Jeg foreslår en samling dikt denne gangen. På Twitter følger jeg Kjersti Bjørkmo og synes hun har så flotte kommentarer. Diktene hennes er sikkert annerledes, men jeg liker konseptet for den nyeste boken hennes, nemlig å dykke ned i kommuneslagord.

Det er sikkert ikke alle som er komfortable med å lese dikt, men jeg blir mer og mer tilhenger av forfattere som fatter seg i korthet. Håper flere blir med på reisen gjennom norske kommuner i Hadde du bodd her hadde du vært hjemme nå som handler mye om ensomhet.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Prisen var det Finnmark som betalte. Rundt 50 000 mennesker ble tvangsevakuert fra hjemmene sine. Overalt hvor tyskerne kom, satte de hus, brakker og lagre i brann. Ingenting fikk stå igjen. De brente ned rundt 12000 boliger, 150 skoler, 500 store og små bedrifter, 20000 telegrafstolper, 118 elektrisitetsverk, 350 bruer, 20 kirker, 180 fyrstasjoner, 350 motorbåter, 200 fiskebruk og flere tusen robåter.... Til og med husdyrene ble drept. Sovjetiske soldater skulle ikke ha muligheten til å spise seg mette på kjøtt.....soldater lokket sauer til seg, helte bensin over ulla og tente på. Dyrene sprang rundt på jordene som levende fakler til de segnet om

Godt sagt! (2) Varsle Svar

En god bok og interessant historie om Beckys historie, som er en dramatisk historie om en jødisk jente fra Trondheim, min hjemby, som måtte gjemme seg i en vegg hos sin venn på Byneset, mens Rinnanbanden festet i nabohytta. Selv om selve historien er god, kunne den vært bedre skrevet, det er tydelig at forfatteren skal være tro mot sine kilder her, og ikke vil utbrodere mer enn hun har grunnlag for.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Vel overstått sommer, alle - eller ikke helt overstått her på mine kanter, men det er i alle fall godt å komme i gang med hverdagen igjen. Denne gangen foreslår jeg finsk: Nattsvermer av Katja Kettu. Noen av oss har lest Jordmora av samme forfatter, og reaksjonene på den var litt variable, men jeg likte godt den saftige og omsvøpsløse skrivestilen hennes og er nysgjerrig på historien i Nattsvermer.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Jeg vil foreslå 'Så mye hadde jeg' av Trude Marstein.

""Monika er 13 år og vet at alt hun opplever, en gang skal tilhøre en annen tid. Hun er 27 år og elskerinnen til en eldre professor. Hun er 37 år og bor sammen med Geir, de har fått Maiken, som suger rytmisk på smokken og har en stripe bar hud i bakhodet. Hun er 46 år, har et uthus fullt av kranglevorne høner og tenker at livet består av håpløse forsøk på sammenføyninger. Hun er 52 år og møter morens ansikt i speilet over grønnsaksdisken i dagligvarebutikken."

https://www.dn.no/magasinet/boker/anmeldelser/trude-marstein/litteratur/hvorfor-lese-romaner/2-1-364365

https://www.nrk.no/kultur/bok/klokt-om-det-moderne-begjaeret-etter-alt-1.14109162

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Du må naturligvis få ytre deg om hva du måtte ønske. Men hvorfor det absolutt skal ytres her på Bokelskere, må man vel ha lov til å undre seg over.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Slutter meg helt til hjertesukket ditt! Men det ville være trist om du forsvant fra dette forumet. De gode diskusjonene om bøker finnes jo fortsatt her ...?

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Dypt inni Afrikas villmark finnes en eventyrlig skatt - i følge sagnet. Mange har prøvd å finne den, men ingen har kommet levende tilbake.
Bokens ekspedisjon består av aristokraten, Henry Curtis, hans kompanjong, kaptein Good, zuluen Umbopa, og jegeren, Allan Quatermain.
Ferden er full av farer: nådeløs ørken, dødbringende magi og forferdelige handlinger.

Underholdende, skrevet med britisk humor.

Disse opplevelsene har inspirert b.l.a C.S. Lewis og Tolkien.

Ble lest som januarutfordringen til Elidas 1001lesesirkel - les en bok på under 250 sider.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg pusler videre med Shakespeare og har lest og hørt Romeo og Julie og er nå i gang med den spanske versjonen Ridderen fra Olmedo fra ca 1620 av Lope de Vega. Oversettelsen jeg leser er lettlest med mye rim. Det frister å lese mer av Lope de Vega.
Ellers har jeg endelig begynt på Johan Falkbergets Nattens Brød. Er nesten halvveis i An-Magritt, men fort går det ikke. Det jeg har lest så langt er utrolig godt skrevet og heldigvis står det 3 bøker til og venter i bokhylla.
På øret går det fortsatt i lettfattelig krim, akkurat nå Emelie Schepps Prio ett.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Tralte, hvor har du det fra?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Dette syns jeg var den minst interesante så langt.. Litt langtekkelig og veldig usansynlig.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg som i utgangspunktet sa at disse bøkene er altfor skumle.. har ombestemt meg. Dette er kjempespennende og underholdende. Ingen dødpunkter.. ?! Bare masse død..

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Det kommer en fremmed kar til det lille stedet Starkfield. Han legger fort merke til den ulykksalige skikkelsen, Ethan Frome. Han ser ut til å være rammet av en stor tragedie, noe som viser seg å stemme. Den fremmede spør ut forskjellige mennesker i Starkfield om den Ethan, men befolkningen er lite villig til å dele fortellingen hans. En vinterdag blir den fremmede invitert til å overnatte hos Ethan Frome grunnet uvær, og der får han høre den triste historien. Om den krevende kona Zeena, som alltid lå til sengs, om den tafatte, men gode Ethan, og om Mattie som kom for å hjelpe til i huset.

En ørliten bok med stort innhold. Hele veien aner man hvor det bærer, men hva som utløste det hele aner man bare konturene av.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Interessant?? Joda, dersom ein tykkjer at konspirasjonsteoriar, strålingshysteri og vrangforestillingar er interessant.
For å få eit meir nyansert blikk på dette temaet anbefalar eg Gunnar Tjomlid sin blogg og hans glimrande og stadig like aktuelle bok Placebodefekten.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Han følte at hun var noe hellig, hun som godtok hva som helst - man kunne ikke kalle henne en person, heller ikke et villdyr: hun var plante og dyr og menneske, eller et ukjent vesen midt i mellom disse tingene.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Yeong-hye er drømmedama til Jeong. Hun er middels pen, snakker lite, lager mat, gjør rent, og Jeong trenger ikke å forholde seg til mas og krangling. Da dette forandrer seg totalt over natten, blir han skremt. Kona sier at hun har hatt en drøm, og heretter skal hun være vegetarianer. Hun kaster alt kjøtt ut av kjøleskap og fryser, mens Jeong raser - til ingen nytte. Yeong-hye svinner hen dag for dag. Hun får nesten ikke sove, og kiloene raser av. Jeong er fortvilet og kontakter familien til Yeong-hye. De tar avstand fra påfunnet hennes, og truer og lokker, men Yeong-hye er urokkelig.

Historien blir fortalt av tre personer - ektemannen, svogeren og søsteren. De vil alle hjelpe på hvert sitt vis, men er det for sent?

Annerledes og interessant med godt språk. Samlesing med gruppen "En slags bokklubb" på Facebook.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Newark sommeren 1944: det er kvelende varmt, og det er "poliosesong".

Bucky Cantor er i begynnelsen av tjueårene, gymlærer og fritidsleder ved den jødiske skolen. Grunnet dårlig syn blir han kjent krigsudyktig, og er en av få unge, friske menn igjen i byen.

Hver dag blir det færre og færre barn på idrettsplassen. De er enten døde, alvorlig syke, eller blir holdt hjemme av hysteriske foreldre. Informasjonen fra helsemyndighetene er så og si fraværende, og samfunnet holder på å gå i oppløsning av hjelpeløshet, konspirasjonsteorier og mistenksomhet.

Midt oppi all tragedien, føler Bucky et stort ansvar for både barna og familiene deres. Da kjæresten, som jobber på en sommerleir i fjellområdet, vil at han skal reise fra byen for å unngå smitte, må han ta et vanskelig valg.

Godt språk, og bra driv. Interessant tema, som jeg visste lite om.

Boka ble lest som en del av septemberutfordringen til Elidas 1001lesesirkel - les en amerikansk forfatter.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Som om jeg skulle skrevet det selv!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

I 1952 er Kya seks år. Hun er yngst av syv søsken. De bor i marsklandet, og nærmeste småby er Barkley Cove, North Carolina. En morgen ser Kya at moren forsvinner mot byen, men noe er annerledes enn det bruker å være. Moren har på seg fine sko, og i hånden bærer hun en blå koffert. Like etter forsvinner resten av søsknene, og Kya blir igjen i villmarken med Pa.

I 1969 blir småbyens kjekkas, Chase Andrews, funnet død i nærheten av marsklandet. Innbyggerne i Barkley Cove liker ikke marsklandsfolket, og de retter mistanken mot Kya. Hun bor fortsatt der ute, og de fleste samtalene har hun med måkene. Kan Kya stole på mennesker igjen etter å ha blitt forlatt så mange ganger, og var dødsfallet en ulykke eller mord?

Oppvekst, natur og triste skjebner. Godt skrevet og interessant lesning. Ha Kleenex tilgjengelig!

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Kanskje er du av den mening at det ikke er sunt å tenke på døden, det trekker mennesket ned, fyller det med håpløshet, er dårlig for blodomløpet, men vi vil påstå at man bokstavelig talt må være død for ikke å tenke på døden.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Sist sett

Kirsten LundToneMads Leonard HolvikPiippokattaSol SkipnesAQuariusInger-LiseTove Obrestad WøienlittymseRonnyEivind  VaksvikMarit AamdalAstrid Terese Bjorland SkjeggerudRufsetufsaHilde Merete GjessingKine Selbekk OttersenCecilie EllefsenDemeterAlexandra Maria Gressum-KemppirubbelmarvikkisNina J.B.Marianne AugustaKristine LouiseTore HalsaRisRosOgKlagingKjersti SLilleviTanteMamieAlice NordliritaolineAnneWangnefertitiKathrineStine AskeStein KippersundIngunn ØvrebøGroKaramasov11Gladleser