Det gikk som forventet: Heller ikke denne gangen kom jeg på bølgelengde med Kjærstad. Selv om jeg må skrive under på det andre har sagt her om det elegante, lettflytende språket hans, tror jeg det nettopp er språket som butter imot for meg: Det blir for elegant. Her har vi tre ulike personer som forteller om seg sjøl og sitt forhold til forbrytelsen og ofrene:
Først Ine Wang, som ser saken med tabloide øyne og regner med en opptur yrkesmessig. Det er hennes innskytelse å bringe Berge inn i fortellingen, og det er hun som tipser politiet, etter alt å dømme. Hennes beretning synes jeg er troverdig.
Dernest gis ordet til dommeren, som jeg ikke greier å tro helt på. Tilbaketrukket nerd som helst ikke vil fram i rampelyset, men briljerer med lindress og stråhatt på promenaden, letter på hatten når han hilser (på 2000-tallet!), mimrer om sitt ekstatiske sexliv i London flere tiår tilbake og har en eneste venn, såvidt vi får rede på: En lærer med spillegalskap som fører han helt ned i rennesteinen. Peter Malm påstår å være en framifrå menneskekjenner, takket være skjønnlitteraturen.
Og så er det Berge sjøl. Jeg tror ikke på han heller. Enten lyver han for Ine, eller han lyver for seg sjøl. Sannsynligvis begge deler. Han forbauses av vitnenes bedømmelse av hans personlighet, men nekter altså å forklare seg i retten.
Det avsluttende grepet er genialt: Kommer Berge til å ta ordet? Hva vil han i så fall si? Vil retten tro på det han sier? I motsatt fall: Hvilken konklusjon vil retten komme til hvis Berge holder seg taus?
Som så ofte før avslutter jeg altså med spørsmålstegn. Vi lesere får hver for oss bruke fantasien og velge hvor punktum skal settes. Når det gjelder terningkast, var jeg lenge innstilt på 3, men høyner til 4, hovedsakelig på grunn av den åpne slutten. Takk for samlesinga!
Hedda er 33 år. Hun bor på et loft i Oslo, som egentlig er uegnet som bopæl. Etter et oppgjør med en slags kjæreste, setter hun seg på første fly sørover, selv om hun hater å fly. Flyet må mellomlande i Sarajevo, og Hedda bestemmer seg for å ikke bli med flyet videre til Hellas. Hun får ikke med seg bagasjen, men gir blaffen. Det blir en lang og til tider stusselig tur hjemover på både tog, buss og båt. Vel framme i Oslo, blir hun teppebombet av meldinger fra en one-night-stand hun møtte på hjemveien. Det verste med det er at han skriver alt i CAPS LOCK. Hedda blir gal av det!
Så oppdager hun at det har gått galt. Hun er gravid, og det er bare en ting å gjøre. En kjapp løsning på sykehuset, men den nye abortloven er et faktum, uten at Hedda har fått med seg det, og hun må ta en tredagers - det vil si at hun må tenke seg om i tre dager, før det blir tale om abort.
Rått og ganske ungdommelig språk, med en mengde digresjoner. Boka ga meg lite, og skjønte ikke helt tegninga, dessverre.
Spent på diskusjonen i lesesirkelen til uka!
Veldig enig med deg! Synes alt ble vesentlig bedre i del 2 av boka om Peter Malm. Vet ikke om det er fordi jeg er mer inne i handlingen, eller om jeg bare liker personen Malm bedre enn Ina Wang. Synes det er masse interessante referanser til litteraturen, og jeg klarer å leve meg mye mer inn i handlingen nå, og ser for meg hvordan han ser ut. Delen om Ina Wang synes jeg var tidvis kjedelig. Nå er jeg veldig spent på siste del, om Berge! Blir dessverre ikke ferdig i dag, men er nok i mål om et par dager.
Skal prøve på det :) Glad for at jeg ble med på denne felleslesingen!
Jeg har også blitt ferdig med Berge etterhvert. Peter Malm og Nicolai Berge falt mer i smak enn Ine Wang. Jeg følte at det var mye Jan Kjærstad i Peter Malm; musikken, maten, litteraturen, dette estetiske og pedantiske som ligger over skikkelsen og omgivelsene han beveger seg i.
Jeg har så lyst til å lese alle romanene Nicolai Berge får ideer til i boken og er overbevist om at han er uskyldig. Det betyr vel at jeg må lese flere bøker at Kjærstad..Jeg har merket deler av teksten om Berge, men sliter med BookBites på iPad og finner ikke tilbake til passasjene uten å bla én og én side.
Jeg forstår boken som en kommentar til 22. juli-tragedien og hvordan pressen, rettsapparatet, politikere og vi - folket, forholdt oss til hendelsene og etterspillet. Selv nå under Korona-krisen ser vi mange av de samme mekanismene. Avisene hauser opp ting for å selge og få klikk. Politikerne forsøker å vinne velgere. Folket vil være de flinkeste i verden og iallfall bedre enn svenskene. Kanskje må det være sånn at det alltid finnes et vi og et dem - og at vi er best!
Denne boka finnes i pocketutgave, så den blir ikke så altfor dyr. Viktig å vite nå som bibliotekene er stengt. Dessuten foreligger den også som lydbok.
Nokon skal ha sagt at du bør prøve alt i livet ein gong; unntatt incest og folkedans.
Ja, det er første bok i en trilogi. Jeg har lest hele trilogien, og den anbefales absolutt, ja. Jeg er usikker på om alle bøkene er oversatt til norsk. Jeg leste den første ("Tvillingenes dagbok") på norsk, men de to neste ("The proof" og "The third lie") leste jeg på engelsk.
Overraskende og annerledes sjanger fra denne forfatteren.
Måten Levy har bygget opp denne romanen på, med repeterende hendelser nesten som speilbilder eller kaleidoskop om du vil er med på å gjøre det klar for leseren at vi har med en meget upålitelig hovedperson å gjøre. Saul klarer ikke lenger å skille mellom hva som er sant og hva som ikke er det. Hvilke av minnene er sanne og hvilke er det ikke?
Dette med at tidslinjene flyter i hverandre er med på å underbygge mine antakelser om at Saul ble ganske så hardt skadet da han ble påkjørt første gang. Kanskje deler av disse såkalte hendelsene rett og slett er noe han har drømt?
Romanen tar opp flere tema enn de jeg allerede har nevnt for i tillegg er dette en slags politisk roman siden flere av hovedhendelsene skjedde på tider hvor det skjedde store endringer i europa, murens fall i 89 og Storbrittanias utmeldelse av Eu i 2016. Nasjonalisme, overlevelse og identitet er noen av de andre temaene boken tar opp.
For en formidlingsevne den britiske Deborah Levy har og det er ikke rart at hun med sine tre siste utgivelser har blitt nominert til bookerprisen for hun har en unik måte å skrive gode historier på og mesteparten står faktisk mellom linjene så her må leseren være villig til å gjøre sin del av jobben for et best mulig utbytte av litteraturen! Anbefales!
Les gjerne hele omtalen min her.
På torget i Fjellberghavn, står ordfører, Janne Wold på talerstolen. Hun taler til så og si hele befolkningen på stedet. Da nyheten er overbrakt forsamlingen, ropes det høyt "Allahu akbar!". Ropet etterfølges av tre skudd. Polititet er innesperret, og kommer for sent til åstedet, og de får heller ikke stoppet bankranene som etterfølger skuddene på torget.
Politioverbetjent, Cecilie Hopen, får det travelt. Jakten på gjerningsmennene blir både vanskelig og farlig, og i skyggene trekkes det i trådene av Guden...
Dramatisk norsk krim, som fenger fra første side.
Ja, nettopp. Det er jo akkurat dette som gjør boka så interessant. Vi må selv lage svarene. Derfor synes jeg det er så rart at ikke flere vil være med på diskusjonene.
Ja, men er det ikke alltid slik ved alvorlige forbrytelser. Ofrene får ensidig hyllest, mens forbryteren møter en mur av forbannelse, også før dommen har falt. En slags selektiv hukommelse trer i kraft hos de som har møtt de involverte. De få indisiene som foreligger i denne saken, peker vel alle mot Berge. Det som jeg synes er rart, er at Berge ikke prøver å si noe til eget forsvar, at han ikke gir sin versjon av det som foregikk, så sant det da er riktig det han forteller i siste kapittel ( for maken til sammentreff.........)
Denne boken fungerte ikke så godt for meg. Innholdet kunne definitivt vært ekte, men noe med fortellerstemmen og språket gjorde at den falt igjennom hos meg.
Båten bærer ennå. Jeg vil avvise alarmisme. Det blir galt å forvente at Norge vil rakne over natten. Men jeg vil like sterkt advare mot at vi tilrettelegger for et samfunn få eller ingen innfødte trives i og som heller ikke er økonomisk bærekraftig. Innvandringspolitikk må ikke gjøres om til en fordummende og forenklende verdikamp. Å passe på at forutsetningene for et fortsatt trygt og godt velferdssamfunn opprettholdes, kan aldri bli uetisk og egoistisk, rasistisk og intolerant. Det er å snu opp-ned på den politiske moralen. Å kjøre et velfungerende land i grøfta kan aldri bli moralsk riktig.
Hallo, og god påske alle sammen! Vi koser oss hjemme, til tross for korona - og dagene flyr fort avgårde. Vi er på tur hver dag, og jobber også i hagen med våropprydding når været er ok. Lesing blir det (litt) lite av. Jeg holder fortsatt på med boka Historien om en anstendig familie av Rosa Ventrella. I det minste så har jeg kommet godt i gang! Den er lettlest og fenger. Jeg vil påstå at den er minst like fin å lese som Ferrante. Det er gode skildringer av livet i Bari på 80-tallet.
Jeg liker å lese krim i påsken, og har bestilt noen nye bøker som ligger og venter. Først ut blir antakeligvis Anders de la Motte sin Høstdåd. Gleder meg til den. Jeg ga hans første bok, Sensommer, terningkast 6.
Det umulige er et faktum. Norges utenriksminister, Sverre Fevang, har klar å mekle fram en fredsavtale mellom Israel og Palestina. Avtalen skal signeres på et topphemmelig møte i Sharm el Sheikh i Egypt. Problemet er bare at ikke alle ønsker denne freden. Det hele utvikler seg til et mareritt, og det viser seg at ingenting er som det i utgangspunktet virker.
Løytnant Frank Halvorsen, er sikkerhetsansvarlig for utenriksministeren. Når alt kommer til alt, er det kun Halvorsens menn som står i første rekke mot en grusom og hensynsløs fiende.
Spennende thriller, som også er meget aktuell. Godt driv.
Nå klarer jeg ikke helt å skjønne hva du mener. Jeg har bladd gjennom kapitlet om Peter Malm på nytt. Egentlig står det lite her om selve rettsforhandlingene, påfallende lite. Noen få vitner er blitt nevnt (gamle skolekamerater). Den selvopptatte dommeren forteller nesten bare om seg selv. Likevel, på tross av det Malm får høre under rettssaken og på tross av innflytelsen fra den flinke aktoren og anstrengelsen til den mindre flinke forsvareren, ser det ut til at sympatien hans går mer og mer i retning av tiltalte. Nå skal jeg lese om igjen kapitlet om Berge. Kanskje er det noe om rettssaken der som jeg har oversett.
Konservative liker føre var-prinsippet og at man evaluerer samfunnsutviklingen nøye og usentimentalt - og uten nostalgi. Nostalgi betyr nemlig at man forskjønner og fordreier fortida. Konservative lager budsjett på fakta, matematikk og de faglig beste prognoser, ikke på tro, håp og kjærlighet. Konservative tror på - som det ofte sies - et nasjonsfellesskap mellom de døde, de levende og de ennå ikke fødte.
Går litt trått for min del, men ble ferdig med delen om Ina Wang i går, og skal starte på delen om Peter Malm nå. Som det ble påpekt tidligere her inne, synes også jeg det er litt "tungt" å lese ei bok med så få kapitler og lite med avsnitt. Leser vesentlig raskere når det er korte kapittel. Nå føler jeg at jeg må ha godt med tid for å lese, og det gjør også noe med motivasjonen å ikke kunne fullføre et kapittel på en leseøkt. Når det er sagt, så synes jeg det tok seg opp veldig på slutten i historien til Ina Wang, så jeg håper dette gjør at det går litt raskere videre :)