[...] det er lettere å snakke med et fremmed menneske blant gresstuer enn mellom vegger, hvis alt slår feil, kan man lene seg mot en gjerdestolpe.
Grei ferielektyre. Boka er lettlest. Handlingen er noe banal, men har uventet innhold.
Lenge siden skolestart her i huset, så dette er en vanlig helg sånn sett. Litt trist at det nå går mot høst. Har fyrt i ovnen for første gang etter sommervarmen. Jeg har fått hyggelig besøk i helgen, og da blir det nok ikke så mye lesing. Jeg holder på med en liten bok av Baha Tahir, 'Tante Safiyya' som et ledd i å følge det lokale biblioteket sin leseutfordring; en bok fra forskjellige land hver måned. Denne måneden er det Egypt. Boka beskrives som dette: "En ung muslimsk mann blir involvert i et blodig familiedrama og må søke tilflukt hos munkene i stedets koptiske kloster." Den er liten og lettlest, og ganske interessant. God helt til alle :)
Gene hadde fortalt meg en religiøs vits... Jesus taler til en sint mobb som steiner en prostituert: " La den som er uten synd, kaste den første stein." En stein flyr gjennom luften og treffer kvinnen. Jesus snur seg og sier: " Av og til blir jeg dritsur på deg, mor."
Skolestart her også. Mye å gjøre på jobb, og litt for lite tid. Har med meg jobben hjem i helga, så regner med å få gjort meg relativt ferdig til mandag.
Nå svitsjer jeg litt mellom to bøker: "Den ubeboelige planeten" og "Noe tapt og noe vunnet". Jeg tror jeg legger bort planet-boka, og så leser jeg først boka til Tara Westover. Akkurat ferdig med Åsne Seierstads "En av oss". En meget god bok!
God helg!
Han ser veldig ung ut, helt ferskbakt, med rødblomstrende kinn, ligner nærmest en konfirmant.
Utgangspunktet for historien, er fortellingen om brødrene Kain og Abel, der Kain dreper sin bror. Saramago har skrevet sin egen versjon av det som hendte, og det er nydelig og stor underholdning, som også får leseren til å tenke.
Fornøyelig og lettlest.
Leste den som en del av februarutfordringen til Elidas 1001-lesesirkel. Månedens utfordring var å lese en «ny» forfatter for leseren.
En tysk saga som følger familien Buddenbrook gjennom fire generasjoner fra 1835 til 1877. Familien er en søkkrik handelsfamilie, og det er Thomas som er hovedpersonen. Han er arvtager til firmaet, men etter den tyske revolusjonen i 1848, går det nedover med dem alle. Det er de nyrike som er på vei opp og fram, og de ansatte er ikke like lojale som før.
Synes det går tregt i starten med mange navn og deres betydning å forholde seg til, men det løser seg, og boka blir både interessant og underholdene.
Mann fikk Nobelprisen i 1929, og det ble lagt spesielt vekt på denne boken i begrunnelsen fra Svenska Akademien.
Leste boka som en del av 1001-lesesirkelen til Elida.
"Den siste viking", ja. En av mine favoritter. Kanonbok!
Mener ikke å kverulere, for jeg skjønner hva du mener, men jeg tror egentlig de fleste klassikere er "verdt å lese". For en liten stund siden leste jeg "Moby Dick". Jeg likte ikke boken spesielt godt; den er litt for lang og kjedelig, men den er absolutt verdt å lese. Det er bra å kjenne til de store klassikerne innen litteraturen. Jeg leste "Prosessen" i juni. Det er muligens den kjedeligste boka jeg har lest, men jeg er glad jeg har lest den.
Hvis du ikke har lest "Kilden" av Gabriel Scott, så kan jeg absolutt anbefale den. Likte den meget godt. Ernest Hemingways "The old man and the sea" er også en sekser, spør du meg. "Stoner" av John Williams likte jeg meget godt (tror kanskje jeg ga den seks), men en kompis av meg sa det var den dårligste boka han hadde lest; jeg tror ikke han klarte å fullføre.
Den neste på min liste (når det gjelder klassikere) er "To kill a mockinbird" av Harper Lee.
Helt enig, kjempedriv mot slutten og veldig underholdende. Mye sex nevnes det her. Ja, hun gjenspeiler jo tia vi lever i, sex midt i trynet hvor enn du vender deg. Dama skriver fortsatt drivende bra etter min mening, Jeg gleder meg til neste bok....
Er den 4. boka i Slottskrønikerene fra Irland. Boka kan leses selvstendig uten å lest de foregående bøkene, men tidligere slektsmedlemmer omtales likevel. Synes selv dette er den beste boka.
Dette er en gratisbok jeg fikk tilsendt og den overrasket positivt. Spennende handling og overraskende slutt.
En nagende mistanke sa, lenge før jeg sluttet å tro det, at en Gud som kan holde ut med, eller endog ønske, at milliarder - eller bare noen få stykker, for den del - skal fortsette å eksistere i helvete uten mulighet for benådning, ikke kan være helt god. Problemet var at akkurat den følelsen kunne ikke ytres. Ikke som et åpent spørsmål, og i hvert fall ikke som en åpen anklage.
Ethvert menneske befinner seg til enhver tid i sentrum av sin egen tilværelse og sitt eget synsfelt. Alle andre befinner seg alltid rundt oss. Dette faktum er opphav til en rekke misforståelser og vrangforestillinger. Som at nettopp det jeg tror på alltid er opprinnelig eller naturlig og derfor også sant. Det er ikke bare en vrangforestilling, det er også en ansvarsfraskrivelse i en moderne verden.
Enhver tekst som finnes, er skrevet av noen. Selv om Gud skulle vise seg å finnes (også om han/hun alene ikke kommer fra noe sted og faktisk er sentrum for tilværelsen generelt), har han ikke skrevet ett eneste ord. Det har forøvrig heller ikke Jesus eller Muhammed.
God helg alle leseglade. Jeg har endelig klart å lese ut Vindens Skygge av Carlos Ruiz Zafon. Ingen høydare for min del, terninkast to-tre. Har virkelig slitt for å lese den ut, så jeg er fornøyd med å komme i mål. Hvis jeg leser noe mer i helgen, så blir det i boka Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai av Mary Ann Shaffer, den har jeg så vidt begynt på. Har sett filmen, så gleder meg til å lese boka.
Elleve korte noveller om manglende kommunikasjon, redsel, sjalusi, sorg, flyskrekk, sang, ensomhet, og trafikkskilt.
Hva har skjedd når vi ikke lenger ser hverandre, når blikk ikke lenger møtes?
Tankevekkende og gode historier, men noe ujevn.
August-utfordringen til Trondheim folkebibliotek - les en novellesamling.
Tusen takk for tips :-)
Jeg må tilstå at jeg bruker metoden hvor én bok kan dekke mer enn ett punkt på lista. Jeg får lest rundt 40 bøker i året, så da må det nesten bli sånn.
Ralph Truitt har levd alene de siste 20 årene. Han er øverst på rangstigen i den lille byen i Wisconsin. Bedriften går meget godt, men livet til Truitt er grått og trist. Han setter inn en annonse i en Chicago-avis. I annonsen søker han etter en pålitelig hustru.
Catherine Land svarer på annonsen. I følge henne selv er hun ærlig og enkel, men det er løgn. Hun har en plan for herr Truitt. De skal gifte seg, og deretter skal Catherine sakte, men sikkert, forgifte ektemannen med arsenikk. Da vil hun sitte igjen med en gedigen formue, og pengene skal brukes på mannen hun elsker.
Da han utsettes for en dramatisk ulykke, pleier Catherine ham, og det er viktig for å henne at han overlever - enn så lenge.
Det Catherine ikke har forutsett er at Truitt har sine egne planer for henne
Synes det gikk tregt i starten, men 1/3 uti, tok historien seg heldigvis opp.
Istina Mavet er bokens hovedperson. Totalt tilbringer hun 9 år av livet sitt på psykiatrisk sykehus, eller som de ble kalt på 50-tallet - sinnssykehus. Istinas historie er fra New Zealand, men den er ikke så annerledes enn historier fra andre deler av verden. Det er en tid der elektrosjokk, insulinbehandling og lobotomi råder.
Det er hjerteskjærende lesning, og forfatteren vet hva hun snakker om. Hun var selv innlagt i flere år, feilaktig diagnostisert som schizofren.
Boka er en del av juniutfordringen til "1001bøker lesesirkel", der det skal leses en forfatter fra Afrika/Asia/Oseania.