaring?

Rolf Jacobsen var en av våre fremste lyrikere på 1900-tallet og ble regnet som en av våre første modernister. Mange fine og gode dikt om natur og landskap, men han kunne også komme med stikk til inngripen i naturen og utviklingen ellers. Jeg har i innlegget mitt fokusert på diktene fra etterkrigstiden.

BOKOMTALE: Forræderen av Jørn Lier Horst. Leseeksemplar fra Bonnier

Det går et ras i Larvik. Flere hus blir tatt av raset. Selv om enkelte av beboerne blir med ned i raset, kommer de seg opp – og overlever. Dagen etter blir det likevel funnet en død mann nede i raset, og han viser seg å være død allerede før raset gikk, skutt i hodet. Dette er den 17. boka i serien om etterforsker William Wisting.

Etter forrige bok Grenseløs, var jeg ikke helt fornøyd. Det gjorde forfatteren absolutt opp for denne gang.

Les hele omtalen her

Skummel lesning? Absolutt! Ikke minst på grunn av verdenssituasjonen som nå ikke lenger er så rolig som den var for ett år siden. Her ser vi hvor galt det kan gå dersom prestisje og hevntanker blir den viktigste drivkraften for verdens fremste politikere.

Bokas handling kretser rundt en del navngitte personer og miljøer i ulike land og veksler mellom disse fra kapittel til kapittel. Handlingen starter i Afrika, i Tsjad. Her er en av hovedpersonene, den kvinnelige CIA-agenten Tamara. Landet er herjet av terrorister, og det er viktig å finne deres skjulested. Narkotikahandel er en viktig inntektskilde for narkotikaorganisasjonene. Vi hører om en buss som illegalt skal frakte fram til kysten afrikanere som vil prøve seg over til Europa. Med på denne bussen lurer også undecoveragenten Adyl seg. Han er på jakt etter sjefen for en terroristorganisasjon. Men bussreisen ender ikke som forespeilet for flyktningene. De blir satt av ved en gullgruve ute i ørkenen, mens bussen bare forsvinner. Her blir de holdt fanget og satt til slavearbeid i gruven. Takket være Adyl og hans modige taktikk klarer man å få varslet om det som foregår. Soldater kommer og klarer å finne den ettersøkte terroristlederen som har skjult seg i leiren.

Et annet sted i verden med ustabile forhold er Korea. Et opprør i Nord-Korea får stor betydning. Deler av hæren er med på det. De tar kontroll over de største byene der det nordkoreanske atomarsenalet befinner seg. Et svekket Nord-Korea med indre splittelse er en stor fristelse for Sør-Korea som ivrer etter gjenforening. Styrker fra Sør inntar den nordkoreanske hovedstaden. Nå begynner både Kina g USA å røre på seg. Hver av stormaktene ser sine interesser truet. Vi trekkes inn i miljøet rundt statsoverhodene i USA og Kina. I begge statene er det krefter som roper om øyeblikkelig handling og hevn. De moderate kreftene forsøker febrilsk å holde igjen, men prestisjen veier tungt. Faren for en verdensomfattende atomkrig nærmer seg ......

Dette er en omfangsrik bok. Men det oppleves ikke slik for spenningen er der omtrent hele tida. Nå er det ikke bare politikk handlingen dreier seg rundt. Hovedpersonenes privatliv har også fått stor plass. Kanskje for stor? Er det for å tekkes lesere av alle slag at så mange kjærlighetshistorier er blitt med i alt det andre?

Iflg Ibsen selv er dette hans hovedverk, noe omfanget kan tyde på, men det blir for ujevnt og altfor mange karakterer å holde styr på for min del.
Kort fortalt er det keiser Julian vs Jesus, og sistnevnte har vært død lenge.
Sjalusi og galskap griper keiseren, og venner og folkets hyllest går tapt i kampen for verdensherredømme.

Jeg har ikke lest mange av hennes bøker, men siden jeg var på Kreta-ferie, fant jeg ut at denne måtte være aktuell som ferielektyre. Det ble ingen stor opplevelse. Alle reiseskildringene var både interessante og spennende, men det ble litt for mye av det gode etter hvert. Og selve rammefortellingen endte så banalt og "lettvint" at det ødela hele historien.

Jeg bruker lydbøker når jeg går tur eller driver med kjedelige sysler f.eks. arbeid i hus og hage. På den måten føler jeg ikke at jeg kaster bort verdifull lesetid på langtekkelige bøker. Andre bøker må jeg lese for å nyte setningene. Er med på felleslesing av Blikktrommen nå og den er et godt eksempel på den type bøker som får meg til å stoppe opp og lese om igjen fordi det er så godt formulert.

Jeg er enig i at Tatt av vinden var en pine å komme seg gjennom og må dessverre si det samme om Ulysses. Jeg har More than complete hichhikers guide i hylla, men har ventet fordi jeg liker filmen så godt. Den bør kanskje få stå i fred noen år til..

Denne helgen leser jeg fortsatt i boka Leoparden, av Giuseppe Tomasi di Lampedusa. Det går trått framover, jeg er halvveis. Boka er ikke så verst, språket er helt ok osv., men den fenger ikke helt. Men, jeg skal nok komme meg igjennom den etterhvert! Jeg har plukket fram en krim til helgen også, Salt Lane, av William Shaw. Ønsker alle en riktig god helg :)

Forfatteren skriver om sin egen familie, som var uendelig stor, men som krympet år for år. Hennes far var en av syv søsken, men kun han fikk barn, og kun ett. Flere av søsknene døde av tuberkulose, i tillegg til at hans far etterlot seg stor gjeld etter sin tidlige død.
Forfatteren har måttet dikte mye, for det er ikke flust med informasjon å finne. Fotoalbum og dødsattester sier jo ikke alt, men et innblikk får vi.
Interessant og godt skrevet.

Artig tema! Det er fascinerande å sjå kor ulik lesesmaken er.

Eg likar lister, men listefunksjonen på denne sida har eg aldri skjønt og aldri brukt.

Av dei ti på lista di har eg lest (og likt!) Menn som hater kvinner og avbroteRingenes herre. Dei andre er anten uaktuelle eller ukjende for meg.

Her er eit utval av ganske kjende bøker som eg har avbrote, 5 norske og 5 utanlandske, samt grunngjeving:

• Terapeuten av Helene Flood - kjedeleg, uinteressant
• Kjære av Linnea Myhre - ekstremt uinteressant
• Halvbroren av Lars Saabye Christensen - kom aldri i gang
• Fugletribunalet av Agnes Ravatn - irriterande hovudpersonar
• 304 dager av Simon Stranger - likte ikkje lydbokstemma (forfattaren sjølv)
• Mi briljante venninne av Elena Ferrante - kjedeleg og (til dei grader) oppskrytt
• Svar på brev frå Helga av Bergsveinn Birgisson - mista tråden, dersom det er nokon tråd der
• Billie av Anna Gavalda - kom aldri inn i handlinga
• Gravlunden i Praha av Umberto Eco - forventa noko Rosens navn-liknande og vart skuffa
• Ringenes herre av J.R.R. Tolkien - jada, eg har prøvd. Eg har også prøvd å sjå filmen. Orkar ikkje, verken bok eller film.

Hvordan reagere på denne boka? Noen ganger under lesinga ble jeg rett og slett sint. Dette er da reinspikka tøv! Spøkelser, svevende ånder, gjenoppstandelse... Det er nok av bøker som kan lære meg noe viktig om verden vi lever i. Så hvorfor bruke tid på slikt nonsens? Likevel var jeg så fascinert at jeg bare måtte lese videre. Temaet om eneggede tvillinger er noe som pirrer nysgjerrigheten. Ikke lett «å finne seg sjæl» når en hele tida lever tett innpå et annet menneske som r prikk lik en selv. På den annen side skaper det muligheter til å lure omgivelsene.
Og det er dette siste som skjer i denne boka. Her handler det om to generasjoner med eneggede tvillinger. Edie og Elspeth som representanter for foreldregenerasjonen og fra neste generasjon: Julia og Valentina.

Boka starter med at Elspeth dør på sykehus i London, i armene på kjæresten sin, Robert. På forhånd har hun skrevet testament der hun overdrar huset sitt til sine to amerikanske nieser, Julia og Valentina. Betingelsen er at moren deres, Edie, altså Elspeths tvillingsøster aldri må sette beinet sitt i dette huset.

I det samme huset bor, i etasjen under, Robert (Elspeths kjæreste) og i etasjen over, Martin, som er en typisk tvangsnevrotiker. Tvillingene kommer til å knytte bånd til hver sin av disse mennene. Så oppstår det noe rart i leiligheten: Ånden til Elspeth materialiserer seg. Hun svever usynlig omkring i leiligheten. Etter hvert lærer man også å kommuniserer med henne ved hjelp av automatisk skrift. En romanse oppstår mellom Valentina og Robert. Hun vil gjerne flytte ut og etablere seg med sin kjæreste. Julia, som alltid har vært betraktet som den viljesterke av de to, motsetter seg dette. Hun vil at de to søstrene skal leve sammen som før.

Så får Valentina en vill idé. Dersom Elspeth klemmer sjelen ut av henne, slik at hun dør, vil det senere bli mulig å tilbakeføre sjelen hennes inn i den døde kroppen. Et slikt eksperiment har de allerede klart å utføre med em katt. Som sagt, så gjort. Første del av forsøket gjennomføres, men da Elspeth vil bringe Valentinas sjel tilbake i den døde kroppen, skjer det noe uventet......

Fascinerende lesing? I alle fall er hele greia reinspikka tøv!

Boka henter sin handling fra Stalin-tida i 1930-årene med kollektivisering av landbruket og deportering av mennesker til fangeleirer i det øde Sibir. Den starer i en tartarisk landsby. Hovedpersonen er den unge kvinnen Zulejkha. Hun er gift med en langt eldre bonde. I huset deres bor også mannens mor som nå er blitt både blind og døv.

Da boka starter, har Zulejkha allerede født fire pikebarn. Alle døde kort tid etter fødselen. Gårdsarbeidet er et slit fra morgen til kveld. Her er det mannen som er det ubestridte familieoverhodet. Zulejkha må lystre ham i alt og ett og ta sin tørn med det tunge gårdsarbeidet. Aller verst er forholdet til svigermoren. Hun er kravstor og lar hele sin irritasjon gå ut over svigerdattera som hun til stadighet kaller for «hønsehode», samtidig som hun smisker overfor sønnen sin.

Så en dag kommer kommunistene til landsbyen. De jakter på kulakkene, de frie bøndene Ektemannen som prøver å motsette seg befalingene deres, blir skutt på stedet. Zulejkha blir tatt til fange og sammen med mange andre blir hun anbrakt i en krøttervogn på et tog med kurs for Sibir. Det blir en lang reise. Den varer i flere måneder. Stadig stopper toget på en stasjon blir stående og blir stående lenge der, ofte også ført tilbake et stykke i retningen de kom fra. Organiseringen av transporten virker ganske planløs og dårlig forberedt. Siste delen av reisen foregår på en båt nedover en elv. Til slutt slår de leir ved elvebredden. Her prøver de å bygge opp en leir, i første omgang uten høvelige redskaper. Det blir et hardt arbeid for å klare å overleve der ute i ødemarka, i den bitende frosten gjennom de lange vintrene.

Da reisen startet, visste ikke Zulejkha at hun på nytt var blitt gravid. Første natten på det nye stedet føder hun en gutt. Den kompliserte fødselen ender bra takket være legen som er blant de deporterte. I tida før deportasjonen var denne mannen nærmest gått i stå, men her på det nye stedet våkner han igjen og blir en viktig ressurs i leiren. Han kommer også til å spille en viktig rolle under oppveksten til Zulejkhas lille sønn. Hun blir selv etter hvert med i fangeleirens jegertropp, noe som innebærer en ganske respektert og selvstendig stilling. Etter hvert oppstår det et kjærlighetsforhold mellom Zulejkha og leirens leder For henne går likevel hensynet til sønnen foran alt annet. Først da gutten er i ferd med ¨bli voksen og har fått tillatelse til å forlate leiren for å skaffe se mer utdannelse, kan Zulejkha for alvor hengi seg til sin nye elskede.

Man kan spørre seg om boka er et oppgjør med Stalintida og grusomhetene der. I mine øyne er den ikke det. Man må vel si at Zulejkhas liv tross alt er blitt bedre her i fangeleiren enn hva det var på bondegården. Her er hun større grad sin egen herre. I boka nevnes et foto som Zulejkha har sett av rikets leder, nemlig av Stalin. For henne gir dette bildet positive assosiasjoner.

BOKOMTALE: Det siste stykket hjem av Ørjan N. Karlsson. Leseeksemplar fra Gyldendal

Jacob Weber jobber som etterforsker i Bodø. Dit kommer Noora Sande flyttende, overført fra Kripos i Oslo. De blir raskt kastet ut i en sak, da en ung jente ikke kommer hjem etter å ha vært på løpetur. Handlingen foregår i Bodø, Kjerringøy og på den lille øya Røst. Dette er første bok i en ny serie.

Jeg liker historien, og synes den er spennende, selv om mesteparten av spenningen ligger i siste del av boka.

Les hele omtalen her

Godt at du tar initiativ til å gjøre siden vår mer interessant! Jeg har ikke avbrutt så mange kjente bøker, mest pga av trass. Jeg har bestemt meg for å lese dem, men du verden så mange jeg har hatt lyst til å slenge i veggen underveis. Når jeg har avbrutt bøker vil jeg tro at jeg valgte feil tidspunkt å lese dem på. Det er noe med å være i rett modus. Jeg har også med vilje valgt lydbøker, når jeg tror innholdet kan blir litt langtekkelig (Min kamp 1-6 Karl Ove Knausgård).

• Absalom, Absalom av William Faulkner Mener å huske at setningene var så lange at jeg ikke klarte å få mening i dem.
• Ukjent soldat av Väinö Linna Her ble det bare skog og personer jeg aldri fikk noe forhold til.
• Relativitetsteorien - en populærfremstilling av Albert Einstein Jeg hang med et godt stykke på veien, men så ble det ikke så lettfattelig allikevel.
• Foucaults pendel av Umberto Eco Så vidt jeg husker litt for mye geometri og litt for lite handling i starten.

Både Relativitetsteorien og Foucault pendel er på min "skal lese" liste. Jeg har ikke gitt opp. Jeg skal også gi Erlend Loe en sjanse til. Har forsøkt et par ganger og blitt like irritert. En dag er forhåpentlig hodet stilt inn på rett kanal.
Tilfeldigvis snakket jeg med søsteren min om bøker vi ikke hadde lest ferdig i forrige uke og hun nevnte Ulysses og Don Quijote. Catch 22 hadde hun lest både på engelsk og norsk uten å fatte poenget :)

Gjerne det!

Vi kan prøve på det :)

Jeg har lest 4 av de på lista: Catch22, Moby Dick, Spis Elsk Lev og Menn som hater kvinner. De to sistnevnte mener jeg å huske at jeg leste mer eller mindre i en jafs, de andre to husker jeg ikke helt. Lista er interessant, men jeg er usikker på om den er aktuell for meg. Ringenes herre fikk jeg akkurat anbefalt som en "må lese" bok. Boka er også på mange klassiker-lister. Den står på leseplanen min i en ikke-definert framtid :)

Jeg har selv avbrutt Fifty Shades of Grey. I tillegg har jeg avbrutt flere bøker som skal være gode/klassikere:
Min kamp 1, Karl Ove Knausgård
Frihet, Jonathan Franzen
Øya, Victoria Hislop
Historien om Pi, Yann Martel
Ville svaner, Jung Chang
Da Vinci-koden, Dan Brown

Lister er gøy! Det kan hende det kommer svar litt i rykk og napp, det er nok ikke så mange som er "på" til enhver tid.