Bokelskere.no

Sanna går siste året på ungdomsskolen, men hun kan ikke bare konsentrere seg om skolearbeid og venner. Etter at moren døde, har faren forsvunnet inn i sin egen verden. Han står sjelden opp, lager ikke mat, vasker ikke. Alt faller på Sanna. I tillegg har bestevenninnen skiftet henne ut med skolens vakreste jente. Så starter Yousef i klassen. Han er den fineste Sanna har sett, og det virker som at han ser henne også.
Ungdomsbok om omsorgssvikt. Fengende, rørende, og interessant.

Kåringen av "tiårets beste norske roman" på BOK365 er lite kjent, tror jeg. Hver gang jeg er inne for å sjekke stoda, må jeg leite meg fram til saken. For ca. ei uke siden finleste jeg innledningen, og fant ut at man kan stemme flere ganger: 1 gang per dag per enhet, mener jeg det sto. Jeg regner med at jeg er en "enhet" i denne sammenhengen og har derfor stemt på favorittboka mi fire ganger nå (uten at den har rykket framover i køen). Vi kan altså stemme hver dag t.o.m. 31. mai, da juryens preferanser og lesernes skal slås sammen og vektes 50/50. Litt klønete opplegg, eller?

Så gøy! :) Jeg ramlet over den via jobb som vikarlærer i engelsk. Da leste vi kun et utdrag, men det var såpass gode diskusjoner rundt det vi leste, at jeg endte opp med å låne boka på biblioteket for å få lest hele. Håper du også liker den! :)

Dette er en roman, basert på livet til maleren Anders Svarstad, som i noen år var gift med Sigrid Undset og hadde tre barn med henne.

Mens jeg leste, tenkte jeg stadig: Ville jeg ha funnet dette interessant hvis det hadde vært en roman om en fiktiv maler og hans kunstneriske ambisjoner? Jeg tror ikke det. Tidvis følte jeg meg som en (ufrivillig) kikker - her blir det utlevert detaljer om ekteskapelige relasjoner, omsorg/neglisjering av syke barn, intriger i kunstnerkretser, navngitte "konkurrenter" og støttespillere som blir svikere. Det mest interessant syntes jeg var Svarstads utrettelige eksperimentering for å finne den riktige rødfargen eller andre "riktige" farger i malerarbeidene sine, men det ble for mye av slike beskrivelser.

Hadde ikke dette handlet om to av våre store kulturpersonligheter, tror jeg ikke jeg ville ha vurdert å lese boka. Jeg vet egentlig ikke hva jeg hadde ventet meg, men iallfall en litt mindre dyptgripende historie uten alle de pikante detaljene.

Les gjerne boka og gi meg litt motbør hvis jeg har vært for negativ her!

Femte bok om familien Winther i Trondheim.
Enkefru Mathilde Skjønberg får livet snudd på hodet da Anna Adolfsen banker på døren hennes. Hun påstår at hun er enkefruens grandniese, men det må flere bevis til før Tilda er overbevist.
Ellinor planlegger giftemål med Juul Hagen, noe som får barnepiken, Karen, til å miste nattesøvnen. Hun er overbevist om at hun har sett Ellinors avdøde mann, Christian Winther, i levende live. Karen vet ikke sine arme råd, og aner ikke hvem hun kan betro seg til, men så kommer Fredrik Winther hjem fra Kristiania, og Karen bestemmer seg for å fortelle ham sannheten.
Enkel og grei underholdning og godt driv, selv om det hele er noe forutsigbart.

Jeg leste boka på e-bok og kom i mål på søndag. Jeg likte boka godt, og synes det er veldig fint å lære andre kulturer å kjenne via litteraturen. I tillegg har indianere alltid fascinert meg. Hadde kanskje fått et ryddigere inntrykk av boka om jeg hadde lest den som fysisk bok, men når det er sagt, ville jeg nok uansett slitt med det samme: et for stort persongalleri. Med en så dramatisk avslutning på boka, og så mange skjebner vi får innblikk i, hadde jeg foretrukket færre personer man kunne fått mer kjennskap til. Jeg synes det var krevende å holde oversikt, og selv om BookBites lett lar meg hoppe tilbake til start for å lese meg opp på persongalleriet, så ble det til at jeg ikke orket å sjekke dette flere ganger. Mitt ønske hadde altså vært enten færre personer, eller rett og slett flere sider, slik at jeg hadde blitt mer engasjert i personene. For øvrig kan jeg anbefale boka «The absolutely true diary of a part-time indian» av Sherman Alexie, som gir et godt innblikk i hvordan det er å leve mellom to kulturer, og ikke føle seg hel hverken her eller der. Sherman Alexie ble jo også nevnt blant dem som hadde bistått Orange med sin roman.

Takk til den av dere som nominerte «Powwow». Denne hadde jeg nok ikke fanget opp ellers.

Ja, Jomsviking-serien til Bull-Hansen er særdeles god.

En gutt blir født i Praha i 1960. Jordmoren husker øynene hans spesielt godt. Allerede som nyfødt festet han blikket i henne. Øynene var isblå. Da Tsjekkoslovakia ble invadert åtte år senere, blir gutten foreldreløs, uten at det ser ut til å påvirke ham i nevneverdig grad...
Høsten 2017 blir en norsk student drept i Amsterdam. Bogart Bull blir satt på saken, og flyr direkte fra Oslo. Drapsvåpenet er en boltpistol. Den tidligere omtalte gutten fra Praha, befinner seg også i Nederlands hovedstad, og han skal utøve sin makabre "kunst" før han forlater landet, og Europa for godt.
Tredje bok om Bogart Bull, er en skikkelig sidevender, med intrikat plot. Den beste til nå. Anbefales!

Jeg har ikke lest boka, og tenker heller ikke å gjøre det, spesielt ikke etter din omtale. De tre første bøkene fra Hebridene syntes jeg var gode, - kanskje mest på grunn av miljø- og kulturbeskrivelser fra et område jeg hadde lite kjennskap til (?). Så kom Coffin Road, som ble litt for anmassende etter min smak, og nå sist har jeg slitt meg gjennom en langdryg beretning fra ei "øde øy" utenfor Canada, med parallellhistorie fra fortidig tilværelse på ei øy i Hebridene. Søkt plott og unødvendig detaljerte fortidsminner. Jeg tenker at Peter May begynner å gå tom for gode ideer.

Kunne man forby økning av økning av kriminaliteten? Den rette diktator kunne kanskje forby forbying av kriminalitet, urettferdighet og generell elendighet...?

Akkurat ferdig med "Galgedans" av Tor-Håkon Gabriel Håvardsen. Nå leser jeg "Danehæren" av Bjørn Andreas Bull-Hansen; det er bok nummer tre i serien hans.

Skremmende!

"I USA har de prøvd å forby disse i noen stater, (...)"

De burde forby kriminalitet med det samme :)

Jo. du har rett. Personene møtes på sykehus. Men i hvilken forfatning? Jeg har ikke helt oversikt, men noen av dem var vel alvorlig såret og ville kanskje ikke overleve.
Jeg vil avslutningsvis dvele litt ved skytingen på powwowen. Det var jo overhodet ikke planlagt at det skulle gå som det gikk. Planen var vel å true litt med pistolene for å rane til seg litt penger. Og pistolene var i utgangspunktet ikke ordentlige, bare printete 3D plastpistoler. (Stemmer dette med virkeligheten? Er det fullt mulig å printe ut et skytbart våpen?) Og alle disse skuddene ? De store ungene med pistolene gikk jo helt beserk, og det var neppe ondskap som drev dem.

Jeg er med :) Jeg fant den ikke på biblioteket, så det ser ut til at den må kjøpes. Blir spennende.

Som lydbok må Powwow ha vært litt av en utfordring! Jeg tror ikke jeg kunne klart meg uten å kunne bla fram og tilbake for å få klarhet i persongalleriet - og de kompliserte relasjonene mellom en del av dem vi møter gjennom fortellingen.

Men midt i "den totale selvødeleggelsen" ser vi vel et håp? De åtte personene som kommer seg unna og møtes ved sykehuset har slektsbånd på kryss og tvers: Her har vi to søstre, ei bestemor med tre barnebarn, mor og datter, far og datter, far og sønn, søster og bror. Hvordan det går med dem seinere, får vi ikke vite. Men forfatteren har iallfall åpnet for en mulighet midt i alt det håpløse.

Jordmoren, Tante, er hovedpersonen i boken. Hun er både fantastisk og fanatisk, engel og djevel. I flere tiår tok hun imot tusenvis av barn, men da ettbarnspolitikken ble iverksatt, var hun nådeløs. Ulovlig gravide ble forfulgt, og fostre ble lovlig abortert.
Utrolig fascinerende historie om ritualer, overtro, sult, elendighet, kjærlighet, familiebånd og politikk. Forfatteren skriver saftig, levende, og humoristisk.

Han fikk Nobelprisen i 2012.

Min umiddelbare reaksjon på denne boka var at sammenhengen ble svært uoversiktlig Gang på gang startet jeg på boka, og gang på gang mistet jeg etter hvert tråden. Nå skal det sies at jeg bare har lydbokutgaven å holde meg til, og da blir det for komplisert å bla tilbake og sjekke tidligere opplysninger om de enkelte personene. Det som forstyrret var de stadige hoppene fra den enes historie til den andres, og ikke bare var det mange personer, men flere av dem hadde i tillegg relativt likelydende navn som begynte på O.
Etter hvert fikk jeg jo mer tak på det hele, og da slutten nærmet seg var innlevelsen på topp. En utrolig tragisk utgang, der indianerne nærmest dreper og utsletter hverandre. Gjennom mange hundre år har de lidd etter at de ble fordrevet av de europeiske kolonistene. Og hva er blitt resultatet? De fleste vi hører om her, var henfalne til alkohol og/eller narkotika Familier var splittet eller hjemmet var preget av vold. Mange av dem hadde totalt mistet kunnskapen om eget opphav. Powwowen skulle være et samlingspunkt for dem, være et møtested som skulle bidra till økt bevissthet og stolthet over eget opphav, men så blir den isteden skueplassen for den totale selvødeleggelsen.

Den beste av de tre første bøkene synes jeg. I denne boka får Elling og Kjell Bjarne prøve seg alene i en kommunal leilighet, godt oppfulgt av Frank. Kjell Bjarne møter Reidun Nordsletten og Elling møter Alfonso Jørgensen og de fire drar på hytta til Alfonso etter at Kjell Bjarne har fiksa den gamle bilen til Alfonso. Noen år siden jeg sist så filmene nå, så et hyggelig gjensyn og artige øyeblikk å humre over....